Askil Holm: Harmony Hotel
"Hallelujah"-platen har vel ligget under mange juletre, og det er vel ingen tilfeldighet at den minst kjente i kvartetten kommer med soloplate mens jernet ennå er varmt. Askil Holms oppfølger til nå 4 år gamle "Daydream Receiver" er forøvrig noe helt annet enn den spretne gitarfylte debuten.
Han eide jo by:Larm tilbake i 2002, og kom med en EP det året, som han fulgte opp med sin første fullengder året etterpå. Og litt hype ble det jo, men salgstallene uteble selv om Daydream Receiver rant over av potensielle radiohits som tittelsporet, samt "Nathan And The Magazines", "Seven Days In The Sun" og "The Boy With The Boomerang".
Så ble trønderen borte, nærmest glemt i Jan Fredrik Karlsens rekker. Helt til han selvfølgelig dukket opp sammen med Alessandro Fuentes, Kurt Nilsen og popveteranen Espen Lind i Playroom-gullgruven som på folkemunne ble til de nye Gitarkameratene. Nå skal jo sant sies at platen har vært klar siden før det tok av med gitarkompisene, og singelen "Ain't No Cure Loving You" kom allerede i 2005.
Vel, Spelemannspriser er delt ut og norsk pophistorie er skrevet, og for Holm sin del har han nå blitt jekket ned noen hakk, og fram er det kommet akustiske gitarer og den noe skuffende Harmony Hotel. Fylt av klisjéer til randen, spesiellt i åpningen "Living In The Country" så bor det nok litt mer i denne karen enn han har fått lov til her - på sin egen plate. For å si det på en annen måte - har burde det være rom til å være litt modig, og ta noen sjanser.
Her er nok av medhjelpere til at dette kunne blitt en flott plate, med låtskriverhjelp fra blant andre Martin Hagfors og Kyrre Fritzner, mens Idol-meddommer Hans Olav Grøttheim har gjort sitt. Låtmessig, så fungerer det best på det mest melankolske - som i småpene "Where The Angels Sleep", "Kodak Moments" og "The Andy Edmunds Show".
Det som skorter, er at produksjonen er for glatt, og arrangementene er for kalkulerte og disiplinerte til at materialet får tilstrekkelig nerve. Askil selv leverer med fin stemme som ligner mer og mer på Bryan Adams, men gitararrangementet på "Living In The Country" levner om en plate som ikke tør å ta sjanser, og la det låte litt vindskeivt for nerven sin del. Således ville det være interessant å hørt hva folk som Martin Hagfors eller Kyrre Fritzner hadde gjort med lydbildet om de satt i førersetet.
At to store popnavn som Jørn Dahl og Hans Olav Grøttheim har fått hovedansvaret for å produsere en plate som kunne ha fostret en ny norsk singer/songwriter om han ble gitt mer særpreg er merkelig, og der har Harmony Hotel fått samme behandling som Kurt Nilsens soloplater. Problemet er bare at sistnevnte har særpreget i selve stemmen, og det har ikke Askil Holm.
Del på Facebook | Del på Bluesky