Das Body tåler å komme frem i lyset

«Vi er vant til mindre og mørke klubber, så kom litt nærmere!»

---

Das Body / Øyafestivalen / 10.08.24

Av Jon Ilseng // 15.08.24

---

Det er ikke så trangt, og det er definitivt ikke mørkt der vi står på Vindfruen-scenen kl 15.05 siste dag av Øya 2024 og venter på det norske elektropopbandet Das Body. Første band på scenen siste dag er et sterkt kvalitetsstempel. Jeg var faktisk overrasket over at det var Das Body som åpnet ballet på Vindfruen. Er de virkelig så bra, dette Oslo-bandet? Ja, da!

Det er vokalist Ellie Linden som ber oss komme nærmere. Et fint grep for bakfulle og småtrøtte festivaldeltagere. Det gjelder å ta ansvar for eget show og stå ut av mengden. Det gjør definitivt Linden, som både ser og høres ut som en blivende popstjerne. Eller, faktisk tar jeg meg i å tenke på hvor normal hun høres ut. Hun er en sånn du kunne sitte og snakket om livet med på byen, bare at hun ser så kul ut at du ikke hadde turt å gå bort.

«70 % av denne sangen er tekstlinjen 'Love don’t shine on me'. Omtrent som kjærlighetslivet mitt med andre ord», smeller det fra Linden idet hun introduserer «koret sitt» som hun kaller dem, åtte-ish musikere på trekkspill! Sa noen elektropop!

Ja da, «she had me at hello», som det heter! Hva så med musikken? Den fremstår ikke så veldig elektro som på skive, denne popen Das Body spiller her ute i friluft på Tøyen. Kanskje blir det annerledes i en svett, trang klubb en sen kveld. Her ute blant fugler og duggfriskt gress, siste dag av en omfattende festival, blir man bare sugd inn i alt som er bra uten å stå fast i disse sjangerne. Og sånn er det gjerne med god pop. Funker det, så kan de gjerne spille på … ja … trekkspill for all I care. Det er riktignok ganske tydelige synther i lydbildet, men først og fremst er dette musikk med fine låter, som den nydelige «Scared», der Linden proklamerer: «let me feel a little scared». Sukk.

Det er godt å befinne seg i Das Body sitt musikalske rike, der de tar oss trygt gjennom sin tilmålte ettermiddagstime på en svært imponerende måte. Her og der stikker det litt rebelske frem, som når Linden tar frem megafonen og byr på atter et nytt og litt råere vokaluttrykk. Man får lyst til å danse med og gi hverandre en klem. Vi gjør begge deler.

Konserten tas helt ned på slutten. Alle ledninger trekkes ut og de avslutter med en helt akustisk låt, akkompagnert av trekkspillene. Ja da, Das Body, dette satt rett i kroppen. Ut og erobre verden nå!

---

Del på Facebook | Del på Bluesky