I en verden av Hitawards
Kan du skjønne at det føles noe absurd å stå der med penn og skriveblokk, og innse at man er i ferd med å gjøre et intervju med Siv Jensen og Maxi Jazz - sammen!?! Hun er av de ytterst få FrP-topper som tåler dagens lys, greit nok. Men hva har hun her å gjøre, sammen med en av de absolutte innovatørene på 90-tallets musikkscene? Fyren er attpåtil neger! Nok en gang: FrPs ene nestleder - for nachspielets anledning med &«magan inn og puppa fram; her ere alvorlig mye fjortiser!» - altså, unge Jensen befinner seg godt på denne sida av de uanstendiges skarer, men likevel... S. Jensen og M. Jazz?
Lene Marlin
Hitawards er et usminka show, det skal arrangørene ha. Her dreier det seg sannelig ikke om musikalsk kvalitet Tillat oss et øyeblikk med en slags alvorlig maske:
Der Spellemannprisvinnerne med få unntak har vært gjenstand for en form for musikkfaglig vurdering; hvem har levert det beste produktet, uavhengig av kommersiell suksess - der deles Hitawards ut etter ett kriterium: Salg - og antall eksponeringer på radio.
Hitawards er altså ikke spennende. Alle visste at Lene Marlin skulle få fire priser i år. Hvem kunne slå henne i kategorien &«folket ringer og sier sitt»? En uskyldsren tenåring fra Tromsø, i ferd med å erobre Tellus? Som hun så korrekt påpekte på pressekonferansen etter utdelingene, idet hun fikk det ytterst intelligente spørsmål om hun var på jakt etter et internasjonalt gjennombrudd...
- Æ har nettopp fått prisen som &«Årets internasjonale artist». Det kalle æ et gjennombrudd.
Alt man trenger for å peke ut de øvrige prisvinnerne, god tid i forveien, er siste utgave av Farojournalen. Der står det; hvem som blir spilt på radio og hvilke skiver som går over disk. It´s as simple as that.
Vi fikk ikke med oss showet som sådan. Mens Lene Marlin kom og gikk og gikk og kom, befant pressekorpset seg i egne omgivelser (noen vil vel mene vi stort sett befinner oss der). Nachpspielet derimot - Siv Jensen er meget presis i sin karakteristikk - der har vi grep (og du skulle bare sett hvor fulle Kjartan K. og M. Abel og han derre sjefen i Virgin blei, og hva de stelte i stand i Byportens aller innerste...!).
Men først skal vi gjennom årets Hitawards, slik det hele arta seg backstge - vi som fikk møte alle stjernene øye til øye, Westlife på kloss hold, liksom.
- Hit kommer alle prisvinnerne og prisutdelerne, mener TV2´s mann - og husk at dere aldri har mer enn tre minutter til rådighet. Tre minutter, det er hva dere får. Og adgangskortene deres, de gjelder for en halv time på festen. Half an hour, og så ut.
Half an hour, my ass, tenker vi. Det kan denne herren fra TV2-info mene nøyaktig hva han vil om. Denne typen nachspiel er til for at artistene skal få tømme seg. Punktum. Og noen må nødvendigvis være mottakere.
- Og vær snill å respekter følgende: Når Aqua-Lene kommer, så har hun spesielt bedt om at det ikke stilles spørsmål om private saker. Slik er hennes og bandets budskap: Vær vennlig å konsentrere spørsmålene om musikken - og salgstallene...
Vi registrerer at Daniel Franck ankommer scenen til tonene av Lemmys &«Ace Of Spades», rocka nok, før Lene Marlin blir introdusert på liksom-CNN med paparazzier på motorsykkel på vei inn i en tunnell ved Fornebu, Norway´s Rose på vei til sine undersåtter... En ganske dårlig idé, om noen spør oss. Sånn &«påtatt-TV» funker aldri.
Men Lene Marlins smil er viduderlig! Underveis holder hun ekstremt dårlige taler, men det teller ikke, ikke i kveld. L. Marlin fra Tromsø kan meget vel komme til å sjarmere kinesere, japanere og amerikanere i senk.
- Prisen til Lene var veldig fortjent, mener Lene Nystrøm. - Dritbra. All respekt!
Hun og hennes dansktalende venner forteller at det nye albumet, som er under innspilling, blir &«full heavy metal», men så blir hun - Aqua-Lene! - avbrutt av en informasjonsmedarbeider som skal melde at Boyzone akkurat nå fikk prisen som Årets Artist!
Bombe! Skulle denne Guds gave til pop-musikken komme helt til Oslo, uten å få pris?
Aqua-Lene er for øvrig virkelig harry i kveld, på alvor. Så dere sveisen hennes? Men det er ikke Per Ditlev-Simonsen!
Han ankommer møtet med pressen sammen med to playmates. Han snakker om rollen som James Bond - et TV-stunt vi formodendtlig ikke har fått med oss - sier det frister til gjentakelse, og mener med et skjevt sil at han ikke aner hva det koster å ha dem med seg på hotellerommet - shaken or stirred...?
Ditlev-Simonsen har stil og sjarm; det overlegt beste som har skjedd Oslo Høyre på denne sida av Hans Svelland - og han vedgår glatt at han har gått glipp av det meste som har skjedd etter Bill Haley. Da snakker vi rock around the clock og kort tid etter ekteparet Braun/Hitlers død.
Mel C er akkurat like kuul. Denne dama har framtid i indie-verdenen, believe me Hun syns det er et håpløst spørsmål, men - ja, hun betaler sin skatt med glede, fordi hun er sosialist - og syns ikke på noen måte det er kjedelig å være pop-stjerne. Forskjellen på solo-karrieren og livet i Spice Girls. Det ene er aleine, det andre er sammen med tre venninner. Hvilket fotballag hun supporter?
- Liverpoooool!
Vi kondolerer med det programmessige 2-3 tapet noen timer i forveien - hun holder tross alt med et lag som har liggi sånn midt på tabellen i helt tiår - og overlater dere i pressens hender. Se og Hør har så langt prestert å stille alle de ankomne spørsmål om hvem som har lagd klærne de har på seg... men nå kommer Westlife, og da blir det fart i sakene. Denne gjengen har jo hele to singler på sin samvittighet!
- Why are you so pretty?
- Have you had fun in Oslo?
- What do you think about Lene Marlin?
- Are you good friends?
De oppsummerer vel egentlig det hele temmelig presist, når de svarer:
- We are living in a dream.
Siv Jensen vil ikke legge seg borti Lene Marlins eksesser som AUF-medlem i Tromsø. Hun fortjener nok prisen uansett, mener Jensen som vel ikke helt greier å skjule hvor håpløs hun syns denne seansen er...? Mens Maxi Jazz setter det hele på plass. Han gjør faktisk et høyst fortjenestefullt forsøk på å være i det virkelige liv:
- Jeg elsker gratis champagne, men ærlig talt: Jeg misliker slike show intenst. Av alle øvelser, syns jeg musikk er den som egner seg aller minst til konkurranse. Kan vi ikke beholde musikken, som en siste non-competition bastion?
Hvorfor han fant grunn til å delta i meningsløshetene? Fest, gratisk hotell... Skal vi tippe Rollo & Maxi & Sister Bliss har trukket lodd om hvem som måtte ta veien til Oslo Spektrum?
Faithless skal forresten turnere fra oktober til jul. Ny plate vil sannsynligvis ikke være i handelen før tidlig 2001 - according to Maxi Jazz.
Siv Jensen melder at valgkampen gudskjelov er over - takk og pris for at hun har rett! - og overlater scenen til Suede. Hvorfor de er her? Nei, si det. Brett Anderson og hans bandkompiser turnerer håpløse spørsmål slik det sømmer seg rock-stjerner:
- Om det er noe som skiller det skandinaviske publikumet fra det britiske? They are taller...
På pur faenskap spør vi om det medfører riktighet at det neste albumet skal ut på Creation Records - og da blir faktisk Mat Osman helt alvorlig, og sier:
- Nei, hvem har sagt det? Den nye Suede-skiva skal ut på Nude Records, Sony Music.
Vi tenker at om noen plukker opp denne artikkelen i England (noen gjør faktisk det) så har vi i det minste satt fart i et rykte. Uten rot i virkeligheten? Who cares. Er Hitawards en del av virkeligheten?
Inntil Åse Kleveland entra scenen, var jeg villig til å besvare ovenstående spørsmål med et tja. Men, nei. Når klodens helt uten sammenlikning minst rocka dame hilser Spektrum med følgende... ja, da skjønner i det minste vi at virkeligheten denne silde aften er uendelig fjern:
- Rocken er en selvfølgelig og grensesprengende del av vår kulturbilde... For et kok i byens storstue, dere!... Og blant de nominert er the Sound...
Ja, hun sier det på en måten. The Sound. Alle kan gjøre feil, men i dette tilfellet blir påfallende i en grad som gjør fristelsen til å gjøre et poeng ut av det hele fullstendig uimotståelig. Åse Kleveland er omtrent like rocka som medlemmene av høyeste orden i Frimurerlosjen, og det blir bare tull når vår ex-kulturminister snakker om rock som grensesprengende. Vi veit at hun ikke mener det, at det tvert i mot handler om et hjelpeløst frieri til et Spektrum (og en million nordmenn) &«som koker».
Dermed gjenstår bare fotografenes tusenkronerssprsørsmål:
- Kan vi få Lene og Keating sammen?
-Nei.
- Hvorfor ikke?
- Fordi det vil ikke verken plateselskapet eller managementet.
Med disse ord ønsker vi Lene Marlin lykke til. Hun skal nok få komme til å oppleve opptil flere slike happenings slike om utvilsmot setter en spiss på livet.
Del på Facebook | Del på Bluesky