Tøffe Texas

For de som har hørt den svenske bandlederen, saksofonisten og klarinettisten Per "Texas" Joahnsson de siste åra, kommer det ikke som noen overraskelse at han står for noe av det mest spennende innen nordisk moderne jazz om dagen.
På hans favorittklubb overbeviste han et ungdommelig og begeistra publikum om at relativt straight, akustisk jazz så absolutt har framtida for seg.


Per "Texas" Johansson / /


Med seg hadde han bandet som med CD-en "Alla Mina Kompisar" vant Grammy i Sverige i fjor. Det betyr Dan Berglund på bass, Fredrik Ljungkvist på alle slags saksofoner, Mikel Ulfberg på trommer samt Johan Lindström på pedal steel guitar på noen av låtene.

Repertoaret på settet vi fikk med oss var i stor grad henta fra skiva, og med det arsenalet av blåseinstrumenter de to frontfigurene trakterte, blei det forskjellige stemninger og sound hele veien. Lindströms steel guitar kan man også trygt si førte til et helt annet lydbilde enn det man vanligvis hører i en jazzsammenheng.

Spennet i låtene sørget for at vi fikk alt fra de vareste ballader til de heftigste groover, med bl.a. to barytonsaxer i fri flyt og hele tiden sørget de fem for å tøye grensene med store doser energi.

Et homogent og godt samspilt band, og Per "Texas" Johansson bekrefta at han er på vei mot en helt eget musikalsk verden.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Vellykket oppfølger fra jazz-trioen Rymden

(18.09.20) Rymden er nå klare med sitt andre album. I likhet med fjorårets «Reflections and Odysseys», er årets «Space Sailors» også en dobbel-LP. Begge fremstår som utsøkte på sin rikdom av detaljer. Men der forgjengeren gikk på oppdagelsesferd, byr den nye platen på selve skattkisten.


Om å ta'n helt ned - pianolyrikk

(28.01.00) Mer helstøpt jazzpiano-trio tror jeg ikke jeg har hørt siden jeg opplevde Bill Evans for rundt 20 år siden. I mellomtida har jeg også hørt Keith Jarretts trio ved et par anledninger, hvilket skulle si det meste om hvor Esbjörn Svensson og hans våpendragere Dan Berglund på bass og Magnus Öström på trommer befinner seg.


Endelig - Lonely Crowd!

(03.06.26) Dette er ei sånn skive der hver låt er bedre enn den forrige. Selv med repeat-funksjonen på blir de bare bedre og bedre.


Brutalt vakkert, Cabaret Voltaire

(02.06.26) «Sorry it took so long to get here, but we’re here now!» Vokalist Stephen Mallinder er i godt humør. Såvidt jeg har funnet er dette faktisk første (og siste) konserten til Cabaret Voltaire i Norge, så vi har venta drøyt 53 år siden oppstarten til Sheffield-bandet. Mye grom musikk fra Yorkshire!


Humor + musikk = Godkjent

(01.06.26) Det er ikke alltid kombinasjonen humor og musikk treffer blink. På Humor Over Trondheim gjorde den heldigvis det, gang på gang.


Uforlignelige Paul McCartney

(30.05.26) Dette skulle strengt tatt ikke være mulig. Har Paul McCartney lagd sitt beste album på godt og vel 50 år?


Variert og velspilt pønk

(29.05.26) Du trenger faktisk ikke like pønk for å like denne skiva. Den har så mange elementer og er så variert og velspilt at den nok vil glede mange flere enn pønkfolket.


Bleachers er bandet sitt!

(28.05.26) De er så sprell levende, de flotte og spretne melodiene ligger i kø. Bleachers gjør meg hoppende glad av begeistring.