Foto: Jarle H. Moe Foto: Jarle H. Moe Foto: Jarle H. Moe Foto: Jarle H. Moe Foto: Jarle H. Moe Foto: Jarle H. Moe Foto: Jarle H. Moe

Slomosa - høyt og herlig!

Endelig er Slomosa klar for en jobb på hjemmebane igjen. De har fått æren av å åpne andre dag av Bergenfest, en dag med mye musikalsk tyngde på plakaten.


Slomosa / Bergenfest, Bergenhus festning / 13.06.24


Bandet har det ikke for vane å spille så ofte i Bergen; det er over ett år siden forrige gang de inntok en scene i hjembyen. Siden forrige gang har de spilt et enormt antall konserter i inn- og utland. Og det merkes.

Allerede før de har begynt hoies og ropes det fra publikum. De er klar for å se Slomosa fyre løs. Dessverre blir konserten forsinket på grunn av tekniske problemer, men det skal mer til enn litt rusk i maskineriet for å sette ut denne gjengen. Etter litt småstresset kabelstrekking er de klar for take off.

Det eksploderer fra første strofe. Hardt og tungt. Tundrarocken Slomosa leverer har en suggererende sound som automatisk får kroppen i gang.

De spiller høyt, med mye fuzz og vreng på gitarene. Maria Moe og Jard Hole er en solid grunnmur, mens Benjamin Berdous og Totto Bye tar seg av øset. Vokalen drukner litt innimellom, men det ser ikke ut til å ha noen betydning. Tendenser til allsang foran scenen en tidlig ettermiddag. Relativt godt fremmøte på dagens første band.

Bandet serverer et par nye låter også. «Rice» og «Battling Guns» er øs, pøs rock’n’roll. Med masser av herlige gitarsoloer.

Slomosa er fulle av energi som må ut og lar deg ikke puste mye. Her kjøres det på for fullt. Bandet oser av spilleglede og ser ut til å kose seg maks på scenen. Benjamin smiler og prater med publikum. De drar det litt ned, og slider avgårde i «In My Mind’s Desert» før det smeller igjen.

Når de drar på med «There Is Nothing New Under The Sun» får de i gang folket foran scenen.

Herfra og inn er det full pakke og ingen sjanse til å hvile. Nå slipper de alt løs og kjører på for alt remmer og tøyler holder. Tett og massivt, høyt og fort. Herlig!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Dobbel dose slacker-rock på Vulkan

(20.06.24) Vulkan Arena kunne friste med dobbel dose seig gitarbasert rock. Fu Manchu toppet plakaten, men overraskende mange hadde også kommet for å høre Slomosa varme opp.


Energisk soul fra St. Paul And The Broken Bones

(16.06.24) Det har aldri vært feil med en dose soul, selv på en tidlig ettermiddag. Alabama-bandet St. Paul And The Broken Bones står klar for å gi oss en oppvisning som skal vise seg å være nærmest perfekt.


PJ Harvey - episk, hypnotiserende

(14.06.24) En unik musikalsk opplevelse som sitter dypt i sjelen lenge etter at man har forlatt festivalen.


Delila Paz eier Bergenfest-scenen

(14.06.24) The Last Internationale har vært i Bergen mange ganger tidligere, også på Bergenfest. I år har de inntatt hovedscenen, noe som absolutt føles riktig.


Hardtslående utblåsning: Fontaines D.C. i Bergen

(13.06.24) Et band fra Dublin satt stemningen for årets Bergenfest. Meget vellykket!


Bildespesial: Suncraft og Slomosa på Yngling

(05.03.23) Hvis du lurte: Det er heldigvis håp for norsk rock!


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.