Det basale jazz-uttrykk
Det er noe med pianotrioen som format. Piano, bass, trommer. Det basale. Det blir litt som med løping i idretten. Esbjørn Svensson Trio representerer det eksellent basale.
Esbjørn Svensson Trio / /
De selger (i jazzsammenheng) plater i bøtter og spann, og sies å ha et slags grep på rock-publikumet. Etter å ha hørt dem her på Kongsberg, er det både enkelt og vanskelig å forstå.
Enkelt, fordi de hovedsakelig via sin bandleder er befriende lite hemmelige. Esbjørn Svensson tar seg tid til å snakke med oss, lager kort og greit en lun og god stemning rundt konserten. Enkelt også, fordi de tidvis presterer partier som kunne gått rett inn i settene til Motorpsycho eller Pearl Jam. Men da snakker vi attitude (plekter på kontrabassen ) - måten de forholder seg til musikken. Og da er vi over i den avdelinga som er vanskelig å forklare:
De spiller nemlig helt streit jazz, der repertoaret for en stor del er henta fra klassiker-katalogen. Vi ankommer midt i Tehlonious Monks Rhythmaning, en låt Svensson tolker gjennom sakte og distinkt å spille melodilinjene med én finger.
Ølservering med pietet
Svensson opptrer forresten også ofte som perkusjonist. Høyre hånd på klaviaturet, venstre dypt nede i flygelets kropp. Kanskje er han ikke helt fornøydt med møbelsnekkern? Fint låter det i hvert fall, og igjen rører vi kanskje ved dette noe med dette bandet. Det ser coolt ut, når Svensson stikker huet nedi flygelet sitt.
Som trio er de eksepsjonelt godt samspilt. De er definitivt like viktige, noe som bl.a. gir seg uttrykk i at både pianisten og trommeslager Magnus Öström spiller - samtidig som Dan Berglund spiller bass-solo. Ikke sånn nå er det bassistens tur, og så detter trommeslageren inn etter fem minutter-opplegg.
Vi snakker i det hele tatt om pur vellyd, der musikerne aldri har dårlig tid og jeg lurer virkelig på om det noen gang har vært så stille på en jazz-klubb? Til og med ølserveringa opptrer med korrekt pietet! Og dét burde söta bror ta som tegn på hva vi alle følte.
Del på Facebook | Del på Bluesky