Tøffe Texas

For de som har hørt den svenske bandlederen, saksofonisten og klarinettisten Per "Texas" Joahnsson de siste åra, kommer det ikke som noen overraskelse at han står for noe av det mest spennende innen nordisk moderne jazz om dagen.
På hans favorittklubb overbeviste han et ungdommelig og begeistra publikum om at relativt straight, akustisk jazz så absolutt har framtida for seg.


Per "Texas" Johansson / /


Med seg hadde han bandet som med CD-en "Alla Mina Kompisar" vant Grammy i Sverige i fjor. Det betyr Dan Berglund på bass, Fredrik Ljungkvist på alle slags saksofoner, Mikel Ulfberg på trommer samt Johan Lindström på pedal steel guitar på noen av låtene.

Repertoaret på settet vi fikk med oss var i stor grad henta fra skiva, og med det arsenalet av blåseinstrumenter de to frontfigurene trakterte, blei det forskjellige stemninger og sound hele veien. Lindströms steel guitar kan man også trygt si førte til et helt annet lydbilde enn det man vanligvis hører i en jazzsammenheng.

Spennet i låtene sørget for at vi fikk alt fra de vareste ballader til de heftigste groover, med bl.a. to barytonsaxer i fri flyt og hele tiden sørget de fem for å tøye grensene med store doser energi.

Et homogent og godt samspilt band, og Per "Texas" Johansson bekrefta at han er på vei mot en helt eget musikalsk verden.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Vellykket oppfølger fra jazz-trioen Rymden

(18.09.20) Rymden er nå klare med sitt andre album. I likhet med fjorårets «Reflections and Odysseys», er årets «Space Sailors» også en dobbel-LP. Begge fremstår som utsøkte på sin rikdom av detaljer. Men der forgjengeren gikk på oppdagelsesferd, byr den nye platen på selve skattkisten.


Om å ta'n helt ned - pianolyrikk

(28.01.00) Mer helstøpt jazzpiano-trio tror jeg ikke jeg har hørt siden jeg opplevde Bill Evans for rundt 20 år siden. I mellomtida har jeg også hørt Keith Jarretts trio ved et par anledninger, hvilket skulle si det meste om hvor Esbjörn Svensson og hans våpendragere Dan Berglund på bass og Magnus Öström på trommer befinner seg.


Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.