Nymark Collective: First Meeting

Kåre Nymark jr. - en av Langevågens aller beste trompetere, til daglig kjent fra Ytre Suløens Jass-Ensemble - har tatt på seg oppgava å sette den tradisjonelle New Orleans-musikken og tilliggende herligheter inn i mer moderne rammer, og lykkes framifrå med det.


Av en eller annen - helst flere - merksnodige årsaker dukker det fra den lille bygda Langevåg på Sunnmøre opp strålende musikanter på rekke og rad. Brazz Brothers, Nils Petter Molvær og Ytre Suløens Jass-Ensemble (YSJE) er de viktigste ambassadørene, og spesielt miljøet rundt sistnevnte orkester tror jeg har vært usedvanlig viktig for denne unike framveksten.

Akkurat i YSJE har altså Kåre Nymark jr. lært mye av det han kan i dag. Han har fått anledning til å jobbe med erfarne, dyktige og stilsikre herrer i sin beste alder, og han har fått anledning til å jobbe mye ute - både i Norge og utenlands. Ikke minst har han fått avlagt New Orleans besøk som helt sikkert har satt sine spor. I tillegg har Nymark fullført sin formelle jazzutdannelse ved Norges Musikkhøgskole i Oslo og garantert fått mange og andre impulser derfra. Alt dette og mer til har han benytta ved utforminga av sitt aller første visittkort.

Oppskrifta er høyst personlig og original i denne forbindelsen. Bortsett fra "It's Sleepy Time Down South" er alt materialet enten egenkomponert eller henta fra kilder man ikke umiddelbart forbinder med New Orleans. Gode eksempler på dette er Ellingtons "Caravan" og ikke minst Horace Silvers "Stop Time" og "The Preacher". Funky så det holder, og strålende prov på at Nymark kan mye mer enn sitt tradisjonelle repertoar.

Dessuten har både Nymark og den meget dyktige pianisten Tord Gustavsen skrevet låter både utenfor og innenfor New Orleans-tradisjonen: Nymarks glitrende "New Orleans Suite" - inspirert av den spesielle begravelsestradisjonen i byen der livsgleden tar over etter jordfestelsen - viser oss at den unge sunnmøringen har fått med seg mangt og mye.

Med seg til å skape det unike lydbildet og det tradisjonelle/moderne uttrykket har Nymark i tillegg til Gustavsen fått med seg mannen som må være kongerikets mest ettertrakta bassist, Mats Eilertsen. Du verden hvilken allsidighet og energi denne trønderen er i besittelse av! På trommer finner vi nok en sunnmøring, Kenneth Ekornes. I han har kongeriket fått nok en strålende perkusjonstilvekst.

Nymark Collective - og det er det virkelig - har greid å skape personlig og tøff musikk ut av noe mange sikkert mente hadde sett sine beste dager. Som romsdaling vil jeg nå ha slutt på disse oppkomlingene fra Sunnmøre, men musikken vil jeg mer enn gjerne ha.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Nymark Collective with Kristin Asbjørnsen: Bessie Smith Revisited Live In Concert

(13.02.08) Norsk sangerinne med særpreg i stemme og uttrykk, tolker tradisjonell blues sammen med svært kompetente musikere på en forbilledlig måte.


Da jazzen kom til Berget

(04.07.02) (Kongsberg/PULS): Vi fikk dessverre ikke med oss finansminister Per Kristian Foss' åpningstale til Kongsberg-festivalen. Vi tror vi kan leve med det. Vi ville definitivt hatt større problemer hvis vi ikke hadde fått med oss Joshua Redman, McCoy Tyner, Bobby Hutcherson og Kåre Nymark jr.


Nymark Collective: Contemporary Tradition

(30.04.02) Da Nymark Collectives CD-debut, "First Meeting", blei lansert i 2000, skjønte de med åpne ører at kongeriket var berika med et band med et musikalsk budskap ganske så utenom det vanlige. Oppfølgeren, "Contemporary Tradition", er en meget solid bekreftelse på hva denne kvartetten tror på og viderefører - jazzmusikk med kraftige røtter langt, langt tilbake, men likevel med blikket retta langt framover.


Gothindustrialgrungegazemetalcore

(29.10.26) Algoritmene sendte meg forleden til Maria Brink. Det som skulle bli In This Moment ble dannet i 2005 av gitarist Chris Howorth og vokalist Brink, de ga ut debutskiva i 2007 og «Witch» er deres niende skive. De er tydelig inspirert av Nine Inch Nails - i så stor grad at de har gitt ut tre eller fire coverlåter.


Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken


Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.


Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.


Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.


Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.