McCoy Tyner: McCoy Tyner And The Latin All-Stars

For alle som har fulgt McCoy Tyners karriere helt siden hans gjennombrudd i kvartetten til John Coltrane på begynnelsen av 60-tallet, kommer det ikke som noen stor overraskelse at han nå beveger seg inn på latin-området.



McCoy Tyner er pianisten som med sitt heftige anslag og sitt utrolig virile spill var med på å løfte Coltrane-kvartetten til noe av det mest innovative og ekspressive verden har opplevd. Helt siden den gang har han opprettholdt sitt utadvendte uttrykk og sin voldsomme intensitet. Den latinske påvirkninga i hans spill har ikke vært vanskelig å oppdage ved ulike anledninger, og det er bare en naturlig utvikling at han nå kommer ut av skapet med ei reinhekla latin-innspilling.

Formatet er et mellomstort band med musikanter henta både fra det latinske miljøet og fra jazzverdenen. Johnny Almendra på timbales, Ignacio Berroa på trommer, Giovanni Hidalgo på perkusjon, Claudio Roditi på trompet og flügelhorn og Dave Valentin på fløyte. Fra det mer reinspikka jazzmiljøet har Tyner henta Gary Bartz på saksofoner, Avery Sharpe på bass og Steve Turre på trombone og konkylier(!). Møtet mellom de to miljøene har vært helt uproblematisk, og viser at likhetene er mye større enn forskjellene.

Linken tilbake til Coltrane finner vi i repertoarvalget, i og med at Tyner har valgt å ta med Mongo Santamarias klassiker "Afro Blue" - som de gjorde sammen for godt og vel 35 år siden. Ellers består låtvalget av en blanding av original-låter og to andre klassikere fra dette fyrrige musikalske landskapet, "Poinciana" og Kenny Dorhams "Blue Bossa".

Tyners sprudlende og varme musikalske budskap må være en drøm i live-sammenheng, men egner seg også godt i stua - og anbefales spesielt når høsten og vinteren kommer. Da blir ventetida garantert kortere til neste sommer.


Del på Facebook | Del på Bluesky

McCoy Tyner på sparebluss

(18.07.06) En god dose humor i ekstranumrene – ja vel. Det holdt likevel ikke. McCoy Tyner Septet i Bjørnsonhuset ble et pliktløp.


McCoy Tyner: Land Of Giants

(13.01.04) Sammen med Bill Evans har McCoy Tyner muligens vært den mest innflytelsesrike pianisten innen jazzen de siste 50 åra. Verden blei oppmerksom på Tyner i 1960 da John Coltrane tok han med seg i det som skulle vise seg å bli den klassiske kvartetten. I fem år varte dette unike samarbeidet og siden den gang har Tyner stort sett leda sine egne band - i alt fra trio til storband.


Da jazzen kom til Berget

(04.07.02) (Kongsberg/PULS): Vi fikk dessverre ikke med oss finansminister Per Kristian Foss' åpningstale til Kongsberg-festivalen. Vi tror vi kan leve med det. Vi ville definitivt hatt større problemer hvis vi ikke hadde fått med oss Joshua Redman, McCoy Tyner, Bobby Hutcherson og Kåre Nymark jr.


McCoy Tyner: Jazz Roots

(19.02.02) En av de aller største nålevende jazzpianister heter utvilsomt McCoy Tyner. Etter sitt gjennombrudd i den legendariske kvartetten til John Coltrane på begynnelsen av 60-tallet, har Tyner i ymse utgaver bevist sitt enorme talent og sin store personlighet. Her får vi møte han i en solo-piano hyllest til en rekke av hans pianoforbilder og kolleger.


McCoy Tyner: McCoy Tyner with Stanley Clarke and Al Foster

(11.05.00) McCoy Tyner har de siste 40 åra vært blant de viktigste retningsgiverne når det gjelder moderne pianospill. Det samme kan sies når det gjelder Stanley Clarke og basspill – det være seg både akustisk og elektrisk – og Al Foster og trommespill. Da er det kanskje ingen stor overraskelse at dette har blitt en triofest av de sjeldne.


Hvilken triumf, Karin Krog!

(02.02.26) Har hun noen gang sunget bedre? Jeg tillater meg å tvile. Karin Krogs «Tomorrow’s Yesterday» er en sangskatt av de sjeldne.


Lucinda Williams hever røsten

(01.02.26) Snakk om å finne tidsånden, være i takt med sin samtid. Lucinda Williams blir ikke invitert til Det hvite hus så lenge Donald J. Trump holder hus i 1600 Pennsylvania Avenue NW.


Elvelangs, med pedal steel

(31.01.26) I det musikalske vokabularet fins et ord som heter programmusikk. Det betyr ofte at musikken framkaller bilder av naturen og alle dens fenomener for lytteren. Du skjønner at vi befinner oss i iskaldt farvann når du hører musikken til «Orions belte», eller hva? Til tonene av «Langeleik» strømmer elvene, sakte.


En konsert med Fights går fort unna!

(29.01.26) Kom deg på neste konsert. Du er herved advart: Jeg kan love deg en kveld proppfull av energi, gode låter og heidundrandes moro.


Knall kveld med "Tour de Force"

(29.01.26) Rock på trompet? Tanken er så absurd at jeg bare måtte forsøke, mener Ole Edvard Antonsen. Resultatet ble «Tour de Force», en eventyrlig platesuksess som i 1992 befant seg i godt over 100.000 norske hjem!


Støy med sarte melodier - Foetus

(27.01.26) Årets første skive er herved kjøpt. Lenge har det versert rykter om ny Foetus-skive og jeg har ventet i spenning. At den utelukkende skulle komme på Bandcamp hadde jeg ikke fått med meg, men etter å ha hørt førstelåta bare måtte jeg handle litt.