Kurt Nilsen, Espen Lind, Askil Holm & Alejandro Fuentes: Hallelujah - Live
Dette er i første rekke et album for de som ikke er spesielt interessert i musikk. Selvsagt kan disse gutta både spille og synge, men originaliteten er så fraværende som den kan få blitt. Selv om et par låter er egne, er dette et album som i all hovedsak består av coverlåter framført på en lite spennende måte.
En på forhånd litt uventet konstellasjon, som etterhvert ble en kompisgjeng, har stått for årets store suksess her på hjemmebane. Det har de klart ved hjelp av en del coverlåter av det slaget som alle har et forhold til. Det skal ikke stikkes under en stol at det er imponerende salgstall som verserer for denne plata, og det viser at det fremdeles går an å selge plater i bøtter og spann i vår digitale hverdag. Men om vi skal grave litt dypere i dette prosjektet er det en svært lettkjøpt suksess, myntet mot et publikum som kanskje ikke engang er klar over at de fleste av disse låtene ikke er egenproduserte.
Plata inneholder fire egne låter, mens resten er coverlåter av band og artister som har vært til inspirasjon for gutta. Det hele er spilt inn i Oslo Spektrum.
Låta som har gitt navn til albumet - "Hallelujah" - har rett og slett blitt ødelagt og spilt i hjæl i løpet av de siste årene. Det finnes bare èn verdig cover av denne låta, og det er Jeff Buckley sin versjon. Det å covre Bruce Springsteen eller U2 er heller ikke en oppgave hvem som helst kan begi seg ut på og lykkes med.
Det er på ingen måte stygt det som presenteres her - bare fryktelig unødvendig og uspennende. I de aller fleste tilfeller er originalen bedre enn kopien, og det er selvsagt også tilfellet her. Dermed står vi igjen med et firkløver som plankekjører seg til en litt ufortjent suksess. Jeg ville heller anbefale folk å kjøpe Jeff Buckleys "Grace", Springsteens "The River", A-has "Stay On These Roads" - eller Lind, Fuentes, Nilsen og Holms egne soloplater for den saks skyld.
Del på Facebook | Del på Bluesky