Espen Lind: Black Sunday (singel)

Dere så den kanskje på lørdagens Hitawards, og nå er den her - innpakka i et heller smakløst sølvpaspartout-cover. Låta Espen Lind skrev til værdama Elin Tvedt etter bruddet i fjor. Spørsmålet er ikke lenger om han er i stand til å gjenerobre de norske jentenes hjerter. Men snarere om dette er bra nok til å lure ecu-seddelene ut av lommebøkene til unge piker på kontinentet.


Espen Lind har ikke glemt kunstene fra suksessen med "Suzanna" for tre år tilbake, og viser at han ennå er istand til å lage fengende poplåter. Denne her er riktignok mere midt-i-veien, og kommer med et refreng som du fort oppdager at du har hørt hundre ganger før. Men det er liten tvil om at den komme til å selge i bøtter og spann her hjemme.

Produksjonen er selvfølgelig proff nok til å slå an på radio'n, og således er det ikke mye snev av nytenkning. Dette kan selvfølgelig bli en hemsko for Lind, at han blir stående å stampe i sin egen trylleformel.

Hvorvidt denne kommer til å slå an internasjonalt, er det vanskelig å spå om. Til det er det for mange tilfeldigheter og for mye småkorrupte hindre å passere. Men jeg tviler...


Del på Facebook | Del på Bluesky

Espen Lind - og "Hver gang vi møtes"?

(23.03.26) Lørdag kveld markerte Espen Lind tre tiår i norsk popliv, med en konsert i Kilden Kulturhus i Kristiansand. Det ble en kveld full av hits, små rariteter, og ikke minst humor. For ja, det må nesten understrekes: Mannen er faktisk veldig morsom.


Espen Lind: Army Of One

(08.07.08) Han åpner med ukulele istedenfor, og akkurat det er jo ikke fullstendig dagligdags i popmusikken. Men den som ønsker seg tilbake i tid, vil fort ha bladd seg tilbake til 1971, da Paul McCartney ga ut sin andre solo-LP, ”Ram”. Et tvers igjennom fantastisk album – og ingen skal fortelle meg at det ikke er å finne i samlinga til Espen Lind.


Kurt Nilsen, Espen Lind, Askil Holm & Alejandro Fuentes: Hallelujah - Live

(30.10.06) Dette er i første rekke et album for de som ikke er spesielt interessert i musikk. Selvsagt kan disse gutta både spille og synge, men originaliteten er så fraværende som den kan få blitt. Selv om et par låter er egne, er dette et album som i all hovedsak består av coverlåter framført på en lite spennende måte.


Nyforelskede Sissel og Espen Lind vil ut

(13.03.01) Sissel og Espen Lind har hatt stor suksess her hjemme, men nå er det utlandet som står for tur. Hvis alt går etter planen skal "Where The Lost Ones Go" ta verden med storm.


Espen Lind: This Is Pop Music

(01.11.00) Espen Lind har kommet opp med nok en pop-LP av virkelig klasse - trass i at han underveis må ha vært desperat, åpenbart på randen av splitter pine - eller kanskje nettopp derfor?


Det lukter svidd i Hard Luck Street

(16.07.26) Klar – ferdig – gå! I Hard Luck Street er det hurtiggående boogie og rock’n’roll som gjelder.


Misty Coast til lyden av mågesgrig

(15.07.26) Akkurat passe sløyt, men aldri kjedelig eller langtekkelig.


Pil & Bue - tungt, melodisk, rått

(15.07.26) Finnmarksduoen lager rett og slett imponerende bra rock.


Fixation til topps under Måkeskrik

(15.07.26) Jeg har ekstremt sansen for band som greier å kombinere sarte melodier og støy, der alle instrumentene er like viktige og får vist seg frem like mye.


Poor Bambi - mangslungen støyrock

(14.07.26) På Måkeskrik behøvde man ikke savne rocka damer på scenen!


Funky pop-punk med en god core-groove? Yes!

(14.07.26) Et problem med Sørlandets hovedstad er at det kommer så himla mye bra musikk herfra. Luksusproblem, altså - og egentlig burde jeg følge litt ekstra med på nye band derfra.