Mordet på en julesang

Er det hevn vi er ute etter, en slags irrasjonell mobbing av noen snille og uskyldige som irriterer oss ved sitt blotte nærvær?

Bugge Wesseltoft

Av Kåre Grøttum // 01.12.21

---

Er det gamle minner fra skoledager og skolegårder der de små, svake og vennlige ble maltraktert, ble dynket, ble slått og sparket slik at vi andre – altså vi som var litt sterkere akkurat DA fikk vrengt aggresjonene ut av oss og etterlot de salige og forsvarsløse i en tilstand av depresjon og avmakt – eller kan det være at koronaen bringer med seg en ukjent og uventet bivirkning: DEN HELLIGE OG ALMINNELIGE TALENLØSHET?

Hva jeg snakker om? Jeg snakker om den årlige vendetta, desember måneds overfall på de eiegode og ufarlige julesangene. Hva ondt har de gjort oss, disse melodiøse og milde harmoniske småsakene som ligger i dvale 11 måneder i året og som besøker oss på disse tider med søvndrukne og resignerte smil?

Er det ikke nok at de lever sitt liv i eksil, utstøtt fra det gode selskap, glemte og forlatte til det passer oss å piske dem inn på banen, gi dem klær som ingen anstendig skredder ville signere – og så glede oss over deres spissrotgang – til de ute i januar nok en gang få lov til å søke seg inn i glemselens ensomme, men varme og sikre trygghet? Er det kanskje på tide å varsle FN, eller Frelsesarmeen å be om en liten støtte, kanskje noen velhavende og musikalske faddere slik at mobberne blant oss tenkte seg om før de gravde i sitt møllspiste repertoar!?

Vil en tid komme da vi uten rødme og nedslåtte blikk møter våre hjertevenner? Kun én ting kan vi være sikre på, de er ikke langsinte, de vil alltid akseptere en unnskyldning og de vil alltid tilgi oss.

Bugge Wesseltoft har skjønt det. Gol Jul, Bugge!

---

Del på Facebook | Del på Bluesky