Her Space Holiday: Ambidextrous

Slowcore-konseptet Her Space Holidays er kanskje mest kjent for albumtitelen Home Is Where You Hang Yourself fra i fjor. I forkant av det neste albumet, kommer en samling med remikser HSH - aka Marc Bianchi - har gjort for andre, deriblant Elastica, Bright Eyes og norske Christer Jensens Micromars. Flere av låtene er eksklusive for dette albumet, men gjør det plata noe mer atraktiv?.


Ikke alltid er det like vellykka å tvinge et beat over en ambient låt som puster naturlig. I åpningslåta "My Sex" (Elastica) bytter Bianchi ut den eksisterende, gjennomgående og pulserende loopen med et flatt og statisk beat, samtidig som den litt naive monofone synthen erstattes med en string. Det han spiller er fint nok, men jeg er i tvil om hva det tilfører låta foruten den ekstra tittelen The Last Love Letter-mix.

Med vår egen "Why Didn't My Parents Buy Me a Casio" - utgitt med Micromars på italienske S.H.A.D.O. Records før jul i fjor, klarer Her Space Holiday å ødelegge hele den naive 80-talls synthstemninga - som illustrerer teksten Why Didn't My Parents Buy Me a Casio for my 10th year's birthday på en så glimrende måte - med å tone ned beat'et og erstatte det med 90-tallsgroove som nesten opphever all dynamikk ved å slippe inn for lite luft. Christer Jensen er sikkert beæret over å bli remixa av HSH, men jeg er ikke like sikker på om han er beæret over resultatet.

"Contrast & Compare" fra labelkammeratene Bright Eyes' debutalbum Letting Off The Happiness fra tre år tilbake framstår derimot med en ekstra dimensjon i sin nye drakt. I tillegg til å ha bevart det utstrakte lo-fi-strøket Conor Oberst har malt med bred pensel, har Bianchi også vært såpass frekk at han lagt til tekst i sin Making Words-mix. På toppen av det hele er "Pink Floyd"-gitaren brakt til taushet og inn gynger istedet psykedeliske fløyter som gjør seg rett så bra.

Avslutningsvis blir vi budt på en remix av hans egen "Famous To Me" fra skiva med fjorårets mest morbide albumtittel. Her i Hurtful Kid-mix, som i likhet med Bright Eyes-, Duster-, Aspera Ad Astra-remixene alle er gitt ut på bonusCDen fra Home Is Where...-albumet.

Foruten Front Hug-mix'en av Logics "American Household" som er mektig, er det kanskje like greit å vente til slutten av oktober på det nye studioalbumet til Her Space Holiday. Det får tittelen Manic Expressive.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Bright Eyes: Down in the Weeds, Where the World Once Was

(26.08.20) Ni år har gått siden forrige Bright Eyes-album «The People’s Key», men bandsjef Conor Oberst har langt ifra ligget på latsida. Flere soloalbum og fiffige bandkonstellasjoner har det blitt, senest sammen med Phoebe Bridgers i Better Oblivion Community Center. Nå er det igjen Bright Eyes som gjelder, og det er en glede å melde at det tiende albumet lever opp til alle forventninger.


Hove 07 - Bright Eyes

(30.06.07) Et uskyldskledt Bright Eyes stod for avslutningen på onsdagens fabelaktige musikkprogram på Hovefestivalen. Og en kunne ikke hatt en bedre avslutning enn dette. Conor Oberst har blitt en habil liveartist i løpet av de siste årene, og gjorde igjen sine saker utmerket.


Bright Eyes: Cassadaga

(22.05.07) Hyperproduktive Conor Oberst returnerer til rampelyset med et album der country-preget er sterkere enn noensinne.


Bright Eyes til Oslo i mars

(01.02.07) Conor Oberst & co gjør en ekslusiv konsert på Cosmopolite i Oslo torsdag 22. mars. Her gjelder det nok å være kjapp på labben om man skal skaffe seg en billett.


Nytt album fra Bright Eyes

(22.12.06) Etter å ha sluppet to glimrende studioalbum og et livealbum i løpet av 2005, tok Conor Oberst seg en liten pause. Likevel dukket det opp en samling med b-sider og rariteter fra den produktive singer/songwriteren nå i høst. I april slipper han et splitter nytt studioalbum som har fått tittelen "Cassadaga".


Bright Eyes med ny skive

(24.05.04) Gutteromsmusikeren Conor Oberst har nærmest hellig status etter den episke lofi-suksessen "Lifted, Or, the Story Is in the Soil, Keep Your Ear to the Ground" (2002). Nå er han i full gang med oppfølgerplata "I'm Wide Awake It's Morning", som han spiller inn med sin vante produsentmakker Mike Mogis.


Ung mann, voksen musikk

(20.11.02) (Oslo/PULS): En konsert jeg stilte med blanke ark på, dette. Etter diverse anbefalinger tok jeg turen innom So What! for å oppleve Conor Oberst, AKA Bright Eyes. Det ble et kort, men interessant bekjentskap.


Deceptive Records legger inn årene

(08.02.01) Deceptive Records, som blant annet huser poppunkerne Elastica, og ga ut skiver med Gene, Idlewild og Placebo tidlig på 90-tallet, legger ned bruket. De har slitt en stund, og feilslått planlegging av utgivelser til blant andre The Menace og Elastica i fjor, er endel av forklaringa på nedleggelsen.


Smertefull tristesse

(09.11.00) (Oslo/PULS): Det var to reiseslitne band som fikk æren av starte feiringen av jubilanten So What!'s sjette år denne kvelden. Ikke fler enn 50-60 sjeler hadde tatt seg bryet til å besøke kjeller'n i Grensen denne kvelden, og det var den største skuffelsen.


Bright Eyes: Fevers And Mirrors

(06.11.00) Connor Oberts er mannen bak Bright Eyes. En ung fyr som startet sin musikalske løpebane i 1994, som 14-åring. Etter to album og en rekke singler er nå denne plata ute, som har fått talentspeiderne i Sony til å skjønne at de har å gjøre med en meget spesiell fyr. Det forhandles visst om platekontrakt om dagen.


Dylan flørter med Justine Frischman

(06.10.00) Den gamle, kroknesa og kristna jøden - Bob Dylan - har etter fleres mening lagt an på Elasticas Justine Frischman. I alle fall har han invitert henne til helgas konserter på Wembley i London. Justine føler seg beæra, men har foreløpig måttet takke nei.


Elastica gjorde det!

(29.08.00) Under helgas Reading-festival, gjorde plateaktuelle Elastica tidenes frekkeste stunt: De gikk av scenen etter kun én låt, for så å komme tilbake og gjøre resten av settet som "ekstranummer"!


Elastica: The Menace

(28.08.00) Elastica har gjort det - igjen! Ikke på den måten Britney Spears heviser til (å slå opp med enda en kjæreste), men å rappe enda flere Wire-riff fra sistnevntes legendariske og geniforklarte debutalbum "Pink Flag". Men de har også klart å komme med et imponerende bra oppfølger-album til den seks år gamle debuten, til da tidenes raskest-selgende debut i UK.


Bill Laswell: Dub Chamber 3

(28.07.00) Bassisten, komponisten, lydskaperen og ikke minst produsenten Bill Laswell er blant klodens mest spennende musikanter. Derfor er det helt naturlig at han og Nils Petter Molvær nå samarbeider.


Wire gjenforenes

(28.04.00) Legendariske Wire, som tilførte punken flere nye dimensjoner gjennom sine tre første album i peroiden '77-9, gjenforenes nå for turné og nytt album.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.