Bildespesial: Mari Boine & Bugge Wesseltoft
Selvfølgelig måtte de avslutte med «Gula Gula», nå som trio. Bugge Wesseltoft & Mari Boine & Ella Marie Hætta Isaksen.
Mari Boine & Bugge Wesseltoft / Oslo konserthus / 30.10.23
Jeg fikk dessverre aldri anledning til å se denne konserten, men veit jo godt hva det handler om.
Hætta Isaksen kom på scenen de siste tjue minuttene, og da ble det mer enn bare litt joiking. Mari Boine benytta, ikke overraskende, anledninga til å si noen velvalgte ord om de skandaløse forholda i Gaza.
Dette var vel «verdensmusikk»? Vi kommer stadig tilbake til dette smått stigmatiserende uttrykket, selv om vi for lengst har lagt det bak oss. Benevnelsen innebærer jo ikke noe annet enn at vi finner musikken eksotisk, i betydninga «langt unna». Og det som er «langt unna» for oss, er naturlig nok «veldig nært» for de som bor «langt unna»! Skjønner?!
Jeg lar Sigbjørn Nedland forklare:
1) Jo lengre en musikk reiser fra hjemstedet sitt, jo mer sannsynlig er det at den blir verdensmusikk.
(Norsk hardingfelemusikk i Norge, er folkemusikk. Norsk hardingfelemusikk på FNAC i Paris eller HMV-shop i London har alltid stått i hyllen for – verdensmusikk!)
2) Jo mer populær en musikk blir, jo mindre sannsynlig er det at den blir verdensmusikk.
(Vestafrikansk rap/hip hop er verdensmusikk. Vestafrikansk rap/hip hop på hitlistene i Europa eller Amerika er – rap/hip hop!)
Pålitelige kilder sier konserten musikalsk kunne minne en smule om «Jan Garbarek i Molde». Det fester jeg lit til – og da vil jeg tro publikum fikk en stor opplevelse.
Del på Facebook | Del på Bluesky
Bugge Wesseltoft: Playing
(18.03.09) Bugge Wesseltoft har laget enda en kjærlighetserklæring til pianoet sitt
Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag
(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.