McCoy Tyner: McCoy Tyner And The Latin All-Stars

For alle som har fulgt McCoy Tyners karriere helt siden hans gjennombrudd i kvartetten til John Coltrane på begynnelsen av 60-tallet, kommer det ikke som noen stor overraskelse at han nå beveger seg inn på latin-området.



McCoy Tyner er pianisten som med sitt heftige anslag og sitt utrolig virile spill var med på å løfte Coltrane-kvartetten til noe av det mest innovative og ekspressive verden har opplevd. Helt siden den gang har han opprettholdt sitt utadvendte uttrykk og sin voldsomme intensitet. Den latinske påvirkninga i hans spill har ikke vært vanskelig å oppdage ved ulike anledninger, og det er bare en naturlig utvikling at han nå kommer ut av skapet med ei reinhekla latin-innspilling.

Formatet er et mellomstort band med musikanter henta både fra det latinske miljøet og fra jazzverdenen. Johnny Almendra på timbales, Ignacio Berroa på trommer, Giovanni Hidalgo på perkusjon, Claudio Roditi på trompet og flügelhorn og Dave Valentin på fløyte. Fra det mer reinspikka jazzmiljøet har Tyner henta Gary Bartz på saksofoner, Avery Sharpe på bass og Steve Turre på trombone og konkylier(!). Møtet mellom de to miljøene har vært helt uproblematisk, og viser at likhetene er mye større enn forskjellene.

Linken tilbake til Coltrane finner vi i repertoarvalget, i og med at Tyner har valgt å ta med Mongo Santamarias klassiker "Afro Blue" - som de gjorde sammen for godt og vel 35 år siden. Ellers består låtvalget av en blanding av original-låter og to andre klassikere fra dette fyrrige musikalske landskapet, "Poinciana" og Kenny Dorhams "Blue Bossa".

Tyners sprudlende og varme musikalske budskap må være en drøm i live-sammenheng, men egner seg også godt i stua - og anbefales spesielt når høsten og vinteren kommer. Da blir ventetida garantert kortere til neste sommer.


Del på Facebook | Del på Bluesky

McCoy Tyner på sparebluss

(18.07.06) En god dose humor i ekstranumrene – ja vel. Det holdt likevel ikke. McCoy Tyner Septet i Bjørnsonhuset ble et pliktløp.


McCoy Tyner: Land Of Giants

(13.01.04) Sammen med Bill Evans har McCoy Tyner muligens vært den mest innflytelsesrike pianisten innen jazzen de siste 50 åra. Verden blei oppmerksom på Tyner i 1960 da John Coltrane tok han med seg i det som skulle vise seg å bli den klassiske kvartetten. I fem år varte dette unike samarbeidet og siden den gang har Tyner stort sett leda sine egne band - i alt fra trio til storband.


Da jazzen kom til Berget

(04.07.02) (Kongsberg/PULS): Vi fikk dessverre ikke med oss finansminister Per Kristian Foss' åpningstale til Kongsberg-festivalen. Vi tror vi kan leve med det. Vi ville definitivt hatt større problemer hvis vi ikke hadde fått med oss Joshua Redman, McCoy Tyner, Bobby Hutcherson og Kåre Nymark jr.


McCoy Tyner: Jazz Roots

(19.02.02) En av de aller største nålevende jazzpianister heter utvilsomt McCoy Tyner. Etter sitt gjennombrudd i den legendariske kvartetten til John Coltrane på begynnelsen av 60-tallet, har Tyner i ymse utgaver bevist sitt enorme talent og sin store personlighet. Her får vi møte han i en solo-piano hyllest til en rekke av hans pianoforbilder og kolleger.


McCoy Tyner: McCoy Tyner with Stanley Clarke and Al Foster

(11.05.00) McCoy Tyner har de siste 40 åra vært blant de viktigste retningsgiverne når det gjelder moderne pianospill. Det samme kan sies når det gjelder Stanley Clarke og basspill – det være seg både akustisk og elektrisk – og Al Foster og trommespill. Da er det kanskje ingen stor overraskelse at dette har blitt en triofest av de sjeldne.


Pokker heller - vi hyller Rockefeller!

(16.03.26) I helga kunne Rockefeller feire sine første 40 år. En omtale av festen på lørdag er rundt neste sving. Men her, spesialkomponert for PULS - en poetisk hyllest. Avsender: Tom Stalsberg (musikkanmelder i Dagbladet for 1001 riff siden). Arkivannonse og tekst fra Dagbladet via Nasjonalbiblioteket.


25 rocka år med The Carburetors!

(16.03.26) Herlig konsertlokale, trivelig folk, stemninga var så god som den får blitt og konsertene var suverene. Faktisk en rimelig perfekt kveld!


Grensesprengende bra, Sigrid Moldestad!

(12.03.26) Det er som om hele altet åpner seg, når hun serverer «April» på et fat. Dette er ei fabelaktig flott plate!


Hjemmeseier for Suicide Bombers

(11.03.26) Av og til trenger man en aften med solid rock’n’roll, og Suicide Bombers leverte så det holdt.


Harry Styles og hans progressive pop

(10.03.26) Har du sterke fordommer mot artister som har fortid i boyband? Harry Styles bør få deg på andre og bedre tanker.


Ethereal Treason - alt annet enn "anonymt"

(09.03.26) Behagelig og dyktig vokal. Florlette og blytunge melodier. Velspilt og vakker. Delikat og dyster. Intens og iriserende.