Tøffe Texas

For de som har hørt den svenske bandlederen, saksofonisten og klarinettisten Per "Texas" Joahnsson de siste åra, kommer det ikke som noen overraskelse at han står for noe av det mest spennende innen nordisk moderne jazz om dagen.
På hans favorittklubb overbeviste han et ungdommelig og begeistra publikum om at relativt straight, akustisk jazz så absolutt har framtida for seg.


Per "Texas" Johansson / /


Med seg hadde han bandet som med CD-en "Alla Mina Kompisar" vant Grammy i Sverige i fjor. Det betyr Dan Berglund på bass, Fredrik Ljungkvist på alle slags saksofoner, Mikel Ulfberg på trommer samt Johan Lindström på pedal steel guitar på noen av låtene.

Repertoaret på settet vi fikk med oss var i stor grad henta fra skiva, og med det arsenalet av blåseinstrumenter de to frontfigurene trakterte, blei det forskjellige stemninger og sound hele veien. Lindströms steel guitar kan man også trygt si førte til et helt annet lydbilde enn det man vanligvis hører i en jazzsammenheng.

Spennet i låtene sørget for at vi fikk alt fra de vareste ballader til de heftigste groover, med bl.a. to barytonsaxer i fri flyt og hele tiden sørget de fem for å tøye grensene med store doser energi.

Et homogent og godt samspilt band, og Per "Texas" Johansson bekrefta at han er på vei mot en helt eget musikalsk verden.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Vellykket oppfølger fra jazz-trioen Rymden

(18.09.20) Rymden er nå klare med sitt andre album. I likhet med fjorårets «Reflections and Odysseys», er årets «Space Sailors» også en dobbel-LP. Begge fremstår som utsøkte på sin rikdom av detaljer. Men der forgjengeren gikk på oppdagelsesferd, byr den nye platen på selve skattkisten.


Om å ta'n helt ned - pianolyrikk

(28.01.00) Mer helstøpt jazzpiano-trio tror jeg ikke jeg har hørt siden jeg opplevde Bill Evans for rundt 20 år siden. I mellomtida har jeg også hørt Keith Jarretts trio ved et par anledninger, hvilket skulle si det meste om hvor Esbjörn Svensson og hans våpendragere Dan Berglund på bass og Magnus Öström på trommer befinner seg.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.