Da jazzen kom til Berget

(Kongsberg/PULS): Vi fikk dessverre ikke med oss finansminister Per Kristian Foss' åpningstale til Kongsberg-festivalen. Vi tror vi kan leve med det. Vi ville definitivt hatt større problemer hvis vi ikke hadde fått med oss Joshua Redman, McCoy Tyner, Bobby Hutcherson og Kåre Nymark jr.


Joshua Redman, McCoy Tyner, Kåre Nymark jr / /


33 år gamle Joshua Redman har brukt 90-tallet til å etablere seg som en av de aller viktigste retningsgiverne i ung, moderne jazz med røtter i akustisk hardbop-musikk fra 60-tallet. Med sitt Joshua Redman Elastic Band anno 2002 har Redman tatt et steg videre, og inkorporert både andre tonespråk og små doser elektronikk i uttrykket sitt.

I kveld, torsdag, skal Redman møte en av våre egne store innen utviklinga av nye tonespråk, Jens Christian Bugge Wesseltoft. Gårsdagens seanse fortalte oss at Redman er på vei dit Bugge har vært i flere år.

Sammen med supertrommeslager Gregory Hutchinson og organist og tangentmann Sam Yahel skapte Redman et særdeles groovy sett etter at jetlagen hadde gitt seg i løpet av et par låter.

Hutchinson la ned et rocketrøkk Redman virkelig benytta som utskytingsrampe for en rekke supervirile ekskursjoner hovedsakelig på tenorsaksofon og, på ei låt, på sopran.


JOSHUA REDMAN: Superviril. Foto: Tarand Klundelien ( )

Redman er i besittelse av en teknikk som holder herfra til evigheten, og han benytter den uten unntak til å skape musikk - ikke briljere. For første gang hørte jeg også Redman benytte en del elektronikk for å skape klangvariasjoner, og stort sett fungerte dette også utmerket.

Ballet blei avslutta med en hyllest til avtroppende Kongsberg-sjef, Tore Flesjø, McCoy Tyners nydelige "Inception", written by one of the greatest pianists that have walked this earth, som Redman sa - og bedre overgang til neste konsert var nesten ikke mulig å få.

Superveteranene McCoy Tyner - som verden blei oppmerksom på gjennom John Coltranes klassiske 60-talls kvartett - og vibrafonisten Bobby Hutcherson hadde satt hverandre stevne sammen med ungguttene Eric Harland på trommer og Charnett Moffett på bass. (Sistnevnte er sønn av Charles Moffett, bassist med Ornette Coleman, og sønnen derfor oppkalt etter både far og legenden Ornette.)


McCOY TYNER: Vakkert. Foto: Tarand Klundelien ( )

Denne vakre kveldskonserten i Coltrane og Tyners ånd - vi fikk både "Moment's Notice" og "Giant Steps" fra Coltranes penn - var en manifestasjon av at vi hadde med en av den moderne jazzens virkelige giganter å gjøre. Til tross for tildels slett lyd, så makta Tyner på sitt kraftfulle vis å fortelle at han med sine 63 års erfaring og kunnskap er en av de største tradisjonsbærerne innen moderne pianojazz.

Innlemmelsen av de to unge herrene på bass og trommer ga kvartetten det pushet den trengte. Likevel blei høydepunktet en usedvanlig vakker duo piano-vibrafon versjon av Erroll Garners klassiker "Misty". De voksne herrene utstrålte en guttaktig glede over dette musikalske møtet som avgjort smitta over på et overbegeistra publikum.


KÅRE NYMARK: Retningssans ( )

Vi avslutta kvelden sammen med Nymark Collective - et band som setter mye av musikk-tradisjonen fra New Orleans inn i ei 2002-ramme som de er heilt aleine om. Kåre Nymark jr på trompet, også kjent fra Ytre Suløens Jass-ensemble, allestedsnærværende Mats Eilertsen på bass, Kenneth Ekornes på trommer og perkusjon og Tord Gustavsen (Silje Nergaard) på piano har gjennom sine to CD-er vist oss en retningssans og vilje som gleder voldsomt.

Vi har med fire meget dyktige instrumentalister å gjøre. De vet å sette bandet først, og besitter en livsbejaenhet som smitter - og de vet å holde på oppmerksomheten, sjøl om klokka med god margin passerte midnatt. Bedre måte å bli sendt til drømmeland på finnes knapt.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Nymark Collective with Kristin Asbjørnsen: Bessie Smith Revisited Live In Concert

(13.02.08) Norsk sangerinne med særpreg i stemme og uttrykk, tolker tradisjonell blues sammen med svært kompetente musikere på en forbilledlig måte.


McCoy Tyner på sparebluss

(18.07.06) En god dose humor i ekstranumrene – ja vel. Det holdt likevel ikke. McCoy Tyner Septet i Bjørnsonhuset ble et pliktløp.


McCoy Tyner: Land Of Giants

(13.01.04) Sammen med Bill Evans har McCoy Tyner muligens vært den mest innflytelsesrike pianisten innen jazzen de siste 50 åra. Verden blei oppmerksom på Tyner i 1960 da John Coltrane tok han med seg i det som skulle vise seg å bli den klassiske kvartetten. I fem år varte dette unike samarbeidet og siden den gang har Tyner stort sett leda sine egne band - i alt fra trio til storband.


Nymark Collective: Contemporary Tradition

(30.04.02) Da Nymark Collectives CD-debut, "First Meeting", blei lansert i 2000, skjønte de med åpne ører at kongeriket var berika med et band med et musikalsk budskap ganske så utenom det vanlige. Oppfølgeren, "Contemporary Tradition", er en meget solid bekreftelse på hva denne kvartetten tror på og viderefører - jazzmusikk med kraftige røtter langt, langt tilbake, men likevel med blikket retta langt framover.


McCoy Tyner: Jazz Roots

(19.02.02) En av de aller største nålevende jazzpianister heter utvilsomt McCoy Tyner. Etter sitt gjennombrudd i den legendariske kvartetten til John Coltrane på begynnelsen av 60-tallet, har Tyner i ymse utgaver bevist sitt enorme talent og sin store personlighet. Her får vi møte han i en solo-piano hyllest til en rekke av hans pianoforbilder og kolleger.


Nymark Collective: First Meeting

(22.08.00) Kåre Nymark jr. - en av Langevågens aller beste trompetere, til daglig kjent fra Ytre Suløens Jass-Ensemble - har tatt på seg oppgava å sette den tradisjonelle New Orleans-musikken og tilliggende herligheter inn i mer moderne rammer, og lykkes framifrå med det.


McCoy Tyner: McCoy Tyner with Stanley Clarke and Al Foster

(11.05.00) McCoy Tyner har de siste 40 åra vært blant de viktigste retningsgiverne når det gjelder moderne pianospill. Det samme kan sies når det gjelder Stanley Clarke og basspill – det være seg både akustisk og elektrisk – og Al Foster og trommespill. Da er det kanskje ingen stor overraskelse at dette har blitt en triofest av de sjeldne.


McCoy Tyner: McCoy Tyner And The Latin All-Stars

(20.07.99) For alle som har fulgt McCoy Tyners karriere helt siden hans gjennombrudd i kvartetten til John Coltrane på begynnelsen av 60-tallet, kommer det ikke som noen stor overraskelse at han nå beveger seg inn på latin-området.


Gothindustrialgrungegazemetalcore

(29.10.26) Algoritmene sendte meg forleden til Maria Brink. Det som skulle bli In This Moment ble dannet i 2005 av gitarist Chris Howorth og vokalist Brink, de ga ut debutskiva i 2007 og «Witch» er deres niende skive. De er tydelig inspirert av Nine Inch Nails - i så stor grad at de har gitt ut tre eller fire coverlåter.


Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken


Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.


Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.


Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.


Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.