Esbjörn Svensson Trio: Good Morning Susie Soho
Esbjørn Svensson Trio har i løpet av de siste åra vokst seg inn i det ypperste tetsjiktet blant små band, og da snakker vi om på verdensbasis. Årets tilstandsrapport fra noen av Svearikets hippeste menn bekrefter dette inntrykket.
Trioen har eksistert siden 1990, plate-debuterte tre år seinere, og har hele tida hatt samme besetning: Esbjörn Svensson (piano og diverse tangentinstrumenter), Dan Berglund (bass), Magnus Öström (trommer og andre typer perkusjon). Sammen er de en særdeles homogon og, i det minste musikalsk sett, demokratisk enhet.
Dette er trioens sjette innspilling og, som andre trioer og band som har fått anledning til å bruke tid sammen, har de vokst både individuelt og kollektivt fra utgivelse til utgivelse.
Om jeg har forstått det riktig, fungerer mye av framveksten av musikken på det viset at Svensson i stor grad bringer med seg snutter, temaer eller idéer som de tre i fellesskap tar videre og utvikler til ferdige låter. Med den personlige og musikalske kjemien disse tre herrene har utvikla, virker det som en glitrende måte å skape musikk på. Resultatet denne gangen overgår alt vi har hørt tidligere, og la det være klart: Begeistringa har ikke vært snau tidligere heller!
Vi beveger oss denne gangen i et løst, men samtidig heftig rytmisk landskap som åpner opp store rom for alle tre. Som et ferskt kjærestepar virker de genuint opptatt av å overraske hverandre - gi hverandre noe som den/de andre kan vokse eller spinne videre på. Alle tre er i besittelse av svært store ører, og vet intuitivt hvordan de skal takle utfordringene som kommer på løpende bånd.
Svenssons bruk av elektroniske hjelpemidler er diskret og 100% på sin plass. Utover det er han en av mine absolutte pianofavoritter: Hvilket anslag, hvilken følelse, hvilken retningssans!
Det musikalske landskapet varierer fra det vareste vare til det særdeles groovete og rytmisk heftige. Musikken er full av spenninger og overraskelser - både for de involverte og for oss, vil jeg tro. Blant de mange høydepunktene vil jeg spesielt trekke fram hyllesten av vår egen tromme-maestro Egil "Bop" Johansen - "Reminiscence Of A Soul" - "Dedicated To Egil Johansen" - som gikk bort for knappe to år siden. Vakrere hilsen er det ikke mulig å få - Johansen sitter sikkert et eller annet sted der oppe eller ute og smiler som han pleide når vakker musikk blir servert. Det kan vi her nede gjøre også.
Del på Facebook | Del på Bluesky