Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner

Sivert Høyem - kan du den om Marily Monroe og potetsekken?

Sivert Høyem har vært en institusjon i norsk musikkliv i snart tretti år. Første gang jeg så ham live var med Abbey’s Adoption, kanskje på Elm Street, kanskje et annet sted, og siden har det blitt mange konserter med Madrugada. Jeg tror aldri jeg har opplevd at han har hatt en «dårlig dag på jobben».


Sivert Høyem / Øyafestivalen / 10.08.24


Konserten på Øyafestivalen er nok den proffeste jeg har sett med ham. Dekor, lys, sceneshow, alt var helt perfekt, men stjerna er jo Høyem. Hans låter, hans tekster, hans stemme.

Marilyn Monroe ikledte seg en gang en potetsekk. Hvorvidt det var fordi en journalist kalte henne vulgær og billig og at hun hadde sett bedre ut skjult i en potetsekk, eller om det var en journalist som sa at hun var så blendende vakker at hun hadde til og med sett bra ut i nevnte sekk, er litt usikkert. Uansett forhistorien har det blitt en klassisk billedserie.

Høyem er litt som Monroe og potetsekken. Jeg mistenker at om han hadde blitt gitt en sur, ustembar gitar, og bedt om å holde konsert med sprengte høyttalere og altså ustembar gitar, hadde det fortsatt hørtes bra ut.

Tre ganger de siste tre årene, har det blitt. Jeg måtte ta en liten opptelling: Madrugada på Operataket (OBOS-festival) i 2022, Tons of Rock i fjor, og Øya i år.

En konsert med Sivert er litt som å komme hjem, det er trygt og raust og behagelig og fantastisk vakkert. Og teltet var stappfullt av folk som nok tenkte akkurat det samme som meg.

Så rått, så sårt, så ekte, så intenst. Jeg er så glad vi har et slikt unikum i Norge.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Sivert Høyem – fortsatt like suveren

(19.02.25) Hvorfor blir det ikke mer «styr» når Sivert Høyem nå gir ut enda et eminent album?


Das Body tåler å komme frem i lyset

(15.08.24) «Vi er vant til mindre og mørke klubber, så kom litt nærmere!»


Pulp gav alt - og det var nesten nok

(13.08.24) Pulp - som ifølge Wikipedia betyr «råstoff eller halvfabrikata med massekonsistens» - høres ikke så veldig lovende ut på papiret. Men kunne mannen det litt «cocky» navnet Jarvis Cocker med band, levere varene? Både ja og nei er svaret.


IDLES - som ville dyr på Sirkus

(13.08.24) Med tunge skyts avsluttet britiske Idles Øyafestivalen og Sirkus-scene, med et tydelig bevis på at bandet er en av rockens absolutt ypperste aktører.


Sirkus Cezinando tilbake i byen

(13.08.24) Onsdag kveld var Øya delt i to. Den ene «godt voksne»-delen, fikk med seg Pulp oppe ved den store Amfiscenen, mens «den yngre»-delen, rundt 7000 av dem, var presset sammen i et fullstappet telt i Teltet-scenen – som også ga ly for øsende, pøsende regn.


André 3000: Keiserens nye klær!

(12.08.24) But I respect the hustle …


Louien - gjerne enda mer intimt

(12.08.24) Dette funka på alle fronter. Louin fikk til og med frem sola!


Veronica Maggio - the girl next door

(12.08.24) Lørdagen på Øya kunne ikke fått en bedre åpning enn Veronica Maggio.


Til topps i riggen med Rosa Faenskap

(12.08.24) Festivaler bør være en miks av band man aldri har hørt om og band man kjenner (godt). For min del var det få artister jeg egentlig kjente noe særlig godt til, men jeg bare måtte inn på lørdagen for å se Rosa Faenskap. Jeg har faktisk gledet meg skikkelig til den konserten, helt siden jeg fant ut at de skulle spille!


Polly gives a cracker

(09.08.24) Polly Jean Harvey med band ga en fantastisk konsertopplevelse på Øya som vi sent vil glemme. Denne konserten hadde nemlig det aller meste en kan forvente og håpe på.


The Kills tok ladegrep … etterhvert

(09.08.24) Pop-punkerne hadde nok ikke til hensikt å verken drepe stemningen eller skyte med rødfis, men det tok tid før stemningen meldte sin ankomst.


Hilma Nikolaisen - Kim Gordon-kult

(08.08.24) Sonic Youth, tenker jeg, når Hilma Nikolaisen kommer ut på scenen. Det er noe veldig Kim Gordonsk over henne, der hun står med solbriller og en enkel klipp og enkle klær og gitaren. Litt klassisk, veldig mystisk.


Sivert Høyem – en maktdemonstrasjon

(24.01.24) Har du behov for å finne roen? Søk deg i retning Sivert Høyem.


Sivert Høyem på tur med nytt album

(02.10.23) Sivert Høyem er klar med nytt solo-album. "On An Island" kommer 26. januar, med påfølgende turné landet rundt.


Sivert Høyem smører øregangene

(17.02.21) Mannen som er ute av stand til å gjøre noe galt.


Sivert Høyem slipper EP 12. februar

(06.01.21) Sivert Høyem byr på fem nye låter, og vi har fått tilgang til «singelen». Om han noen gang har presentert en låt som kan kalles gjennomført vakker, så snakker vi om «Devotional».


Sivert Høyem på solo-turné

(29.09.20) Sivert Høyem legger ut på sin første soloturné på åtte år. I bagasjen har han til og med et par nye låter.


Bildespesial: Sivert Høyem på Sentrum Scene

(29.11.09) Sivert Høyem spilte for to fulle hus på Sentrum Scene denne uken. Gjennom høsten har han fått solid fotfeste som soloartist. PULS har selvsagt bildene.


Sivert Høyem: Moon Landing

(03.10.09) Det er på mange måter nå det begynner for Sivert Høyems alenetilværelse, og "Moon Landing" er en passe arrogant og selvsikker måte å gjøre det på.


Hovefestivalen slipper flere navn

(25.01.07) Toffen og resten av gjengen i Hovefestivalen ligger ikke på latsiden, og presenterte i dag 5 nye artister som er klare for sommerens festival. Og her burde det være noe for enhver smak.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.