Nymark Collective: Contemporary Tradition

Da Nymark Collectives CD-debut, "First Meeting", blei lansert i 2000, skjønte de med åpne ører at kongeriket var berika med et band med et musikalsk budskap ganske så utenom det vanlige. Oppfølgeren, "Contemporary Tradition", er en meget solid bekreftelse på hva denne kvartetten tror på og viderefører - jazzmusikk med kraftige røtter langt, langt tilbake, men likevel med blikket retta langt framover.


Kåre Nymark jr. er kjent for de fleste gjennom sitt stilsikre trompetspill med Ytre Suløens Jass-ensemble, og nok en gang har den lille bygda LangevågSunnmøre frambrakt en glitrende solist. I forhold til folketall Langevåg ha fostra flest stjernetrompetere på jord. Vi snakker nemlig om bygda som også Jan Magne Førde og Jarle Førde i Brazz Brothers og Nils Petter Molvær kaller hjembygda si! Hvorfor det har blitt slik? Det kunne ha vært interessant å se nærmere på, men egner seg nok bedre i et annet forum enn dette.

Nymark jr. har i tillegg til å jobbe mye med Suløen de seineste åra også studert ved Musikkhøgskolen i Oslo. Jeg føler meg overbevist om at han bl.a. har benytta tida der til å suge til seg impulser fra en rekke sjangre og uttrykk, samtidig som han har knytta nære og gode bånd til jevnaldringer med liknende tilbøyligheter.

Kvartetten er uforandra fra debuten: Mats Eilertsen på bass, Kenneth Ekornes på trommer og Tord Gustavsen på piano. Dette er unge herrer som likevel har bøttevis med erfaring i ymse moderne uttrykk, det være seg jazz eller tilliggende herligheter: Mari Boine Band, Trio de Janeiro, Dingobats, Håkon Kornstad Trio, Bobo Stenson, Funky Butt, aire & angels og Silje Nergaard Band er noen av referansene til disse herrene. De har tatt med seg impulser fra det aller meste til dette kollektivet og laga et brygg som de er helt aleine om i alle fall her hjemme - og langt utenfor våre grenser også, vil jeg tro.

Tittelen "Contemporary Tradition" forteller egentlig det aller meste om hva musikken vi blir servert inneholder. I tillegg til å ta vare på og ære jazztradisjonen, spesielt den som stammer fra New Orleans, har komponistene Gustavsen og Nymark jr. satt det hele inn i ei samtidsramme som gjør at musikken på alle vis har stempel anno 2002. I denne musikken, som opprinnelig blei skrevet som bestillingsverk til fjorårets Oslo Jazz Festival, finner vi spor fra afro-karibisk musikk, fra funky hardbop a la Horace Silver, og fra gospel. Fra tid til annen hører vi også tonespor fra den nordiske, stemningsfulle måten å skape improvisasjonsmusikk på.

Her settes altså impulser fra ymse epoker og kontinenter sammen til et stemningsfullt og originalt hele. Både kollektivt og individuelt har de fire usedvanlig mye å fare med, og aller hyggeligst er det kanskje at Nymark Collective har tatt på seg "jobben" med å gå sine egne veier for å ta vare på en viktig tradisjon og - ikke minst - føre den videre.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Nymark Collective with Kristin Asbjørnsen: Bessie Smith Revisited Live In Concert

(13.02.08) Norsk sangerinne med særpreg i stemme og uttrykk, tolker tradisjonell blues sammen med svært kompetente musikere på en forbilledlig måte.


Da jazzen kom til Berget

(04.07.02) (Kongsberg/PULS): Vi fikk dessverre ikke med oss finansminister Per Kristian Foss' åpningstale til Kongsberg-festivalen. Vi tror vi kan leve med det. Vi ville definitivt hatt større problemer hvis vi ikke hadde fått med oss Joshua Redman, McCoy Tyner, Bobby Hutcherson og Kåre Nymark jr.


Nymark Collective: First Meeting

(22.08.00) Kåre Nymark jr. - en av Langevågens aller beste trompetere, til daglig kjent fra Ytre Suløens Jass-Ensemble - har tatt på seg oppgava å sette den tradisjonelle New Orleans-musikken og tilliggende herligheter inn i mer moderne rammer, og lykkes framifrå med det.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.