Espen Lind: Black Sunday (singel)

Dere så den kanskje på lørdagens Hitawards, og nå er den her - innpakka i et heller smakløst sølvpaspartout-cover. Låta Espen Lind skrev til værdama Elin Tvedt etter bruddet i fjor. Spørsmålet er ikke lenger om han er i stand til å gjenerobre de norske jentenes hjerter. Men snarere om dette er bra nok til å lure ecu-seddelene ut av lommebøkene til unge piker på kontinentet.


Espen Lind har ikke glemt kunstene fra suksessen med "Suzanna" for tre år tilbake, og viser at han ennå er istand til å lage fengende poplåter. Denne her er riktignok mere midt-i-veien, og kommer med et refreng som du fort oppdager at du har hørt hundre ganger før. Men det er liten tvil om at den komme til å selge i bøtter og spann her hjemme.

Produksjonen er selvfølgelig proff nok til å slå an på radio'n, og således er det ikke mye snev av nytenkning. Dette kan selvfølgelig bli en hemsko for Lind, at han blir stående å stampe i sin egen trylleformel.

Hvorvidt denne kommer til å slå an internasjonalt, er det vanskelig å spå om. Til det er det for mange tilfeldigheter og for mye småkorrupte hindre å passere. Men jeg tviler...


Del på Facebook | Del på Bluesky

Espen Lind - og "Hver gang vi møtes"?

(23.03.26) Lørdag kveld markerte Espen Lind tre tiår i norsk popliv, med en konsert i Kilden Kulturhus i Kristiansand. Det ble en kveld full av hits, små rariteter, og ikke minst humor. For ja, det må nesten understrekes: Mannen er faktisk veldig morsom.


Espen Lind: Army Of One

(08.07.08) Han åpner med ukulele istedenfor, og akkurat det er jo ikke fullstendig dagligdags i popmusikken. Men den som ønsker seg tilbake i tid, vil fort ha bladd seg tilbake til 1971, da Paul McCartney ga ut sin andre solo-LP, ”Ram”. Et tvers igjennom fantastisk album – og ingen skal fortelle meg at det ikke er å finne i samlinga til Espen Lind.


Kurt Nilsen, Espen Lind, Askil Holm & Alejandro Fuentes: Hallelujah - Live

(30.10.06) Dette er i første rekke et album for de som ikke er spesielt interessert i musikk. Selvsagt kan disse gutta både spille og synge, men originaliteten er så fraværende som den kan få blitt. Selv om et par låter er egne, er dette et album som i all hovedsak består av coverlåter framført på en lite spennende måte.


Nyforelskede Sissel og Espen Lind vil ut

(13.03.01) Sissel og Espen Lind har hatt stor suksess her hjemme, men nå er det utlandet som står for tur. Hvis alt går etter planen skal "Where The Lost Ones Go" ta verden med storm.


Espen Lind: This Is Pop Music

(01.11.00) Espen Lind har kommet opp med nok en pop-LP av virkelig klasse - trass i at han underveis må ha vært desperat, åpenbart på randen av splitter pine - eller kanskje nettopp derfor?


Endelig - Lonely Crowd!

(03.06.26) Dette er ei sånn skive der hver låt er bedre enn den forrige. Selv med repeat-funksjonen på blir de bare bedre og bedre.


Brutalt vakkert, Cabaret Voltaire

(02.06.26) «Sorry it took so long to get here, but we’re here now!» Vokalist Stephen Mallinder er i godt humør. Såvidt jeg har funnet er dette faktisk første (og siste) konserten til Cabaret Voltaire i Norge, så vi har venta drøyt 53 år siden oppstarten til Sheffield-bandet. Mye grom musikk fra Yorkshire!


Humor + musikk = Godkjent

(01.06.26) Det er ikke alltid kombinasjonen humor og musikk treffer blink. På Humor Over Trondheim gjorde den heldigvis det, gang på gang.


Uforlignelige Paul McCartney

(30.05.26) Dette skulle strengt tatt ikke være mulig. Har Paul McCartney lagd sitt beste album på godt og vel 50 år?


Variert og velspilt pønk

(29.05.26) Du trenger faktisk ikke like pønk for å like denne skiva. Den har så mange elementer og er så variert og velspilt at den nok vil glede mange flere enn pønkfolket.


Bleachers er bandet sitt!

(28.05.26) De er så sprell levende, de flotte og spretne melodiene ligger i kø. Bleachers gjør meg hoppende glad av begeistring.