D'Sound i "S.O.S."

D’Sound hviler ikke på Spellemannlaurbær. Nå akter de å surfe litt på navnet til regissøren Thomas Robsahm – og omvendt.

D'Sound

Av Arild Rønsen // 14.06.99


Tidlig på høsten har Robsahms erotiske komedie ”S.O.S.” kinopremiere. Soundtracket inneholder låter av bl.a. The Cardigans, The Waterboys, Yum Yums, Prefab Sprout, Poor Rich Ones, Melt – og altså D’Sound.

Filmmusikken slippes i august, men allerede nå er D’Sound klar for radiolistene. ”Disco Ironic” er spilt inn i London, med produsenten Ashley Beedle bak spakene. I tillegg har de gjort en ”norsk” (og coolere) versjon, der Jørn Dal og Richard Lowe (Lene Marlin) står for produksjonen.

Videoklippet, spilt inn i Roma, skal gå på kino over hele landet til høsten.

Del på Facebook | Del på Bluesky

With a bang on the ear!

(07.09.26) Uten å se for mye på setlistene så langt i turneen, hadde jeg tenkt meg mer av et folk/freak-show i hovedsakelig akustisk format. «Fisherman’s Blues» og «Room to Roam» i ett, på en måte. Sånn ble det ikke. Men for et party det ble!

The Waterboys returnerer med stil

(29.04.25) Mike Scott er tilbake i noe som nærmer seg storslag.

D’Sound: «Spice Of Life», 25 år etter

(17.08.22) Det er 25 år siden D’Sound ga ut sitt debutalbum. I denne boka får du vite alt og litt til om tilblivelsen.

Waterboys – variert, ujevnt, tidvis strålende

(25.08.20) Dobbelt-album fra Mike Scott & Co. Da er vel seinsommeren redda?

Mike Scott rider igjen

(17.01.15) «Long Strange Golden Road» … tro meg: Dette er en av de kuleste låtene som er lagd etter «Like a Rolling Stone».

Mike Scott: -Takk, Norge!

(15.07.10) Denne uken spiller Mike Scott og hans Waterboys på Rootsfestivalen i Brønnøysund. Sjefen sjøl har allerede en rekke gode minner fra bandets mange norgesbesøk.

D'Sound inviterte PULS med på café

(22.01.10) "Starts And Ends" ligger i butikkene, og anmeldere rundt om kring klør seg i hodet. Et stort nytt kapittel er startet uten Kim Ofstad, og med et ganske nytt uttrykk. Hør hva Simone og Jonny tenker om dagens D'Sound i PULS' lydintervju.

D'Sound: Starts And Ends

(20.01.10) Pur pop. Innsmigrende. Men er D’Sound fornøyd med å låte sånn som en million andre popband gjør? Jeg har ikke svaret - og slutt for all del ikke å lese her, for ”Starts and Ends” inneholder både plusser og minuser. For hver gang jeg hører den, blir plussene flere og flere.

Lene Marlin: Twist The Truth

(12.06.09) Lene Marlin holder seg for det meste i det melankolske hjørnet. Den fjerde skiva hennes har absolutt sine flotte øyeblikk, men hvorfor skal hun åpne med en av de svakeste låtene?

Et helt middelmådig Waterboys

(17.06.07) Går det mot slutten for The Waterboys? Sånn alt i alt har de nok vært mitt favoritt live-band siden jeg første gang så dem på Marquee Club, London, det herrens år 1985. I Frognerbadet i går gikk de på tomgang.

Overbevisende forestilling fra The Waterboys

(03.04.07) (Bergen/PULS): Selv om det gikk litt tregt i starten, avsluttet Waterboys på en så overbevisende måte at publikum i Peer Gynt-salen i Grieghallen var i ekstase.

The Waterboys leverte varene på Bergenfest

(02.05.06) (Bergen/PULS): Det ble en god kveld for mimring da The Waterboys gjestet Ole Bull Scene før helgen. Skottene har gjestet Bergen flere ganger tidligere, og leverte etter sigende en legendarisk konsert sist de gjestet Ole Bull for fire år siden. Deres irskinspirerte rock har fortsatt sitt publikum, for denne konserten ble utsolgt i løpet av kort tid.

D'Sound ut til verden

(08.03.06) (Oslo/PULS): I disse dager slipper D'Sound sitt nye album "My Today" ut til 50 land. På Rockefeller lørdag spilte de til sitt minste publikum på veldig lenge i hovedstaden. Men de som var der fikk med seg et D'Sound i bra slag.

Universelt Waterboys

(10.11.03) (Oslo/PULS): Han er vel sånn omtrentlig den stiligste person jeg veit om. I går var han tvers gjennom fantastisk. Du gjør din aller beste venn en tjeneste for livet, om du vier han eller hun inn i Mike Scotts musikalske verden.

The Waterboys: Universal Hall

(18.06.03) Det "nye" Waterboys er Mike Scott og Steve Wickham + diverse gjester. Dermed er alt nesten som før. Scott har skrevet sitt fineste knippe låter på mange, mange år, og holder det meste ganske så nede. Nesten alt kunne vært presentert som Waterboys' egen variant av Big Music. Men Mike Scott er altså ikke der i livet.

D'Sound: Doublehearted

(04.06.03) D'Sound er i sin essens bass, trommer og vokal. Kan det bli strøken pop av sånt? Om det kan! Ta "Breath In, Breath Out", som faktisk ikke er stort mer enn nettopp bass, trommer og vokal. Det trengs ikke mer, ikke når det er så til fingerspissene elegant utført.

Poor Rich Ones: Old Ages & Failures (sgl)

(29.05.02) Å, så deilig pop...! Med Poor Rich Ones i denne utgaven, trenger vi faktisk ikke Mercury Rev.

Poor Rich Ones gjorde jobben på hjemmebane

(11.11.01) (Bergen/PULS): Med et relativt ferskt samlealbum, ”Joe Maynard’s Favourites”, i bagasjen, var Poor Rich Ones vendt hjem til sitt kjære Bergen. Hulen var fullsatt med mennesker som ville oppleve Willy Marhaug og resten av Poor Rich Ones. Og når Marhaug åpner konserten med å si at ”det er fint å være i Bergen, hjemme!”, kan vi ikke tro at dette skal bli annet enn en suksess. Slik ble det dessverre aldri. Poor Rich Ones leverte en god konsert, men de har absolutt gjort bedre konserter både på hjemmebane og bortebane før.

William Hut: Delikat Øya-nachspiel

(12.08.01) (Oslo/PULS): Etter en Øyafestival som for undertegnede fortonet seg som verdens undergang, da han lurt nok stilte i t-skjorte og ryggsekk uten ekstra klær, var det en særdeles god opplevelse å entre John Dee seinere på kvelden. Askil Holm og William Hut fra Poor Rich Ones, hadde med seg fire strykere på scenen, og leverte en intim og behagelig konsert som virkelig fikk varmet sjela hos de frammøtte.

William Hut med Lisa Germano i baklomma

(10.08.01) William Hut (aka Willy Marhaug fra Poor Rich Ones) har nettopp sluppet skiva Road Star Doolittle, PULS tok en prat med ham om den, om Poor Rich Ones og en hel rekke andre ting på en Oslopub en ettermiddag på sensommeren

William Hut: Road Star Doolittle

(10.08.01) William Hut er et pseudonym for vokalist Willy Marhaug i Poor Rich Ones. Road Star Doolittle er hans lille sideprosjekt, opprinnelig tenkt for hjemmebruk, men som ble utvidet til en helhjertet plateinnspilling med hjelp av folk som Magnet, Pedro-Carmona Alvarez (Sister Sonny), Pluto (Sister Sonny), Espen Mellingen (Ai Phoenix) og Bjørn Bunes (Poor Rich Ones).

D’Sound med gratiskonsert og ny hjemmeside

(07.06.01) I kveld, 8. Juni, besøker D’Sound Drammen, og Skutebrygga inviterer til gratis kveldskonsert.

Program for Musikkens Dag i Oslo til helga

(28.05.01) Til helga braker Musikkens Dag løs i hovedstaden for tiende år på rad, en uke før resten av landet. Dette for å slippe en kollisjon med Norwegian Wood i Frognerbadet. Som vanlig er alle konsertene gratis, noe som gir publikum en glimrende sjanse til å se nye og spennende artister.

D'Sound: Talkin' Talk

(08.04.01) Gjennom sin tredje langspiller befester de sin posisjon som konger og dronninger i hva engelskmenn og amerikanere i dag kaller r&b. De spiller helst hva tradisjonen ville kalle soul - men kanskje holder det rett og slett med pop?

D'Sound ga jernet!

(07.04.01) (Oslo/PULS): Helstøpt får en større betydning når kjæledeggene Kim, Jonny og Simone presenterer konserter som - ja, en helstøpt og velarrangert enhet. Etter hvert har "trioen" blitt et internasjonalt kollektiv som koser seg i hjel, samtidig som de gir 110% for folket som står foran dem.

Poor Rich Ones klatrer på amerikanske radio-lister

(03.04.01) Årets Spellemannsnominerte album med Poor Rich Ones - Happy Happy Happy - kom nylig ut i USA og gjør det for tiden meget sterkt på amerikanske radiolister. Radio Nettwerk (de kommersielle) debuterte platen på en 25. plass og er nå oppe på en 4. plass. CMJ (college) debutert platen på 193, videre til 178 og er i skrivende stund på 113 plass.

Aktiv helg i Tromsø

(30.03.01) (Tromsø/PULS): Tromsø som konsertby blir bare bedre og bedre. De neste dagene skal d'Sound, Hellride, Hellbillies og Bel Canto spille i Tromsø. Og Bel Canto skal til og meg gjøre en konsert neste fredag. Jøss.

Poor Rich Ones: All Those Present EP

(16.03.01) Poor Rich Ones' nye radiolåt "Drown" er kanskje ikke så sterk som "Happy Happy Happy"-singelen, men neimen ikke langt unna. Veldig lyttervennlig og
vanedannende, og produksjonen er knalltøff.

Poor Rich Ones stadig rikere

(15.03.01) (Oslo/PULS): Bergen fostrer melankoli som aldri før, og de ukronede kongene av mollstemt popmusikk er Poor Rich Ones. Den ferske All Those Present EP markeres i disse dager med en liten rundtur i Norge, og turnéstarten på SoWhat! indikerte at bandet er klare for det siste steget opp på pop-tronen.

Poor Rich Ones lanseres i USA

(13.12.00) Bergensbandet Poor Rich Ones får nå en sjans i USA. Det nystarta Los Angeles-baserte selskapet Five One Inc. gir ut "Happy Happy Happy".

På det jevne fra Waterboys

(01.12.00) (Oslo/PULS): Allerede fem over ti stod Mike Scott & Co på scenen på Rockefeller i går kveld. Som om både han og bandet var interessert i å vise publikum at de er bedre enn det kritikkene av deres siste konsert i Oslo skulle tilsi. En konsert hvor de gav en forsmak på deres siste plate "A Rock In The Weary Land" som kom ut i september. Kritikken gikk den gang ut på at de i stedet for å spille gamle slagere fra 80-tallet, valgte å spille en del låter fra en plate som enda ikke var kommet i butikkene.

Lene Marlin rammes av Fra Lippo Lippi-syndromet

(29.10.00) Tromsøjenta Lene Marlin begynnner å bli stor i Asia. Taiwan melder om salg på 100.000 enheter. Kina med sitt enorme marked distribuerer også Lene Marlin-skiver. Forskjellen er bare at Lene ikke tjener ei krone på salget. Årsak? Hun er offer for pirat-kopiering.

The Waterboys: A Rock In The Weary Land

(02.10.00) De som ønsker seg tilbake til tida rundt "A Pagan´s Place", og liksom vil forsikre seg om at de får noe lignende, henvises til avslutningskuttet. "Crown" varer i drøyt sju minutter, følges av en svært så oppriktig og lettfattelig, sjølbiografisk tekst – og vil sette fyr på ethvert nachspiel som før i tida forlysta seg til tonene av "This Is The Sea".

Waterboys på Norgesturné

(15.04.00) Mike Scott gjenoppliver The Waterboys og drar på Norgesturné i juni. Hvem han får med seg av de gamle medlemmene er imidlertid usikkert.

Leve pirat-by:Larm!

(04.03.00) (Bergen/PULS): Nytt av året på by:Larm: Pirat-by:Larm. Torsdag kveld så vi Poor Rich Ones i en privat leilighet. I går kom invitasjonen til en sentrumsleilighet fra Heartsnatcher og Park. Hør her - melding går ut til alt folket om at dere snart vil få høre ei ung jente som er oppvokst i Sverige, men som de to siste åra har hatt adresse i Bergen.

Første live-natt på by:larm

(03.03.00) (Bergen/PULS): Det ble en laaaang natt for eders utsendte i går, og - som vanlig i Bergen - begynte elendigheten på Garage. Hva gjør man, når hele playgroundmusic.no & V2 Records i den aller skjønneste forening - allerede før Åslaug Haga har forlatt talerstolen - har oppretta stambord? Ex-Pogo-Pops'er Frank Hammersland er, ikke overraskende, hjertelig tilstede - men idet klokka nærmer seg Dagsnytt 18 setter vi kursen for det viden kjente live-lokalet Herman Fossgt. 7.

Fire norske band til USA

(21.02.00) Hele fire norske band deltar i år på South By South West-festivalen (SXSW) i Austin, Texas.

Ingen parademarsj for Lene Marlin

(07.01.00) Lene Marlin blir garantert den store stjerna i Oslo Spektrum, ergo kommer spenninga på helt andre fronter. Nominasjonene til årets Spellemannpriser er klar.

Lene Marlin fikk MTV-pris

(12.11.99) Lene Marlin ble kåert til Nordens beste artist da MTV torsdag kveld delte ut sine Europe Awards. Hun slo hele hurven av svensker; Petter, Andreas Johnson, Jennifer Brown – og selveste The Cardigans.

D'Sound bryter med Universal

(15.09.99) Etter hva PULS/nettpuls.no erfarer, er D’Sound i ferd med å bryte kontrakten med landets største plateselskap, Universal. Verken selskapet eller bandet vil kommentere saken.

I en verden av Hitawards

(12.09.99) Kan du skjønne at det føles noe absurd å stå der med penn og skriveblokk, og innse at man er i ferd med å gjøre et intervju med Siv Jensen og Maxi Jazz - sammen!?! Hun er av de ytterst få FrP-topper som tåler dagens lys, greit nok. Men hva har hun her å gjøre, sammen med en av de absolutte innovatørene på 90-tallets musikkscene? Fyren er attpåtil neger! Nok en gang: FrPs ene nestleder - for nachspielets anledning med &«magan inn og puppa fram; her er’e alvorlig mye fjortiser!» - altså, unge Jensen befinner seg godt på denne sida av de uanstendiges skarer, men likevel... S. Jensen og M. Jazz?

Lene Mariln: - Det bare ble sånn...

(03.09.99) Hun syns nok tilværelsen er litt rar for tida. Men du skal vite at det er en litt merkelige følelse å intervju henne også. Hun er 18 år, og har lagt seg til rette i startgropa til noe som likner veldig på den mest suksessfulle, norske pop-karrieren i internasjonal sammenheng. Neida, vi har ikke glemt a-ha – som vitterlig var hovedattraksjon for en kvart million mennesker på en stadion i Rio! – det er bare det at Lene Marlin... Hun har aldri lært seg noen verdens ting i musikken. Det bare kommer, liksom... Og hvem veit om det noengang vil slutte å komme? Hun er låtskrivertypen som ikke behøver å trykke på en knapp en gang. Det bare... kommer.

Lottomillionæren: Oppskrytt komedie

(08.07.99) Kassasuksess. Irsk. Fri for luksus, glamour og happy ending. Høye terningkast som peler på en snor. Tittallåt - ”Fisherman’s Blues” (Waterboys). Likefullt blir jeg verken overveldet – eller overbevist.

Lene Marlin-mania!

(25.03.99) Lene Marlins debut-album selger i fantasitempo - og kan komme til å slette både den ene og den andre rekorden.

Lene Marlin: Playing My Game

(19.03.99) Lene Marlin er et enestående talent i norsk pophistorie. ”Playing The Game” sveller over av utrolig intelligent og meningsfull popmusikk.

Norsk rock i London

(19.03.99) Opptil flere norske band gjør London for tida. Ifølge våre kilder var Zoom ’99 “dødsbra” på Camden Falcon forrige onsdag, og:

THE WATERBOYS: Dream Harder

(01.05.93) "Dream Harder" er en lykkelig gjenforening med The Waterboys anno "This is the Sea", særlig for de av oss som ikke helt felte oss hjemme i Mike Scotts lønnkammere med irsk-ættet folk-rock. For de som ikke oppdaget bandet før de allerede hadde rukket ả gi ut pub-albumene, vil "Dream Harder" by på en ganske så rocka overraskelse. Eller vil det det? Visst har Mike Scott returnert til den elektriske gitaren og den fete produksjonen som fyller hver krik og krok med velbehag, men det episke rock-landskapet har krympet noe inn siden "...The Sea". "Dream Harder" kan pả den måen sies à vare den mest varierte plata Mike Scott noengang har skrevet, idet den inneholder langt flere musikalske elementer enn The Waterboys har pleid strø om seg med - en slags fusjon av før, etter og nå.

Takk!

(07.09.90) Jeg innrømmer det gjerne; jeg er helt på knærne. Hver gang jeg spiller denne plata føler jeg at Waterboys er det beste som har skjedd meg noen gang. Dette er bare så fordømt overlegent gjort. 17 nedstrippa låter, og de geniale melodilinjene står i kø. En elektrisk gitar i ny og ne, men mest kassegitarer, mandoliner, trekkspill og feler. Rock? Om rock noen gang har fortjent betegnelsen folkemusikk …

Hva går vi glipp av?

(01.11.88) Dette albumet giør meg både glad og forbanna.

The Waterboys: This is the Sea

(01.11.85) Debuten, som kom i '83 og som kort og greit het «The Waterboys», var en samling demoopptak og en del mer eller mindre halvhjerta innspillinger.

Hvordan låter The Waterboys i år, og hvordan takler de det å skulle innfri forventninger?

The Waterboys: A Pagan Place

(07.04.84) Etter fjorärets sterke debut-LP og den suverene singelen «The Big music» var forventningene til The Waterboys' neste utspill ganske store. Og for å ha sagt det med en gang: Forventningene innfris, ja de overgås med god margin. Mike Scott viser seg her som en vokalist, gitarist, låtskriver og produsent med en autoritet og en styrke som ikke er hverdagskost. Han maler med bred pensel; store, glitrende landskaper i grønt, brunt og blått - som det skotske hoylandet han kommer fra.

Magisk kveld med Alessandro Cortini

(18.09.26) Seks ganger har jeg hatt gleden av å se Alessandro Cortini live. Fem runder med Nine Inch Nails (første gang jeg så dem var uten han) og nå på Rockefeller som solo artist. Hele «NATI INFINITI» (2024) skulle vi få servert denne kvelden.

Westside Cowboy – herlig tradisjonelt

(17.09.26) De pløyer ikke ny mark, men forvalter den enkle tradisjonsrocken på elegant vis.

Macklemore og Ed Sheeran - hva nå?

(16.09.26) Macklemore er ute av Ed Sheerans amerikanske stadionturné etter sine uttalelser om Palestina. Nå har flere andre artister forlatt turneen i solidaritet. Det som skulle være en av årets største popturneer har utviklet seg til en konflikt om kunstnerisk frihet, politiske ytringer, og hvem som egentlig bestemmer hva som kan sies fra en konsertscene.

The Jayhawks garanterer for kvalitet

(15.09.26) Det er ikke veldig mange som utøver voksen-pop på så elegant vis som The Jayhawks.