Foto: Jarle H. Moe Foto: Jarle H. Moe Foto: Jarle H. Moe Foto: Jarle H. Moe Foto: Jarle H. Moe Foto: Jarle H. Moe Foto: Jarle H. Moe

Energisk soul fra St. Paul And The Broken Bones

Det har aldri vært feil med en dose soul, selv på en tidlig ettermiddag. Alabama-bandet St. Paul And The Broken Bones står klar for å gi oss en oppvisning som skal vise seg å være nærmest perfekt.


St. Paul And The Broken Bones / Bergenfest, Bergenhus festning / 14.06.24


Paul Janeway har et 7-manns sterkt orkester i ryggen, selvsagt med full blåserekke. Men det er Paul som eier scenen.

De drar i gang med “Don’t Mean A Thing”, og her er det bare å holde seg fast. Det trykkes på fra første tone som fyker ut av blåserne. Skikkelig soulvokal med et voldsomt spenn fra mørkt til farlig høyt på skalaen, låter akkurat såpass nedpå at det funker, sløyt og funky.

Og menes Janeway smådanser over scenen til rytmene stiger stemningen foran scenen. “Flow With It” er røffere, ikke så smooth i kantene, men du verden som den sitter. Blåserne har et herlig driv. Det er ingen tvil om at disse karene har tatt i et instrument før. Dette funker så til de grader. Man kan nesten se for seg en mørk klubb med damp dryppende fra taket.

Janeway draperer seg i en enormt fet sølvkappe og nå tar det virkelig fyr. Det låter så heftig og sløyt at man blir stående å måpe. Totalt sjelsettende fremføringer av låtene.

Janeway synger med hele seg og kjører på med alle sanser og følelser. Mannen virker klinkende gal der han farer rundt på scenen. I det ene øyeblikket virker det som han skal bryte ut i gråt og fortvilelse, for i neste øyeblikk å forsvinne under trommeplattingen. Krypende frem med kappen over hodet, sko og vannflasker fyker veggimellom. Hele tiden mens bandet kjører med heftige rytmer.

Av og til er det rett og slett en fornøyelse å bli så ekstremt overrasket. Man trenger å bli blåst over ende, og det er nettopp det St. Paul And The Broken Bones gjør. De gir oss en oppvisning ut av en annen verden. Publikum storkoser seg foran scenen, og bare tar i mot og tar i mot.

“Call Me” avslutter festen, og nå tar de det helt ut. Janeway farer rundt på scenen, vrenger sjelen og gir alt til siste strofe.

St. Paul And the Broken Bones er et band man skal oppleve live på. En vitamininnsprøytning for sjel og sinn. De kjører på så til de grader, og man står igjen med et stort smil og kjenner det kribler i hele kroppen.


Del på Facebook | Del på Bluesky

PJ Harvey - episk, hypnotiserende

(14.06.24) En unik musikalsk opplevelse som sitter dypt i sjelen lenge etter at man har forlatt festivalen.


Delila Paz eier Bergenfest-scenen

(14.06.24) The Last Internationale har vært i Bergen mange ganger tidligere, også på Bergenfest. I år har de inntatt hovedscenen, noe som absolutt føles riktig.


Slomosa - høyt og herlig!

(14.06.24) Endelig er Slomosa klar for en jobb på hjemmebane igjen. De har fått æren av å åpne andre dag av Bergenfest, en dag med mye musikalsk tyngde på plakaten.


Hardtslående utblåsning: Fontaines D.C. i Bergen

(13.06.24) Et band fra Dublin satt stemningen for årets Bergenfest. Meget vellykket!


Altfor flink, men heldigvis også funky!

(04.04.26) Thundercat? Joda, han er helt rå. Men han er også en del av den typen musikere som kan spille så avansert at det nesten blir ... slitsomt. Du vet, den «se hva jeg kan»-greia som ofte glemmer at noen faktisk skal høre på.


Åpen øving med Neubauten

(03.04.26) 25. april 2025 kom beskjeden mange fryktet: Alexander Hacke trakk seg fra Einsturzende Neubauten. For mange uoverkommelige uenigheter på personlige og profesjonelle nivåer, skrev han selv om årsaken. Hacke har tross alt vært bandets musikalske leder i flere tiår, hvordan skulle dette gå?


Fin dokumentar om Red Hot Chili Peppers

(02.04.26) En glødende, men sår dokumentar om Red Hot Chili Peppers' fødsel. "The Rise of the Red Hot Chili Peppers: Our Brother, Hillel" gir et intenst og levende innblikk i hvordan et av rockens mest særpregede band oppsto.


Raye sprenger glasstaket

(01.04.26) Om Rosalia var en overraskende opptur i fjor, er Raye årets Space-X-modell. Dette er nesten ubegripelig bra.


Bliss Quintet imponerer

(30.03.26) De er i ferd med å spille seg inn i elitedivisjonen. Bliss Quintet er ute med sitt fjerde album.


Brukspoeten Stalsberg

(29.03.26) Jeg veit om noen som ikke vil kalle dette kunst – ja, jeg tror jeg kjenner noen som mener denne samlinga tekster ikke en gang kan kalles poesi/lyrikk/dikt. Men det går ei klar linje fra Jan Erik Vold til Tom Stalsberg. Moderne, folkelige diktere, som gjerne har det med å falle på folkets lepper.