Foto: Jarle H. Moe Foto: Jarle H. Moe Foto: Jarle H. Moe Foto: Jarle H. Moe Foto: Jarle H. Moe Foto: Jarle H. Moe Foto: Jarle H. Moe

Delila Paz eier Bergenfest-scenen

The Last Internationale har vært i Bergen mange ganger tidligere, også på Bergenfest. I år har de inntatt hovedscenen, noe som absolutt føles riktig.


The Last Internationale / Bergenfest, Bergenhus festning / 13.06.24


En forrykende versjon av MC5-låten «Kick Out The Jams» åpner ballet. Delila Paz spinner rundt på scenen i en skinndrakt som minner om den gode gamle Brio-klovnen. Mens Edgey Pires spretter rundt og opp og ned med gitaren hengende rundt halsen. Kjører skikkelige rock’n’roll-positurer for alt det er verdt.

«Dere ser så høflige og ordentlige ut», sier hun med et smil om munnen. Hun vet å kommunisere med publikum, og gjør sitt beste for å dra med publikum. En energisk og litt heseblesende versjon av «1984» følger. Delila prøver å få med folket på allsang, uten å lykkes helt. Uten at det har noen innvirkning på henne. Hun gir alt uansett.

Så er det på tide å roe ned litt. Keyboardet kommer frem, og Delila setter foran tangentene for å gi oss den litt softere og seige «Soul On Fire».

«Wanted Man» smyger seg av gårde før det fyres løs igjen. Taktfaste rytmer hamres ut. Her er det full fres og publikumsfrieri så det holder. Bandet kjører på med fresende, skrikende gitar, tunge bassriff og et bombardement fra trommene.

Når de drar i gang «1968» hopper Delila ut blant publikum. Hun får folkene til å sette seg ned på knærne mens hun drar låten helt ned. Hun har oss i sin hule hånd.

The Last Internationale har en karismatisk frontfigur i Delila Paz, hun eier scenen og utstråler en helt enorm energi. Det er hun som styrer showet, det er hun som holder i tømmene og styrer mot en aften i rockens tegn. Og du verden så fort 45 minutter går når man koser seg!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Energisk soul fra St. Paul And The Broken Bones

(16.06.24) Det har aldri vært feil med en dose soul, selv på en tidlig ettermiddag. Alabama-bandet St. Paul And The Broken Bones står klar for å gi oss en oppvisning som skal vise seg å være nærmest perfekt.


PJ Harvey - episk, hypnotiserende

(14.06.24) En unik musikalsk opplevelse som sitter dypt i sjelen lenge etter at man har forlatt festivalen.


Slomosa - høyt og herlig!

(14.06.24) Endelig er Slomosa klar for en jobb på hjemmebane igjen. De har fått æren av å åpne andre dag av Bergenfest, en dag med mye musikalsk tyngde på plakaten.


Hardtslående utblåsning: Fontaines D.C. i Bergen

(13.06.24) Et band fra Dublin satt stemningen for årets Bergenfest. Meget vellykket!


Finsk metalfest på Rockefeller

(10.11.25) «Herregud så rått og for ei stemme og solbrillene var jævlig kule, men faen som hu sang og stemninga i salen var helt elektrisk og jeg er så glad vi fikk sett dem live og neste gang bør de spille på ei større scene» - kompisgjengen som gikk bak meg var smått fornøyd med konserten.


Imponerende dansk (!) progmetall!

(09.11.25) Defecto er solid, klassisk progmetall. Ei skive som du vil høre igjen og igjen, for det dukker opp nye detaljer ved hver gjennomlytting.


Husker du Baba Nation? Red & Dali

(07.11.25) Erik Røe synger sjelfullt og eksperimentelt i hyperrom. Offbeat, sjelfull tolkning av R&B og funk.


Battle Beast - Finland og heavy metal, ass

(06.11.25) Heavy metal som det skal spelles. Dyktig band, fantastisk vokal, tøffe låter og musikk man blir glad av å høre på og som gir litt ekstra energi i støvlene.


Granlunds Blues - dødsbra

(05.11.25) Blues? Ja, her er mye blues – og det kan ikke sies for ofte hvor mye man kan få til med bare tre akkorder. Men rein blues er det ikke – og først og fremst: Her går det noe inn i helvete sakte for seg.


Endelig, Steffen Hissingby!

(04.11.25) Steffen Hissingby, 35 år fra Råde, gjør nå sitt etterlengtede debutalbum etter å ha vært en kjent sangstemme i det norske musikklivet i over 15 år. Nå har han endelig funnet sin egen lyd, som viser seg å være en kraftfull, ærlig og poetisk stemme som balanserer det personlige med det universelle.