Vellykket oppfølger fra jazz-trioen Rymden
Rymden er nå klare med sitt andre album. I likhet med fjorårets «Reflections and Odysseys», er årets «Space Sailors» også en dobbel-LP. Begge fremstår som utsøkte på sin rikdom av detaljer. Men der forgjengeren gikk på oppdagelsesferd, byr den nye platen på selve skattkisten.
Det er ikke akkurat fremmede navn som skjuler seg bak dette nokså nye prosjektet. Ingen ringere enn pianist Bugge Wesseltoft fikk i 2018 realisert sin drøm - å stifte en pianotrio. På laget fikk han med seg to av sine yndlingsmusikere.
Sammen med svenskene Magnus Öström (bass) og Dan Berglund (perkusjon) fant de raskt tonen. Etter et par øvinger og bare tre konserter gikk de til verks med plateinnspilling. I februar 2019 ble albumet utgitt på Jazzland Recordings.
Plata fikk kanskje ikke full pott fra kritikerne her til lands. Men hos den internasjonale musikkpressen ble den derimot omtalt positivt. Rymden fikk uansett glitrende kritikker for fjorårets liveopptredener. En smakebit fra dette er foreviget på den digitale utgivelsen «Live on Earth» (2019).
Tidligere i år vendte de tilbake til Svenska Grammofonstudion i Göteborg. Med muligens enda flere ideer og mer energi enn forrige gang. Konsertene har trolig gitt dem et kreativt løft. Slik låter det i hvert fall på «Space Sailors».
Bare hør hvor godt de tre utfyller hverandre på åpningskuttet. Et herlig mørkt bass-riff fra Öström, uhyggelig pianospill fra Wesseltoft og masserende piskeslag fra Berglund. «The Life and Death of Hugo Drax» lyder som en skrekkfilm for ørene.
«Söndan» utarter seg like bekymringsløst som dagen selv, mens «The Final Goodbye» er en nifs omvei man ikke slipper unna. Frysningene slipper heller ikke taket før «My Life in a Mirror» er over. Wesseltofts pianospill er riktignok her svært betryggende. Men det er den dystre stemmen til Öström som gir låten en dunkel stemning. Både vakkert og nifst dette her. På den syv-minutter lange «Arriving at Ramajay Part II» slår dessuten det psykedeliske ut i full blomst.
Som album står «Space Sailors» sterkere i variasjon enn sin forgjenger, «Reflections and Odysseys». En naturlig forklaring på dette vil være at de nå er mer samspilte enn tidligere. På dette viset lar de seg lettere inspirere av hverandre. Og det er nettopp dette som gjør musikken til Rymden så ektefølt.
Del på Facebook | Del på Bluesky