D'Sound ut til verden

(Oslo/PULS): I disse dager slipper D'Sound sitt nye album "My Today" ut til 50 land. På Rockefeller lørdag spilte de til sitt minste publikum på veldig lenge i hovedstaden. Men de som var der fikk med seg et D'Sound i bra slag.


D'Sound / /


De er på mange måter musikernes band, D'Sound. I rekkene finnes Jonny Sjo og Kim Ofstad, to av Norges mest brukte sessionmusikere. På topp finnes kanskje en av landets beste vokalister også, Simone Larsen. Sistnevnte imponerte stort igjen på Rockefeller.

My Today har fått lite oppmerksomhet her til lands etter slippet i fjor høst. "Nok en glætt plate fra flinkisbandet D'Sound..." var det og lese flere steder. Kanskje sant nok, for det var de gamle låtene som fikk gulvet til å bevege seg på Rockefeller denne lørdagen.


JONNY SJO: Tøff solo. Foto: Odd Inge Rand.

En ting å henge seg opp i kanskje, er D'Sounds visuelle stil. De er meget imagebevisste under fotosessions, men på konsert kommer Simone i tøft antrekk, Sjo kler seg i lyst, Ofstad i mørkt. Så begynner problemene. Gitarist Kjetil Stensnes ser ut som han kommer rett fra skolen, DJ Nasty Cut ser ut som han kommer rett fra ghettoen, mens keyboardist Stein Austrud har på seg det han føler for. D'Sound er fler enn de tre foran når de gjør konserter, så et mer helhetlig inntrykk hadde gjort seg.

Til musikken. For den er det sjeldent noe å klage på. Heller ikke denne gangen, med unntak av at flere av de gamle storhetene hadde fått medley-behandling. Greit nok fra et band som har nærmest norgesrekord i radiosingler kanskje. Videre hadde "Ain't Giving Up" fått en noe stressa ansiktsløftning, mens på "Tattooed On My Mind" fikk D'Sound besøk på scenen av Noora Noor - og utgjorde et av konsertens flotteste nummer sammen i duett med Simone.


D'SOUND: Prøver seg i Europa. Foto: Odd Inge Rand.

Bandet låt tight som alltid, og Kim Ofstad gjorde "Sweet Music" og "Drummer Drummer" til to store høydepunkter. Videre gjorde Jonny Sjo en som vanlig stødig figur med sin noe obskure basslyd som nok sitter i mellomgulvet til Rockefellers publikum ennå.

At D'Sound er klare for resten av Europa er det ingen tvil om. 10 års eksistens med mye jobbing her i Norge, både på scene og i studio har gitt resultater. Bandet er et av Norges sterkeste kort fra scenen, og er også ganske ene og alene i sin genre så langt nord i Europa. Her til lands har bandet blitt ganske uavhengige, og har skiftet plateselskaper og management i et imponerende tempo langs veien til å komme dit de er i dag.

Det er imponerende nok i seg selv, og bare ha kommet så langt. Det blir spennende å se hva kontinentet har å si om D'Sounds pakke.


Del på Facebook | Del på Bluesky

D’Sound: «Spice Of Life», 25 år etter

(17.08.22) Det er 25 år siden D’Sound ga ut sitt debutalbum. I denne boka får du vite alt og litt til om tilblivelsen.


D'Sound inviterte PULS med på café

(22.01.10) "Starts And Ends" ligger i butikkene, og anmeldere rundt om kring klør seg i hodet. Et stort nytt kapittel er startet uten Kim Ofstad, og med et ganske nytt uttrykk. Hør hva Simone og Jonny tenker om dagens D'Sound i PULS' lydintervju.


D'Sound: Starts And Ends

(20.01.10) Pur pop. Innsmigrende. Men er D’Sound fornøyd med å låte sånn som en million andre popband gjør? Jeg har ikke svaret - og slutt for all del ikke å lese her, for ”Starts and Ends” inneholder både plusser og minuser. For hver gang jeg hører den, blir plussene flere og flere.


D'Sound: Doublehearted

(04.06.03) D'Sound er i sin essens bass, trommer og vokal. Kan det bli strøken pop av sånt? Om det kan! Ta "Breath In, Breath Out", som faktisk ikke er stort mer enn nettopp bass, trommer og vokal. Det trengs ikke mer, ikke når det er så til fingerspissene elegant utført.


D’Sound med gratiskonsert og ny hjemmeside

(07.06.01) I kveld, 8. Juni, besøker D’Sound Drammen, og Skutebrygga inviterer til gratis kveldskonsert.


D'Sound: Talkin' Talk

(08.04.01) Gjennom sin tredje langspiller befester de sin posisjon som konger og dronninger i hva engelskmenn og amerikanere i dag kaller r&b. De spiller helst hva tradisjonen ville kalle soul - men kanskje holder det rett og slett med pop?


D'Sound ga jernet!

(07.04.01) (Oslo/PULS): Helstøpt får en større betydning når kjæledeggene Kim, Jonny og Simone presenterer konserter som - ja, en helstøpt og velarrangert enhet. Etter hvert har "trioen" blitt et internasjonalt kollektiv som koser seg i hjel, samtidig som de gir 110% for folket som står foran dem.


Aktiv helg i Tromsø

(30.03.01) (Tromsø/PULS): Tromsø som konsertby blir bare bedre og bedre. De neste dagene skal d'Sound, Hellride, Hellbillies og Bel Canto spille i Tromsø. Og Bel Canto skal til og meg gjøre en konsert neste fredag. Jøss.


D'Sound bryter med Universal

(15.09.99) Etter hva PULS/nettpuls.no erfarer, er D’Sound i ferd med å bryte kontrakten med landets største plateselskap, Universal. Verken selskapet eller bandet vil kommentere saken.


D'Sound i "S.O.S."

(14.06.99) D’Sound hviler ikke på Spellemannlaurbær. Nå akter de å surfe litt på navnet til regissøren Thomas Robsahm – og omvendt.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.