Foto: Jarle H. Moe Foto: Jarle H. Moe Foto: Jarle H. Moe Foto: Jarle H. Moe Foto: Jarle H. Moe Foto: Jarle H. Moe Foto: Jarle H. Moe

Energisk soul fra St. Paul And The Broken Bones

Det har aldri vært feil med en dose soul, selv på en tidlig ettermiddag. Alabama-bandet St. Paul And The Broken Bones står klar for å gi oss en oppvisning som skal vise seg å være nærmest perfekt.


St. Paul And The Broken Bones / Bergenfest, Bergenhus festning / 14.06.24


Paul Janeway har et 7-manns sterkt orkester i ryggen, selvsagt med full blåserekke. Men det er Paul som eier scenen.

De drar i gang med “Don’t Mean A Thing”, og her er det bare å holde seg fast. Det trykkes på fra første tone som fyker ut av blåserne. Skikkelig soulvokal med et voldsomt spenn fra mørkt til farlig høyt på skalaen, låter akkurat såpass nedpå at det funker, sløyt og funky.

Og menes Janeway smådanser over scenen til rytmene stiger stemningen foran scenen. “Flow With It” er røffere, ikke så smooth i kantene, men du verden som den sitter. Blåserne har et herlig driv. Det er ingen tvil om at disse karene har tatt i et instrument før. Dette funker så til de grader. Man kan nesten se for seg en mørk klubb med damp dryppende fra taket.

Janeway draperer seg i en enormt fet sølvkappe og nå tar det virkelig fyr. Det låter så heftig og sløyt at man blir stående å måpe. Totalt sjelsettende fremføringer av låtene.

Janeway synger med hele seg og kjører på med alle sanser og følelser. Mannen virker klinkende gal der han farer rundt på scenen. I det ene øyeblikket virker det som han skal bryte ut i gråt og fortvilelse, for i neste øyeblikk å forsvinne under trommeplattingen. Krypende frem med kappen over hodet, sko og vannflasker fyker veggimellom. Hele tiden mens bandet kjører med heftige rytmer.

Av og til er det rett og slett en fornøyelse å bli så ekstremt overrasket. Man trenger å bli blåst over ende, og det er nettopp det St. Paul And The Broken Bones gjør. De gir oss en oppvisning ut av en annen verden. Publikum storkoser seg foran scenen, og bare tar i mot og tar i mot.

“Call Me” avslutter festen, og nå tar de det helt ut. Janeway farer rundt på scenen, vrenger sjelen og gir alt til siste strofe.

St. Paul And the Broken Bones er et band man skal oppleve live på. En vitamininnsprøytning for sjel og sinn. De kjører på så til de grader, og man står igjen med et stort smil og kjenner det kribler i hele kroppen.


Del på Facebook | Del på Bluesky

PJ Harvey - episk, hypnotiserende

(14.06.24) En unik musikalsk opplevelse som sitter dypt i sjelen lenge etter at man har forlatt festivalen.


Delila Paz eier Bergenfest-scenen

(14.06.24) The Last Internationale har vært i Bergen mange ganger tidligere, også på Bergenfest. I år har de inntatt hovedscenen, noe som absolutt føles riktig.


Slomosa - høyt og herlig!

(14.06.24) Endelig er Slomosa klar for en jobb på hjemmebane igjen. De har fått æren av å åpne andre dag av Bergenfest, en dag med mye musikalsk tyngde på plakaten.


Hardtslående utblåsning: Fontaines D.C. i Bergen

(13.06.24) Et band fra Dublin satt stemningen for årets Bergenfest. Meget vellykket!


We are The Goon Squad ... og som de kom!

(11.01.26) Årets første konsert for min del, og standard er satt. En feiring av David Bowie. Jeg håper at det blir på Rockefeller neste år!


Eventyrlig morsomt om The Beatles i Norge!

(09.01.26) Vil du ha ei coffee table-bok om The Beatles? Ei bok alle som har noen år på baken bare MÅ begynne å bla i? Sigbjørn Stabursvik kommer deg til unnsetning.


En basalt fundamentert suksess

(07.01.26) Poesi, tilsatt musikk. Det er vel strengt tatt oppskriften på all populærmusikk? Steinar Raknes og Lars Saabye Christensen gjør dette til en ganske annen kunstform.


Staxrud Allstars fyrte av nyttårsraketten

(04.01.26) Ingen hadde det så moro som musikerne selv, og aller mest Eivind Staxrud, når musikeren fra Ås inviterte til AC/DC med noe attåt. Det som skilte denne konserten fra andre cover- og tributeband var det vanvittige stjernelaget på scenen, og at enkelte hadde direkte relasjoner til låtene.


Våre anmelderes 10 på Topp 2025

(31.12.25) PULS-toppen 2025? Selvfølgelig har vi ikke greid å samle oss. Men vi finner faktisk to album på tre forskjellige lister - Alan Sparhawks "Alan Sparhawk with Trampled by Turtles", Swans' "Birthing" og Seigmens "Dissonans".


Rund gjerne året av med Richard Ashcroft

(30.12.25) En av indie-popens store melankolikere, ikke minst en melodisnekker av rang. I forkant av jula slenger Richard Ashcroft et riktig så kosete album inn under treet.