McCoy Tyner: Jazz Roots
En av de aller største nålevende jazzpianister heter utvilsomt McCoy Tyner. Etter sitt gjennombrudd i den legendariske kvartetten til John Coltrane på begynnelsen av 60-tallet, har Tyner i ymse utgaver bevist sitt enorme talent og sin store personlighet. Her får vi møte han i en solo-piano hyllest til en rekke av hans pianoforbilder og kolleger.
Den nå 63 år gamle Tyner har gjennom sitt enorme særpreg vært en av de viktigste inspirasjonskildene for dagens akustiske pianister. Hans enorme teknikk har sørga for at han er i besittelse av en så virtuos høyrehånd som vel ingen andre i dagens jazz. Like viktig, både for uttrykket og særpreget, er hans voldsomme og markante venstrehånd - totalt sett blir det et pianistisk språk McCoy Tyner er helt aleine om.
McCoy Tyner er sjølsagt ikke noe unntak: Også han kommer fra et sted, eller rettere sagt fra flere steder, og gjennom denne hyllesten bukker han ærbødigst til mange av sine pianistiske læremestre - avdøde og samtidige.
Ballet åpner med "A Night In Tunisia", tilegna Tyners nabo i oppveksten, den genierklærte Bud Powell. Powell var en av de viktigste "oppfinnerne" av bebopen, og at Tyner plukka opp både dette og hint mens Powell fikk øve i det Tyner-ske hus, bør det ikke herske tvil om. Likevel er det sjølsagt langt fra noe plagiat vi får høre: Hele Tyners musikalske filosofi er basert på personlighet og originalitet, men det forhindrer ikke at også en Tyner kan la seg inspirere.
Thelonious Monk, Bill Evans og Duke Ellington er de neste på lista, og temperaturen ligger stort sett i ballade- og medium-tempo sjiktet. Tyner går også betydelig lenger tilbake i tid og trekker fram Earl "Fatha" Hines og Art Tatum, sistnevnte kanskje den største av alle solo-pianister rent teknisk. Det er ikke egna til å overraske noen at det går unna i "Sweet And Lovely".
Deretter følger tre nålevende inspirasjonskilder: George Shearing med "Lullaby Of Birdland" og to Tyner-komposisjoner til Keith Jarrett, en gospelaktig sak, og "Rio" til Chick Corea - med klare latinske overtoner.
Avslutningsvis blir fire tidlige mestere trukket fram: George Gershwin, W.C.Handy, begge som komponister, og Thomas "Fats" Waller og Erroll Garner, som både komponister og pianister.
Gjennom å løfte fram sine røtter forteller giganten McCoy Tyner oss mye om hvor han kommer fra som musikant. Han forteller oss også hvor stor han egentlig er som solo-pianist - uten at det kom som noen stor overraskelse.
Del på Facebook | Del på Bluesky