Bright Eyes: Cassadaga

Hyperproduktive Conor Oberst returnerer til rampelyset med et album der country-preget er sterkere enn noensinne.

Av Espen R. Hovelsen // 22.05.07

Bright Eyes står bak noen av de mest ihjælspilte skivene hjemme i stua hos undertegnede. Spesielt "Fevers And Mirrors", "Lifted" og "I`m Wide Awake It`s Morning" er et trekløver det er vanskelig å overgå. "Cassadaga" er ikke like bra som noen av disse, men likefullt et herlig album med mange godbiter.

At "Cassadaga" skulle bli et bra album fikk vi et hint om da Conor Oberst & co gjestet Cosmopolite for noen måneder siden, og leverte en flott konsert hvor mesteparten av setlista bestod av låter fra denne skiva.

I tillegg til at countrypreget er sterkere, er også produksjonen denne gangen mektigere, og uttrykket mer clean-cut. Den rufsete edgen fra tidligere album savnes innimellom, men så lenge låtmaterialet fremdeles holder såpass høy standard, skal vi ikke klage så altfor høylydt på dèt.

Albumet har så definitivt sin storhetsperiode i den midtre delen. Her finner vi krem som "Soul Singer In A Session Band", "Classic Cars" og den lekre folk-låta "Middleman". Sistnevnte er skivas ubestridte høydepunkt i mine ører.

PS! Bright Eyes spiller på Hovefestivalen onsdag 27. juni.

Del på Facebook | Del på Bluesky

Bright Eyes: Down in the Weeds, Where the World Once Was

(26.08.20) Ni år har gått siden forrige Bright Eyes-album «The People’s Key», men bandsjef Conor Oberst har langt ifra ligget på latsida. Flere soloalbum og fiffige bandkonstellasjoner har det blitt, senest sammen med Phoebe Bridgers i Better Oblivion Community Center. Nå er det igjen Bright Eyes som gjelder, og det er en glede å melde at det tiende albumet lever opp til alle forventninger.

Hove 07 - Bright Eyes

(30.06.07) Et uskyldskledt Bright Eyes stod for avslutningen på onsdagens fabelaktige musikkprogram på Hovefestivalen. Og en kunne ikke hatt en bedre avslutning enn dette. Conor Oberst har blitt en habil liveartist i løpet av de siste årene, og gjorde igjen sine saker utmerket.

Bright Eyes til Oslo i mars

(01.02.07) Conor Oberst & co gjør en ekslusiv konsert på Cosmopolite i Oslo torsdag 22. mars. Her gjelder det nok å være kjapp på labben om man skal skaffe seg en billett.

Nytt album fra Bright Eyes

(22.12.06) Etter å ha sluppet to glimrende studioalbum og et livealbum i løpet av 2005, tok Conor Oberst seg en liten pause. Likevel dukket det opp en samling med b-sider og rariteter fra den produktive singer/songwriteren nå i høst. I april slipper han et splitter nytt studioalbum som har fått tittelen "Cassadaga".

Bright Eyes med ny skive

(24.05.04) Gutteromsmusikeren Conor Oberst har nærmest hellig status etter den episke lofi-suksessen "Lifted, Or, the Story Is in the Soil, Keep Your Ear to the Ground" (2002). Nå er han i full gang med oppfølgerplata "I'm Wide Awake It's Morning", som han spiller inn med sin vante produsentmakker Mike Mogis.

Ung mann, voksen musikk

(20.11.02) (Oslo/PULS): En konsert jeg stilte med blanke ark på, dette. Etter diverse anbefalinger tok jeg turen innom So What! for å oppleve Conor Oberst, AKA Bright Eyes. Det ble et kort, men interessant bekjentskap.

Her Space Holiday: Ambidextrous

(30.08.01) Slowcore-konseptet Her Space Holidays er kanskje mest kjent for albumtitelen Home Is Where You Hang Yourself fra i fjor. I forkant av det neste albumet, kommer en samling med remikser HSH - aka Marc Bianchi - har gjort for andre, deriblant Elastica, Bright Eyes og norske Christer Jensens Micromars. Flere av låtene er eksklusive for dette albumet, men gjør det plata noe mer atraktiv?.

Smertefull tristesse

(09.11.00) (Oslo/PULS): Det var to reiseslitne band som fikk æren av starte feiringen av jubilanten So What!'s sjette år denne kvelden. Ikke fler enn 50-60 sjeler hadde tatt seg bryet til å besøke kjeller'n i Grensen denne kvelden, og det var den største skuffelsen.

Bright Eyes: Fevers And Mirrors

(06.11.00) Connor Oberts er mannen bak Bright Eyes. En ung fyr som startet sin musikalske løpebane i 1994, som 14-åring. Etter to album og en rekke singler er nå denne plata ute, som har fått talentspeiderne i Sony til å skjønne at de har å gjøre med en meget spesiell fyr. Det forhandles visst om platekontrakt om dagen.

Bill Laswell: Dub Chamber 3

(28.07.00) Bassisten, komponisten, lydskaperen og ikke minst produsenten Bill Laswell er blant klodens mest spennende musikanter. Derfor er det helt naturlig at han og Nils Petter Molvær nå samarbeider.

Gothindustrialgrungegazemetalcore

(29.10.26) Algoritmene sendte meg forleden til Maria Brink. Det som skulle bli In This Moment ble dannet i 2005 av gitarist Chris Howorth og vokalist Brink, de ga ut debutskiva i 2007 og «Witch» er deres niende skive. De er tydelig inspirert av Nine Inch Nails - i så stor grad at de har gitt ut tre eller fire coverlåter.

Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken

Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.

Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.

Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.

Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.