Askil Holm: Daydream Receiver

Han har kapret mange avisoverskrifter allerede, og endelig er Askil Holms første langspiller tilgjengelig for publikum. Solide EPer og helstøpte konserter har gjort forventningene store. Det er en fryd å slå fast at den 22 år gamle Namsos-væringen innfrir.


Daydream Receiver er kanskje et av de mest refreng-sterke albumene vi har hatt her til lands på lange tider. Den aktuelle singelen og tittelsporet "Daydream Receiver" slår an tonen med sin tøffe akustiske gitar-loop i begynnelsen, og senere åpner det seg et refreng som tar pusten fra oss.

Produksjonen er bra, og Askil Holm står for den selv, med litt hjelp fra sin gitarist Bård Ingebrigtsen. Skulle jeg være litt pirkete, så hadde jeg ønsket ørlite mer gitar frem i lydbildet for å få en større rocke-følelse. Men det øser bra nok på likevel. Hør bare på når minuttet står igjen på tittelsporet, og strykerne kommer inn i det bassvreng-bassen slår inn for fullt. Det får oss til å ha lyst å plukke frem Motorpsychos "The Nerve Tattoo" igjen.

Vi får en skikkelig sommerlåt i "First Day Of June", der Holm også avslører at han sitter inne med en solid stemmeprakt i begynnelsen. Mer tøffe looper blir det i "Moonlanding" som også med sine blåsearrangementer blir en av høydepunktene på plata.

"Seven Days In The Sun" og "The Boy With The Boomerang" har vi hørt før, men det gjør ikke noe å få dem en gang til da det var disse som gjorde oss oppmerksom på Askil Holm i starten. Førstnevnte er nå også å finne i Harald Zwart-filmen "Agent Cody Banks", og er en strålende låt og høres ut som vi blir kastet midt inn i sangen fra starten. Artig oppbygd, og en kjempedeilig pop-låt.

Etter mange store, heidundrandes og rocka refrenger er det en nytelse når skiva avsluttes med rolige og over syv minutter lange "Waving Goodbye" som Holm synger sammen med Kristin Asbjørnsen fra Krøyt og Dadafon. Askil Holm er en mann for fremtiden, og er en solid artist allerede selv om han er bare 22 år. Daydream Receiver er rett og slett en knallsterk debut.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Askil Holm: Rolling The Slow Bus Home

(02.10.09) Tredje plate fra Askil Holm mistenkes å være den han alltid har hatt lyst til å lage. Iørefallende rock med røffe gitarer og refrenger fra Bryan Adams-skuffen. Ikke akkurat nyskapende, men helt klart koselig.


Askil Holm: Harmony Hotel

(05.02.07) "Hallelujah"-platen har vel ligget under mange juletre, og det er vel ingen tilfeldighet at den minst kjente i kvartetten kommer med soloplate mens jernet ennå er varmt. Askil Holms oppfølger til nå 4 år gamle "Daydream Receiver" er forøvrig noe helt annet enn den spretne gitarfylte debuten.


Kurt Nilsen, Espen Lind, Askil Holm & Alejandro Fuentes: Hallelujah - Live

(30.10.06) Dette er i første rekke et album for de som ikke er spesielt interessert i musikk. Selvsagt kan disse gutta både spille og synge, men originaliteten er så fraværende som den kan få blitt. Selv om et par låter er egne, er dette et album som i all hovedsak består av coverlåter framført på en lite spennende måte.


Kremen rocka jula inn på Rock Bottom

(23.12.04) (Oslo/PULS): Martin Hagfors (Home Groan/HGH), Lars Håvard Haugen (Hellbillies), Martin Horntveth (Jaga Jazzist/The National Bank), Askil Holm, Håkon Gebhardt (Motorpsycho/HGH), Morten Strøm (Askil Holm), Vidar Ersfjord (Home Groan/Velvet Belly/Thom Hell). Say no more...


Unge trøndere satser

(15.06.01) We Are Hello Show er et nytt konsertkonsept som startes opp i Trondheim. Konseptet bygger videre på et samarbeid som ble startet av Machine Machine Records og Lasse Marhaug fra Jazzassin Records i 1998. Målet var å fremme norsk indie pop/rock og alternativ musikk i Norge. Så langt har det kommet tre samleplater; We Are Hello vol.1 – 3, og snart ventes vol.4.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.