Rosa Faenskap og den sinte piken Hilja
«Dette bandet bare må du høre på!» sa ex-platepusheren. Vi møttes på Mistra på Gamla og mimret over hvor kåbbåj musikkbransjen var på 90-tallet. «De er helt rå! Du kommer til å digge det!»
Da får man nesten sjekke det ut, da. Pene harmonier, pønk og svartmetall. «De bytter ut likmaling og svettelukt med eyeliner og regnbuer», skrev Reidar Engesbak i Blikk, før han avslutter med «Bandet ble til en fuktig natt i 2021 da gitarist Emil og bassist Håvard fant trommis Anders drita full og sovende i et søppelspann, samtidig som han perfekt balanserte en pølse i hver hånd.»
Finnes knapt noe mer pønk enn det.
I skivesamlinga mi er det lite pønk. Jeg rådigga So Much Hate og resten av Blitzbanda på 90-tallet, men de har falt litt ut av spillelista siden dengang. Jeg har et litt ambivalent forhold til svartmetall også – jeg foretrekker musikk der jeg faktisk forstår hva vokalisten synger. Eller, at jeg rent teoretisk skal kunne oppfatte det (jeg er som kjent ikke nødvendigvis veldig god på norske dialekter og har begrensa med utenlandske språk i repertoiret). Rosa Faenskap er snille i så måte.
Ikke bare hører jeg og oppfatter tekstene krystallklart, men de er rimelig velskrevne også. Budskapet er krystallklart.
"En illusjon // av frie tøyler // En illusjon // av nøytralitet // Stuerent hat // Blir støttet med rikdom // Mens ønsket om trygghet // Blir kalt radikalt".
Litt usikker på svartmetallbiten til Rosa Faenskap, altså, men jeg er ikke spesielt god på genre heller. Black gaze? Shoegaze? Aldri hørt om. For meg er dette litt mer melodisk hardcore. Veldig melodisk. Veldig hardcore. Og veldig, veldig bra.
Skiva er preget av gode tekster. Viktige tekster. Emil Vestre (gitar), Håvard Solli (bass/vokal) og Anders Jansvik (trommer) hadde spilt to konserter og gitt ut ei låt før de ble invitert til å spille på Øyafestivalen 2023. Dog har de lagt ut en del snutter på IG-kontoen sin der, men jeg tror kanskje jeg hadde booka dem dit også etter å ha hørt «Aldri». Musikken deres er gjennomført, spennende og dyktig laget. Ikke minst er det veldig variert musikalsk.
"Er jeg er enda her // i mørkets kalde trygghet? //Steg jeg ikke ut // med stolthet og med ære? // Kanskje satt jeg alltid fast // Kanskje sank jeg gradvis inn // Tilbake til mitt lille skur // Tilbake til min store frykt
Vil verden hate meg // om skuret raser ned // Så sjelen trosser legemet, // og alt de ble fortalt // Vil du enda elske meg // Om jeg blir til meg selv?"
I en verden der «likhet og likeverd» fortsatt er rimelig teoretiske rettigheter for mange, er jeg veldig glad for at det finnes artister som Rosa Faenskap og den sinte piken Hilja. Dere trengs. Dere er viktige!
Og jo mer jeg hører på skiva, jo bedre synes jeg den blir. Dessuten øker jeg volumet for hver gjennomlytting (det var ganske lavt på første runden). Rosa Faenskap har heldigvis noen konserter planlagt fremover, så får jeg dem kanskje med meg live også, for denne energien har jeg lyst til å oppleve på scena!
Del på Facebook | Del på Bluesky