Lene Marlin: Twist The Truth

Lene Marlin holder seg for det meste i det melankolske hjørnet. Den fjerde skiva hennes har absolutt sine flotte øyeblikk, men hvorfor skal hun åpne med en av de svakeste låtene?


Det er 10 år siden Tromsøjenta tok Norge med storm med sitt imponerende debutalbum Playing My Game. Flere av låtene der hadde refrenger som satt som et skudd, med Unforgivable Sinner som den ypperste.

Twist The Truth åpner det traurig med Everything's Good. Den er kjedelig og søvndyssende. Det blir heldigvis snart bedre. Come Home er en følsom og god popballade.
Singelen Here We Are er en slags You Weren't There-light. Den holder altså ikke helt samme klasse som denne, som jeg mener til dags dato kanskje er hennes aller beste låt.

Platen har flere kandidater som kan kvalifisere til sterkeste låt, og det kan jo være en styrke i seg selv. I'll Follow er en vakker ballade med blåsere, Have I Ever Told You er en fiffig poplåt, You Could Have er en stemningsfull og fin ballade, og avslutningssporet You Will Cry No More får en ekstra dimensjon med kor.

Men på de svakeste sporene, som riktig nok er i klart mindretall her, har det lett for å bli flatt og monotont. Neste gang Lene, hvorfor ikke finne fram til litt flere av de ubekymrede tonene slik du gjorde det opptil flere ganger på debutalbumet? Allikevel er Twist The Truth slett ingen dårlig plate, men den mangler litt for å nå helt opp.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Lene Marlin rammes av Fra Lippo Lippi-syndromet

(29.10.00) Tromsøjenta Lene Marlin begynnner å bli stor i Asia. Taiwan melder om salg på 100.000 enheter. Kina med sitt enorme marked distribuerer også Lene Marlin-skiver. Forskjellen er bare at Lene ikke tjener ei krone på salget. Årsak? Hun er offer for pirat-kopiering.


Ingen parademarsj for Lene Marlin

(07.01.00) Lene Marlin blir garantert den store stjerna i Oslo Spektrum, ergo kommer spenninga på helt andre fronter. Nominasjonene til årets Spellemannpriser er klar.


Lene Marlin fikk MTV-pris

(12.11.99) Lene Marlin ble kåert til Nordens beste artist da MTV torsdag kveld delte ut sine Europe Awards. Hun slo hele hurven av svensker; Petter, Andreas Johnson, Jennifer Brown – og selveste The Cardigans.


I en verden av Hitawards

(12.09.99) Kan du skjønne at det føles noe absurd å stå der med penn og skriveblokk, og innse at man er i ferd med å gjøre et intervju med Siv Jensen og Maxi Jazz - sammen!?! Hun er av de ytterst få FrP-topper som tåler dagens lys, greit nok. Men hva har hun her å gjøre, sammen med en av de absolutte innovatørene på 90-tallets musikkscene? Fyren er attpåtil neger! Nok en gang: FrPs ene nestleder - for nachspielets anledning med &«magan inn og puppa fram; her er’e alvorlig mye fjortiser!» - altså, unge Jensen befinner seg godt på denne sida av de uanstendiges skarer, men likevel... S. Jensen og M. Jazz?


Lene Mariln: - Det bare ble sånn...

(03.09.99) Hun syns nok tilværelsen er litt rar for tida. Men du skal vite at det er en litt merkelige følelse å intervju henne også. Hun er 18 år, og har lagt seg til rette i startgropa til noe som likner veldig på den mest suksessfulle, norske pop-karrieren i internasjonal sammenheng. Neida, vi har ikke glemt a-ha – som vitterlig var hovedattraksjon for en kvart million mennesker på en stadion i Rio! – det er bare det at Lene Marlin... Hun har aldri lært seg noen verdens ting i musikken. Det bare kommer, liksom... Og hvem veit om det noengang vil slutte å komme? Hun er låtskrivertypen som ikke behøver å trykke på en knapp en gang. Det bare... kommer.


D'Sound i "S.O.S."

(14.06.99) D’Sound hviler ikke på Spellemannlaurbær. Nå akter de å surfe litt på navnet til regissøren Thomas Robsahm – og omvendt.


Lene Marlin-mania!

(25.03.99) Lene Marlins debut-album selger i fantasitempo - og kan komme til å slette både den ene og den andre rekorden.


Lene Marlin: Playing My Game

(19.03.99) Lene Marlin er et enestående talent i norsk pophistorie. ”Playing The Game” sveller over av utrolig intelligent og meningsfull popmusikk.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.