Vellykket oppfølger fra jazz-trioen Rymden

Rymden er nå klare med sitt andre album. I likhet med fjorårets «Reflections and Odysseys», er årets «Space Sailors» også en dobbel-LP. Begge fremstår som utsøkte på sin rikdom av detaljer. Men der forgjengeren gikk på oppdagelsesferd, byr den nye platen på selve skattkisten.


Det er ikke akkurat fremmede navn som skjuler seg bak dette nokså nye prosjektet. Ingen ringere enn pianist Bugge Wesseltoft fikk i 2018 realisert sin drøm - å stifte en pianotrio. På laget fikk han med seg to av sine yndlingsmusikere.

Sammen med svenskene Magnus Öström (bass) og Dan Berglund (perkusjon) fant de raskt tonen. Etter et par øvinger og bare tre konserter gikk de til verks med plateinnspilling. I februar 2019 ble albumet utgitt på Jazzland Recordings.

Plata fikk kanskje ikke full pott fra kritikerne her til lands. Men hos den internasjonale musikkpressen ble den derimot omtalt positivt. Rymden fikk uansett glitrende kritikker for fjorårets liveopptredener. En smakebit fra dette er foreviget på den digitale utgivelsen «Live on Earth» (2019).

Tidligere i år vendte de tilbake til Svenska Grammofonstudion i Göteborg. Med muligens enda flere ideer og mer energi enn forrige gang. Konsertene har trolig gitt dem et kreativt løft. Slik låter det i hvert fall på «Space Sailors».

Bare hør hvor godt de tre utfyller hverandre på åpningskuttet. Et herlig mørkt bass-riff fra Öström, uhyggelig pianospill fra Wesseltoft og masserende piskeslag fra Berglund. «The Life and Death of Hugo Drax» lyder som en skrekkfilm for ørene.

«Söndan» utarter seg like bekymringsløst som dagen selv, mens «The Final Goodbye» er en nifs omvei man ikke slipper unna. Frysningene slipper heller ikke taket før «My Life in a Mirror» er over. Wesseltofts pianospill er riktignok her svært betryggende. Men det er den dystre stemmen til Öström som gir låten en dunkel stemning. Både vakkert og nifst dette her. På den syv-minutter lange «Arriving at Ramajay Part II» slår dessuten det psykedeliske ut i full blomst.

Som album står «Space Sailors» sterkere i variasjon enn sin forgjenger, «Reflections and Odysseys». En naturlig forklaring på dette vil være at de nå er mer samspilte enn tidligere. På dette viset lar de seg lettere inspirere av hverandre. Og det er nettopp dette som gjør musikken til Rymden så ektefølt.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Bildespesial: Mari Boine & Bugge Wesseltoft

(01.11.23) Selvfølgelig måtte de avslutte med «Gula Gula», nå som trio. Bugge Wesseltoft & Mari Boine & Ella Marie Hætta Isaksen.


Ut i rommet – med Rymden!

(01.03.23) Du liker verken storband eller jazz? Unn deg en tur ut i outer space, og du trenger ikke hjelp fra Elon Musk!


Ren, vakker nytelse - et stille piano

(11.03.22) Hva med å synke ned i sofaen eller hengekøyen, slippe unna alt som skjer rundt deg? Kan være fristende for noen og hver - og da kan Bugge Wesseltofts nyeste album trygt anbefales som lydfølge.


Mordet på en julesang

(01.12.21) Er det hevn vi er ute etter, en slags irrasjonell mobbing av noen snille og uskyldige som irriterer oss ved sitt blotte nærvær?


Lars Lillo-Stenberg synger 150 år gamle coverlåter

(23.05.21) Edvard Grieg og Lars Lillo-Stenberg står til hverandre som et brudepar i Hardanger. Det er nesten så man må spørre seg hvem av dem som kom først?


Telenors kulturpris til Bugge Wesseltoft

(05.06.20) Pianisten, komponisten og plateprodusenten Bugge Wesseltoft er tildelt årets kulturpris fra Telenor. 500.000 inn på konto.


Bertine Zetlitz og Bugge Wesseltoft: Hvordan kunne dette gå så galt?

(15.03.20) Jeg har fulgt disse artistene i bortimot 30 år. Jeg har anmeldt dem både på plate og live – og tror aldri jeg har hatt en viktig innvending mot noen av dem. Sammen får de det ikke til.


Bugge Wesseltoft: Playing

(18.03.09) Bugge Wesseltoft har laget enda en kjærlighetserklæring til pianoet sitt


Bugge Wesseltoft: IM

(19.11.07) Bugge Wesseltoft. Bugge fra Skien. Navnet hans assosieres med Spellemannpriser, med en av nujazzens mest interessante utøvere, og med en av Jan Garbareks mange habile sparringpartnere. Nå er Bugge Wesseltoft klar med hva han i egne ord omtaler som sin første, ordentlige soloplate. Platen har blitt en reflekterende, rørende, trist og håpefull utgivelse fra en av Norges desidert viktigste jazzmusikere de siste ti-femten årene.


e.s.t.: Viaticum

(31.01.05) e.s.t. - kanskje bedre kjent som Esbjörn Svensson Trio - er en jazztrio som etterhvert har oppnådd noe som nærmer seg popstatus. Det betyr på ingen måte at de spiller noe som er i nærheten av popmusikk; det betyr bare at de har bevegd seg langt utenfor de tradisjonelle jazzsirkler og har fått solid og varm mottakelse også der. "Viaticum" vil definitivt være med å bekrefte trioens enorme standing både i og utenfor jazzens innerste sirkler.


Esbjörn Svensson Trio: E.S.T. Live '95

(26.11.01) Esbjörn Svensson Trio har i løpet av det siste tiåret etablert seg først som Sveriges heftigste jazzband, deretter som ett av Europas mest originale kollektiv, for så å få stor og velfortjent oppmerksomhet også på den andre sida av Atlanterhavet. Hvordan bandet har utvikla seg fra midten av 90-tallet og nesten fram til i dag, får vi meget gode eksempler på her.


Bugge Wesseltoft: Moving

(25.04.01) Jens Christian Bugge Wesseltoft har i løpet av det siste tiåret etablert seg langt utenfor våre grenser som en av de viktigste retningsgiverne innen moderne, improvisert musikk. Hans ferskeste CD forteller oss at Bugge ikke har tenkt å hvile på noe som helst - han vil fortsatt opp og fram.


Esbjörn Svensson Trio: Good Morning Susie Soho

(30.11.00) Esbjørn Svensson Trio har i løpet av de siste åra vokst seg inn i det ypperste tetsjiktet blant små band, og da snakker vi om på verdensbasis. Årets tilstandsrapport fra noen av Svearikets hippeste menn bekrefter dette inntrykket.


Om å ta'n helt ned - pianolyrikk

(28.01.00) Mer helstøpt jazzpiano-trio tror jeg ikke jeg har hørt siden jeg opplevde Bill Evans for rundt 20 år siden. I mellomtida har jeg også hørt Keith Jarretts trio ved et par anledninger, hvilket skulle si det meste om hvor Esbjörn Svensson og hans våpendragere Dan Berglund på bass og Magnus Öström på trommer befinner seg.


Bugge Wesseltoft på BBC

(27.01.00) Onsdag 2. februar er Bugge Wesseltoft og deler av New Concept Of Jazz (NCOJ) invitert til å spille nesten live hos BBC i London. Bugge er gjest i programmet "World Wide Show" som ledes av Gilles Peterson. Showet går på lufta fem minutter over ett, natt til torsdag 3. februar.


Vossajazz 2000

(17.01.00) Nils Petter Molvær, Victor Bailey Group, Abbey Lincoln Quartet, Bugge Wesseltoft og Ketil Bjørnstad: Her er toppnavnene på årets Vossajazz. Se også opp for rockabillygjengen i The Paladins.


Det basale jazz-uttrykk

(03.07.99) Det er noe med pianotrioen som format. Piano, bass, trommer. Det basale. Det blir litt som med løping i idretten. Esbjørn Svensson Trio representerer det eksellent basale.


Esbjörn Svensson Trio: From Gagarin's Point of View

(21.05.99) Esbjörn Svensson er i mine ører den mest spennende musikanten på den andre sida av Kjølen. I flere år har han sammen med bassisten Dan Berglund og trommeslageren Magnus Öström utviklet et eget trio-språk og med "From Gagarin's Point of View" har han nådd et nytt nivå.


Bugge Wesseltoft: Jazzland Sessions

(30.03.99) For Jens Christian Bugge Wesseltoft finnes det ingen grenser – i hvert fall ikke musikalske. På de 3 CD-ene som "Jazzland Sessions" består av får vi en dokumentasjon av hva han og en rekke musikalske venner foretok seg i løpet av tre dager i desember i fjor. Det var ikke så reint lite.


Tøffe Texas

(26.01.99) For de som har hørt den svenske bandlederen, saksofonisten og klarinettisten Per "Texas" Joahnsson de siste åra, kommer det ikke som noen overraskelse at han står for noe av det mest spennende innen nordisk moderne jazz om dagen.
På hans favorittklubb overbeviste han et ungdommelig og begeistra publikum om at relativt straight, akustisk jazz så absolutt har framtida for seg.


Unnis jul

(23.12.98) Julekonsert med Unni Wilhelmsen. Hun døpte sjøl kvelden til det selvfølgelig "Så går vi rundt om en Unnibergbusk"-aften. Og slik ble det.


Bugge Wesseltoft's New Conception of Jazz: Sharing

(14.12.98) Bugge Wesseltoft har gjennom hele det siste tiåret framstått som en av de aller mest innovative og spennende av våre mange utmerkede improvisatører. Med basis i historien har han fusjonert sin musikk med dagens tonespråk og virkemidler, og han gjør det med en finfølelse og musikalitet som plasserer ham i toppsjiktet - også sett med internasjonale øyne. Eller rettere, hørt med internasjonale ører.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.