Fontaines D.C. – med indie-flagget til topps

Et av de store høydepunktene i dagens indie-rock kommer fra Dublin, og medlemmene var ikke påtenkt da byens aller største rocke-stjerner slo gjennom.


Det begynner å bli noen år siden U2 abdiserte, og da er det jo godt å registrere at det gror i Dublin. Fontaines D.C.? Hjemmeadresse Dublin City.

Når det er sagt, har ikke denne college-gjengen mye mer til felles med U2 enn at de har vokst opp i samme by. Fontaines D.C. er mye mer indie enn sine langt mer berømte bysbarn – og en dash The Edge-gitar i «How Cold Love Is» registrerer vi som en tilfeldighet.

Vi fikk aldri med oss debutalbumet «Dogrel» (2019), men var veldig begeistra for oppfølgeren «A Hero’s Death» (2020.

Noen vesentlig utviklingstrekk å spore? Egentlig ikke – og godt er det. Den relative, kommersielle suksessen har på ingen måte gjort dem til et mer hit-jagende band. De liker seg stadig vekk best i mørke landskap.


De spiller på Øya 11. august, og her kan du teste dem ut i scene-versjon. Opptaket er fra en konsert i desember 2020.

Fontaines D.C. er et band av typen som tiltrekker seg en veldig dedikert fanbase.

Del på Facebook | Del på Bluesky

Følsom postpunk og en smak av den nye gubberocken ?

(11.08.25) Irene i Fontaines D.C. leverte en konsert på Sirkus fredag kveld som mange trakk frem som et festivalhøydepunkt og Queens of The Stone Age fungerte høvelig greit som siste artist på Amfiet. Kreftkurerte Josh Homme var i strålende humør, men det var langt fra trangt blant publikum på storscenen da bandet som avlyste i fjor endelig var på plass.


Fontaines D.C. post post-punken

(27.08.24) Bandet har lagt post-punken bak seg og stormer videre mot nye høyder.


Hardtslående utblåsning: Fontaines D.C. i Bergen

(13.06.24) Et band fra Dublin satt stemningen for årets Bergenfest. Meget vellykket!


Et lite mesterverk fra Fontaines D.C.

(05.08.20) Det er dystert, men likevel herlig oppkvikkende. Dublin-gjengen feier gulvet med de fleste på sin andre fullengder.


Country-punk-bluegrass-black metal

(15.05.26) I det hele tatt er dette ei skikkelig spenstig skive med stor variasjon og godt låtmateriale.


The Lemon Twigs – Yeah! Yeah! Yeah!

(13.05.26) For et livsbejaende pop-album!


Pjolterguys - endelig på skive

(12.05.26) Ni låter, tjueen minutter, helt perfekt for et hardcoreband.


Bjørneboe er død. Leve Bjørneboe.

(10.05.26) Forræderen er den virkelige, den eneste helten.


The Black Keys på tomgang

(09.05.26) Lille speil på veggen der, hvem er det mest slitne og giddalause bandet i verden her?


Psykedeliskfolkemusikkprogjazzrockpop

(08.05.26) Dette var ei massiv sjelelig reise. Lydbildene var så intenst store og fargerike at jeg forsvant litt inn i konsertboblen, den der det eneste som eksisterer er musikken og bildene og alt utenfor er bortevekk for en stakket stund.