Nymark Collective: First Meeting

Kåre Nymark jr. - en av Langevågens aller beste trompetere, til daglig kjent fra Ytre Suløens Jass-Ensemble - har tatt på seg oppgava å sette den tradisjonelle New Orleans-musikken og tilliggende herligheter inn i mer moderne rammer, og lykkes framifrå med det.


Av en eller annen - helst flere - merksnodige årsaker dukker det fra den lille bygda LangevågSunnmøre opp strålende musikanter på rekke og rad. Brazz Brothers, Nils Petter Molvær og Ytre Suløens Jass-Ensemble (YSJE) er de viktigste ambassadørene, og spesielt miljøet rundt sistnevnte orkester tror jeg har vært usedvanlig viktig for denne unike framveksten.

Akkurat i YSJE har altså Kåre Nymark jr. lært mye av det han kan i dag. Han har fått anledning til å jobbe med erfarne, dyktige og stilsikre herrer i sin beste alder, og han har fått anledning til å jobbe mye ute - både i Norge og utenlands. Ikke minst har han fått avlagt New Orleans besøk som helt sikkert har satt sine spor. I tillegg har Nymark fullført sin formelle jazzutdannelse ved Norges Musikkhøgskole i Oslo og garantert fått mange og andre impulser derfra. Alt dette og mer til har han benytta ved utforminga av sitt aller første visittkort.

Oppskrifta er høyst personlig og original i denne forbindelsen. Bortsett fra "It's Sleepy Time Down South" er alt materialet enten egenkomponert eller henta fra kilder man ikke umiddelbart forbinder med New Orleans. Gode eksempler på dette er Ellingtons "Caravan" og ikke minst Horace Silvers "Stop Time" og "The Preacher". Funky så det holder, og strålende prov på at Nymark kan mye mer enn sitt tradisjonelle repertoar.

Dessuten har både Nymark og den meget dyktige pianisten Tord Gustavsen skrevet låter både utenfor og innenfor New Orleans-tradisjonen: Nymarks glitrende "New Orleans Suite" - inspirert av den spesielle begravelsestradisjonen i byen der livsgleden tar over etter jordfestelsen - viser oss at den unge sunnmøringen har fått med seg mangt og mye.

Med seg til å skape det unike lydbildet og det tradisjonelle/moderne uttrykket har Nymark i tillegg til Gustavsen fått med seg mannen som må være kongerikets mest ettertrakta bassist, Mats Eilertsen. Du verden hvilken allsidighet og energi denne trønderen er i besittelse av! På trommer finner vi nok en sunnmøring, Kenneth Ekornes. I han har kongeriket fått nok en strålende perkusjonstilvekst.

Nymark Collective - og det er det virkelig - har greid å skape personlig og tøff musikk ut av noe mange sikkert mente hadde sett sine beste dager. Som romsdaling vil jeg nå ha slutt på disse oppkomlingene fra Sunnmøre, men musikken vil jeg mer enn gjerne ha.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Nymark Collective with Kristin Asbjørnsen: Bessie Smith Revisited Live In Concert

(13.02.08) Norsk sangerinne med særpreg i stemme og uttrykk, tolker tradisjonell blues sammen med svært kompetente musikere på en forbilledlig måte.


Da jazzen kom til Berget

(04.07.02) (Kongsberg/PULS): Vi fikk dessverre ikke med oss finansminister Per Kristian Foss' åpningstale til Kongsberg-festivalen. Vi tror vi kan leve med det. Vi ville definitivt hatt større problemer hvis vi ikke hadde fått med oss Joshua Redman, McCoy Tyner, Bobby Hutcherson og Kåre Nymark jr.


Nymark Collective: Contemporary Tradition

(30.04.02) Da Nymark Collectives CD-debut, "First Meeting", blei lansert i 2000, skjønte de med åpne ører at kongeriket var berika med et band med et musikalsk budskap ganske så utenom det vanlige. Oppfølgeren, "Contemporary Tradition", er en meget solid bekreftelse på hva denne kvartetten tror på og viderefører - jazzmusikk med kraftige røtter langt, langt tilbake, men likevel med blikket retta langt framover.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.