Jarle H. Moe Jarle H. Moe Jarle H. Moe Jarle H. Moe Jarle H. Moe Jarle H. Moe Jarle H. Moe

Hardtslående utblåsning: Fontaines D.C. i Bergen

Et band fra Dublin satt stemningen for årets Bergenfest. Meget vellykket!


Fontaines D.C. / Bergenfest, Bergenhus festning / 12.06.24


Så var sommeren her igjen. Alt klart for noen herlige dager på Bergenhus festning og Bergenfest.

Allerede første dag av festivalen er det flere godbiter på programmet. En av disse er det irske post-punk bandet Fontaines D.C. Med sine røtter i Dublin har de sakte, men sikkert opparbeidet seg en stor tilhengerskare, noen av disse var også å finne foran scenen i kveld.

Kveldens konsert var den første på en lengre turné som skal innom flere store festivaler, før de avslutter med to konserter på hjemmebane i Dublin i desember.

Akkurat passe henslengt inntar bandet scenen. Solbrillene er på plass og de ser akkurat så passe interessert ut som de bare må gjøre. Så går de i gang, og man blir nesten blåst bakover. Et herlig driv med en vegg av lyd trykkes utover folkemassen. En energiutblåsning man må ta inn enten man vil eller ikke.

De spiller høyt, og selv om det ikke alltid henger helt sammen til å begynne fungerer det meget bra. Og det blir bare bedre utover i konserten. Kraftfullt, med storslagen melankoli - og det som leveres føles ekte.

Låtmaterialet er hentet fra hele katalogen, i tillegg til et par smakebiter fra det kommende albumet «Romance». Låtene leveres i råe versjoner, det dras godt på med mye gitarer og et saftig komp i ryggen, mens Grian Chatten spytter ut vokalen der han valser selvsikkert rundt på scenen.

Det jobbes for å gi publikum en oppvåkning, men det er lite kommunikasjon med publikum, kun et lite «Thank You» eller to. De lar i stedet musikken snakke i kveld. Bare tidvis klarte de å få med seg publikum, noen armer i været og jubel når de dro på med «Jackie Down The Line» og «A Hero’s Death». Får litt Britpop-vibber blandet med et snev av Madchester anno 1990 når de kjører på med «I Love You» og «Boys In The Better Land».

Bandet leverte en forrykende konsert, og mange fikk nok øynene opp for denne irske gjengen. De er kompromissløse og gjør det de kan best. Når det endelig sitter, låter det flott.

Det hele avsluttes med en heseblesende versjon av «Starbuster». Og plutselig var det hele over. Man står igjen med summing i ørene og et bredt smil i kveldssolen.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Bildespesial: Fontaines D.C. i Spektrum

(07.11.26) Vi opplevde dessverre litt kluss i vekslinga da Fontaines D.C. spilte i Oslo Spektrum. Men vår fotograf Per-Otto Oppi Christiansen var på alerten, og her kan du gjenoppleve, eller se, bildene fra kvelden.


Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.


Følsom postpunk og en smak av den nye gubberocken ?

(11.08.25) Irene i Fontaines D.C. leverte en konsert på Sirkus fredag kveld som mange trakk frem som et festivalhøydepunkt og Queens of The Stone Age fungerte høvelig greit som siste artist på Amfiet. Kreftkurerte Josh Homme var i strålende humør, men det var langt fra trangt blant publikum på storscenen da bandet som avlyste i fjor endelig var på plass.


Fontaines D.C. post post-punken

(27.08.24) Bandet har lagt post-punken bak seg og stormer videre mot nye høyder.


Energisk soul fra St. Paul And The Broken Bones

(16.06.24) Det har aldri vært feil med en dose soul, selv på en tidlig ettermiddag. Alabama-bandet St. Paul And The Broken Bones står klar for å gi oss en oppvisning som skal vise seg å være nærmest perfekt.


PJ Harvey - episk, hypnotiserende

(14.06.24) En unik musikalsk opplevelse som sitter dypt i sjelen lenge etter at man har forlatt festivalen.


Delila Paz eier Bergenfest-scenen

(14.06.24) The Last Internationale har vært i Bergen mange ganger tidligere, også på Bergenfest. I år har de inntatt hovedscenen, noe som absolutt føles riktig.


Slomosa - høyt og herlig!

(14.06.24) Endelig er Slomosa klar for en jobb på hjemmebane igjen. De har fått æren av å åpne andre dag av Bergenfest, en dag med mye musikalsk tyngde på plakaten.


Fontaines D.C. – med indie-flagget til topps

(27.04.22) Et av de store høydepunktene i dagens indie-rock kommer fra Dublin, og medlemmene var ikke påtenkt da byens aller største rocke-stjerner slo gjennom.


Et lite mesterverk fra Fontaines D.C.

(05.08.20) Det er dystert, men likevel herlig oppkvikkende. Dublin-gjengen feier gulvet med de fleste på sin andre fullengder.


Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.