Da jazzen kom til Berget

(Kongsberg/PULS): Vi fikk dessverre ikke med oss finansminister Per Kristian Foss' åpningstale til Kongsberg-festivalen. Vi tror vi kan leve med det. Vi ville definitivt hatt større problemer hvis vi ikke hadde fått med oss Joshua Redman, McCoy Tyner, Bobby Hutcherson og Kåre Nymark jr.


Joshua Redman, McCoy Tyner, Kåre Nymark jr / /


33 år gamle Joshua Redman har brukt 90-tallet til å etablere seg som en av de aller viktigste retningsgiverne i ung, moderne jazz med røtter i akustisk hardbop-musikk fra 60-tallet. Med sitt Joshua Redman Elastic Band anno 2002 har Redman tatt et steg videre, og inkorporert både andre tonespråk og små doser elektronikk i uttrykket sitt.

I kveld, torsdag, skal Redman møte en av våre egne store innen utviklinga av nye tonespråk, Jens Christian Bugge Wesseltoft. Gårsdagens seanse fortalte oss at Redman er på vei dit Bugge har vært i flere år.

Sammen med supertrommeslager Gregory Hutchinson og organist og tangentmann Sam Yahel skapte Redman et særdeles groovy sett etter at jetlagen hadde gitt seg i løpet av et par låter.

Hutchinson la ned et rocketrøkk Redman virkelig benytta som utskytingsrampe for en rekke supervirile ekskursjoner hovedsakelig på tenorsaksofon og, på ei låt, på sopran.


JOSHUA REDMAN: Superviril. Foto: Tarand Klundelien ( )

Redman er i besittelse av en teknikk som holder herfra til evigheten, og han benytter den uten unntak til å skape musikk - ikke briljere. For første gang hørte jeg også Redman benytte en del elektronikk for å skape klangvariasjoner, og stort sett fungerte dette også utmerket.

Ballet blei avslutta med en hyllest til avtroppende Kongsberg-sjef, Tore Flesjø, McCoy Tyners nydelige "Inception", written by one of the greatest pianists that have walked this earth, som Redman sa - og bedre overgang til neste konsert var nesten ikke mulig å få.

Superveteranene McCoy Tyner - som verden blei oppmerksom på gjennom John Coltranes klassiske 60-talls kvartett - og vibrafonisten Bobby Hutcherson hadde satt hverandre stevne sammen med ungguttene Eric Harland på trommer og Charnett Moffett på bass. (Sistnevnte er sønn av Charles Moffett, bassist med Ornette Coleman, og sønnen derfor oppkalt etter både far og legenden Ornette.)


McCOY TYNER: Vakkert. Foto: Tarand Klundelien ( )

Denne vakre kveldskonserten i Coltrane og Tyners ånd - vi fikk både "Moment's Notice" og "Giant Steps" fra Coltranes penn - var en manifestasjon av at vi hadde med en av den moderne jazzens virkelige giganter å gjøre. Til tross for tildels slett lyd, så makta Tyner på sitt kraftfulle vis å fortelle at han med sine 63 års erfaring og kunnskap er en av de største tradisjonsbærerne innen moderne pianojazz.

Innlemmelsen av de to unge herrene på bass og trommer ga kvartetten det pushet den trengte. Likevel blei høydepunktet en usedvanlig vakker duo piano-vibrafon versjon av Erroll Garners klassiker "Misty". De voksne herrene utstrålte en guttaktig glede over dette musikalske møtet som avgjort smitta over på et overbegeistra publikum.


KÅRE NYMARK: Retningssans ( )

Vi avslutta kvelden sammen med Nymark Collective - et band som setter mye av musikk-tradisjonen fra New Orleans inn i ei 2002-ramme som de er heilt aleine om. Kåre Nymark jr på trompet, også kjent fra Ytre Suløens Jass-ensemble, allestedsnærværende Mats Eilertsen på bass, Kenneth Ekornes på trommer og perkusjon og Tord Gustavsen (Silje Nergaard) på piano har gjennom sine to CD-er vist oss en retningssans og vilje som gleder voldsomt.

Vi har med fire meget dyktige instrumentalister å gjøre. De vet å sette bandet først, og besitter en livsbejaenhet som smitter - og de vet å holde på oppmerksomheten, sjøl om klokka med god margin passerte midnatt. Bedre måte å bli sendt til drømmeland på finnes knapt.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Nymark Collective with Kristin Asbjørnsen: Bessie Smith Revisited Live In Concert

(13.02.08) Norsk sangerinne med særpreg i stemme og uttrykk, tolker tradisjonell blues sammen med svært kompetente musikere på en forbilledlig måte.


McCoy Tyner på sparebluss

(18.07.06) En god dose humor i ekstranumrene – ja vel. Det holdt likevel ikke. McCoy Tyner Septet i Bjørnsonhuset ble et pliktløp.


McCoy Tyner: Land Of Giants

(13.01.04) Sammen med Bill Evans har McCoy Tyner muligens vært den mest innflytelsesrike pianisten innen jazzen de siste 50 åra. Verden blei oppmerksom på Tyner i 1960 da John Coltrane tok han med seg i det som skulle vise seg å bli den klassiske kvartetten. I fem år varte dette unike samarbeidet og siden den gang har Tyner stort sett leda sine egne band - i alt fra trio til storband.


Nymark Collective: Contemporary Tradition

(30.04.02) Da Nymark Collectives CD-debut, "First Meeting", blei lansert i 2000, skjønte de med åpne ører at kongeriket var berika med et band med et musikalsk budskap ganske så utenom det vanlige. Oppfølgeren, "Contemporary Tradition", er en meget solid bekreftelse på hva denne kvartetten tror på og viderefører - jazzmusikk med kraftige røtter langt, langt tilbake, men likevel med blikket retta langt framover.


McCoy Tyner: Jazz Roots

(19.02.02) En av de aller største nålevende jazzpianister heter utvilsomt McCoy Tyner. Etter sitt gjennombrudd i den legendariske kvartetten til John Coltrane på begynnelsen av 60-tallet, har Tyner i ymse utgaver bevist sitt enorme talent og sin store personlighet. Her får vi møte han i en solo-piano hyllest til en rekke av hans pianoforbilder og kolleger.


Nymark Collective: First Meeting

(22.08.00) Kåre Nymark jr. - en av Langevågens aller beste trompetere, til daglig kjent fra Ytre Suløens Jass-Ensemble - har tatt på seg oppgava å sette den tradisjonelle New Orleans-musikken og tilliggende herligheter inn i mer moderne rammer, og lykkes framifrå med det.


McCoy Tyner: McCoy Tyner with Stanley Clarke and Al Foster

(11.05.00) McCoy Tyner har de siste 40 åra vært blant de viktigste retningsgiverne når det gjelder moderne pianospill. Det samme kan sies når det gjelder Stanley Clarke og basspill – det være seg både akustisk og elektrisk – og Al Foster og trommespill. Da er det kanskje ingen stor overraskelse at dette har blitt en triofest av de sjeldne.


McCoy Tyner: McCoy Tyner And The Latin All-Stars

(20.07.99) For alle som har fulgt McCoy Tyners karriere helt siden hans gjennombrudd i kvartetten til John Coltrane på begynnelsen av 60-tallet, kommer det ikke som noen stor overraskelse at han nå beveger seg inn på latin-området.


Sombr - indie-pop/rock-stjerne?

(11.11.25) Han headliner fredagen på Øya neste år. Hvor god er Sombr?


Finsk metalfest på Rockefeller

(10.11.25) «Herregud så rått og for ei stemme og solbrillene var jævlig kule, men faen som hu sang og stemninga i salen var helt elektrisk og jeg er så glad vi fikk sett dem live og neste gang bør de spille på ei større scene» - kompisgjengen som gikk bak meg var smått fornøyd med konserten.


Imponerende dansk (!) progmetall!

(09.11.25) Defecto er solid, klassisk progmetall. Ei skive som du vil høre igjen og igjen, for det dukker opp nye detaljer ved hver gjennomlytting.


Husker du Baba Nation? Red & Dali

(07.11.25) Erik Røe synger sjelfullt og eksperimentelt i hyperrom. Offbeat, sjelfull tolkning av R&B og funk.


Battle Beast - Finland og heavy metal, ass

(06.11.25) Heavy metal som det skal spelles. Dyktig band, fantastisk vokal, tøffe låter og musikk man blir glad av å høre på og som gir litt ekstra energi i støvlene.


Granlunds Blues - dødsbra

(05.11.25) Blues? Ja, her er mye blues – og det kan ikke sies for ofte hvor mye man kan få til med bare tre akkorder. Men rein blues er det ikke – og først og fremst: Her går det noe inn i helvete sakte for seg.