Espen Lind: Black Sunday (singel)

Dere så den kanskje på lørdagens Hitawards, og nå er den her - innpakka i et heller smakløst sølvpaspartout-cover. Låta Espen Lind skrev til værdama Elin Tvedt etter bruddet i fjor. Spørsmålet er ikke lenger om han er i stand til å gjenerobre de norske jentenes hjerter. Men snarere om dette er bra nok til å lure ecu-seddelene ut av lommebøkene til unge piker på kontinentet.


Espen Lind har ikke glemt kunstene fra suksessen med "Suzanna" for tre år tilbake, og viser at han ennå er istand til å lage fengende poplåter. Denne her er riktignok mere midt-i-veien, og kommer med et refreng som du fort oppdager at du har hørt hundre ganger før. Men det er liten tvil om at den komme til å selge i bøtter og spann her hjemme.

Produksjonen er selvfølgelig proff nok til å slå an på radio'n, og således er det ikke mye snev av nytenkning. Dette kan selvfølgelig bli en hemsko for Lind, at han blir stående å stampe i sin egen trylleformel.

Hvorvidt denne kommer til å slå an internasjonalt, er det vanskelig å spå om. Til det er det for mange tilfeldigheter og for mye småkorrupte hindre å passere. Men jeg tviler...


Del på Facebook | Del på Bluesky

Espen Lind - og "Hver gang vi møtes"?

(23.03.26) Lørdag kveld markerte Espen Lind tre tiår i norsk popliv, med en konsert i Kilden Kulturhus i Kristiansand. Det ble en kveld full av hits, små rariteter, og ikke minst humor. For ja, det må nesten understrekes: Mannen er faktisk veldig morsom.


Espen Lind: Army Of One

(08.07.08) Han åpner med ukulele istedenfor, og akkurat det er jo ikke fullstendig dagligdags i popmusikken. Men den som ønsker seg tilbake i tid, vil fort ha bladd seg tilbake til 1971, da Paul McCartney ga ut sin andre solo-LP, ”Ram”. Et tvers igjennom fantastisk album – og ingen skal fortelle meg at det ikke er å finne i samlinga til Espen Lind.


Kurt Nilsen, Espen Lind, Askil Holm & Alejandro Fuentes: Hallelujah - Live

(30.10.06) Dette er i første rekke et album for de som ikke er spesielt interessert i musikk. Selvsagt kan disse gutta både spille og synge, men originaliteten er så fraværende som den kan få blitt. Selv om et par låter er egne, er dette et album som i all hovedsak består av coverlåter framført på en lite spennende måte.


Nyforelskede Sissel og Espen Lind vil ut

(13.03.01) Sissel og Espen Lind har hatt stor suksess her hjemme, men nå er det utlandet som står for tur. Hvis alt går etter planen skal "Where The Lost Ones Go" ta verden med storm.


Espen Lind: This Is Pop Music

(01.11.00) Espen Lind har kommet opp med nok en pop-LP av virkelig klasse - trass i at han underveis må ha vært desperat, åpenbart på randen av splitter pine - eller kanskje nettopp derfor?


Hokka sprer positivitet fra de finske skogene

(25.04.26) Ikke The Rasmus, ikke Blind Channel. Hokka har historiske røtter, men ser fremover.


Rålekkert, Robben Ford

(23.04.26) Bunnsolid fra Robben Ford, og som forventa. Musikalsk mangfoldig og ekstremt variert.


Colin Andrew - hvilken support!

(22.04.26) Alt-pop, kaller han det. Tradisjon og kreativitet blandet med en utrolig dyktig musiker og låtskriver, det kan bare bli bra.


Kanonkveld med Kiefer Sutherland

(21.04.26) Dønn ærlig, bunn solid rock med inspirasjon fra americana og køntri, men dette rocker.


Mye bra fra NIN - men kanskje i helt ...?

(18.04.26) Dette har blitt ei leken skive, som bekrefter tittelen jeg ga NIN i 1989 som «verdens beste industrial popband». De har greid å forbedre noen låter som jeg anså som middelmådige, og skiva er dansbar og sprek.


Hedvig Mollestad Weejuns i studio

(16.04.26) Det er ikke vanlig å lansere et band gjennom et live-album. Men så er da heller ikke Hedvig Mollestad noen helt vanlig artist, og hennes nye trio Weejuns er da heller ingen helt vanlig trio. Nå er de klar med sitt første studioalbum.