Et lite mesterverk fra Fontaines D.C.
Det er dystert, men likevel herlig oppkvikkende. Dublin-gjengen feier gulvet med de fleste på sin andre fullengder.
De møttes under studier på Dublin City Music College. Snart hadde de satt sammen et fem mann sterkt band: Grain Chatten (vokal), Conor Deegan III (bass), Conor Curley (gitar), Carlos O’Connell (gitar), Tom Coll (trommer). De tok navnet Fontaines etter en karakter fra «Gudfaren», men da et Los Angeles-band med samme navn protesterte, la de til D.C. – for Dublin City.
Hvem er de i famile med? The Fall? Pixies? De har nok mest til felles med Joy Division. Men her fins ikke spor av noen synthesizer. Fontaines D.C. spiller tung, gitardrevet indie-rock – med ekstra trykk på indie. Dette har ingen ting med pop-musikk å gjøre.
Med unntak av den nydelige balladen «Oh Such a Spring» - som faktisk sender tankene i retning Lou Reeds «Perfect Day» - serveres seig, tung og tidvis aggressiv rock. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg etter hvert har hørt «Televised Mind» og «A Hero’s Death». Tenk deg siste tredelen av «Hjernen er alene». Brutalt hektende.
Om du er interessert i moderne indie-rock, er dette et album du helst ikke bør gå glipp av i 2020.
Del på Facebook | Del på Bluesky