Bill Laswell: Dub Chamber 3

Bassisten, komponisten, lydskaperen og ikke minst produsenten Bill Laswell er blant klodens mest spennende musikanter. Derfor er det helt naturlig at han og Nils Petter Molvær nå samarbeider.


Helt siden den nå 45 år gamle Laswell inntok New York på slutten av 70-tallet, har han på alle måter vært en sentral spiller innen framdrifta av moderne musikk. I utgangspunktet kommer han fra skjæringspunktet mellom punkens energi og funkens tunge groover, men med åra har han utvida basen sin noe voldsomt.

Når man skal kategorisere en musiker er det vanligvis nok å nevne en sjanger eller to, men i tilfellet Laswell passer alle de følgende betegnelsene godt: Electronica, dark ambient, club/dance, experimental, dub, m-base, prog-rock/art-rock, avantgarde, jazz-fusion, ambient og modern creative. Alt dette i følge nettstedet www.allmusic.com og vi har ingen problemer med å underskrive på noe av dette.

Etter at Laswell produserte og var med og skrev Herbie Hancocks superhit "Rockit" i 1982, tok karriera hans virkelig av. Resultatet var at "alle" skulle ha med seg Laswell på ett eller annet vis - enten som bassist eller produsent, eller begge deler. Artsister som Mick Jagger, Peter Gabriel og Laurie Anderson var blant de som benytta seg av Laswells ekspertise. I tillegg jobba vår mann med egne originale grupper som Material og Last Exit.

I bånn for alt dette og mye, mye mer har alltid Laswells usannsynlige groovy basslinjer ligget. Slik også i dette tilfellet. I tillegg til Molvær har han invitert med seg bassisten Jah Wobble og gitaristen Nicky Skopelitis på komponistsida - ett spor med hver av dem, to med en av Langevågens desidert ledende trompetere. På utøversida er også perkusjonisten Karsh Kale og elpianisten Craig Taborn meget betydelig tilstede på enkelte av spora.

På de fire kutta, som alle er rundt ti minutter lange, er Laswell kredittert som medkomponist og til tross for at det sikkert er de tre tidligere nevnte som har unnfanga musikken, så er nok Laswells bidrag mer enn avgjørende for hvordan sluttresultatet har blitt. Mannen har manipulert både musikken, groovene og lydbildene og satt sitt umiskjennelige bumerke på sluttresultatet. Her er det masse tid og rom for å la musikken utvikle seg dynamisk og organisk, noe som passer spesielt Molvær og hans litt såre og alltid søkende trompettone perfekt.

Denne musikken passer nesten hvorsomhelst - på avanserte dansetilstellinger, på jazzklubber/festivaler og hjemme i stua. Sjøl om dette er et gjennomført studioprosjekt - jeg tviler på om musikerne noensinne har møtt hverandre - hadde det vært en stor opplevelse å få møtt Laswell, Molvær & Co i levende live.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Bright Eyes: Down in the Weeds, Where the World Once Was

(26.08.20) Ni år har gått siden forrige Bright Eyes-album «The People’s Key», men bandsjef Conor Oberst har langt ifra ligget på latsida. Flere soloalbum og fiffige bandkonstellasjoner har det blitt, senest sammen med Phoebe Bridgers i Better Oblivion Community Center. Nå er det igjen Bright Eyes som gjelder, og det er en glede å melde at det tiende albumet lever opp til alle forventninger.


Hove 07 - Bright Eyes

(30.06.07) Et uskyldskledt Bright Eyes stod for avslutningen på onsdagens fabelaktige musikkprogram på Hovefestivalen. Og en kunne ikke hatt en bedre avslutning enn dette. Conor Oberst har blitt en habil liveartist i løpet av de siste årene, og gjorde igjen sine saker utmerket.


Bright Eyes: Cassadaga

(22.05.07) Hyperproduktive Conor Oberst returnerer til rampelyset med et album der country-preget er sterkere enn noensinne.


Bright Eyes til Oslo i mars

(01.02.07) Conor Oberst & co gjør en ekslusiv konsert på Cosmopolite i Oslo torsdag 22. mars. Her gjelder det nok å være kjapp på labben om man skal skaffe seg en billett.


Nytt album fra Bright Eyes

(22.12.06) Etter å ha sluppet to glimrende studioalbum og et livealbum i løpet av 2005, tok Conor Oberst seg en liten pause. Likevel dukket det opp en samling med b-sider og rariteter fra den produktive singer/songwriteren nå i høst. I april slipper han et splitter nytt studioalbum som har fått tittelen "Cassadaga".


Bright Eyes med ny skive

(24.05.04) Gutteromsmusikeren Conor Oberst har nærmest hellig status etter den episke lofi-suksessen "Lifted, Or, the Story Is in the Soil, Keep Your Ear to the Ground" (2002). Nå er han i full gang med oppfølgerplata "I'm Wide Awake It's Morning", som han spiller inn med sin vante produsentmakker Mike Mogis.


Ung mann, voksen musikk

(20.11.02) (Oslo/PULS): En konsert jeg stilte med blanke ark på, dette. Etter diverse anbefalinger tok jeg turen innom So What! for å oppleve Conor Oberst, AKA Bright Eyes. Det ble et kort, men interessant bekjentskap.


Her Space Holiday: Ambidextrous

(30.08.01) Slowcore-konseptet Her Space Holidays er kanskje mest kjent for albumtitelen Home Is Where You Hang Yourself fra i fjor. I forkant av det neste albumet, kommer en samling med remikser HSH - aka Marc Bianchi - har gjort for andre, deriblant Elastica, Bright Eyes og norske Christer Jensens Micromars. Flere av låtene er eksklusive for dette albumet, men gjør det plata noe mer atraktiv?.


Carlos Santana: Divine Light

(29.08.01) Det er liksom ikke noen grunn til å tukle med det; gitarspillet vi får servert på "A Love Supreme" av både Carlos Santana og John McLaughlin tilhører evigheten og muligens åndeligheten.


Drecker og Molvær vertskap i snøhule

(31.01.01) Under årets by:Larm i Tromsø vil bl.a. Anneli Drecker og Nils Petter Molvær bidra under årets bestillingsverk, Global Tempera. Sammen med musikere fra USA, Tuva og Tunisia skal de bryte musikalske grenser og knytte globale bånd.


Smertefull tristesse

(09.11.00) (Oslo/PULS): Det var to reiseslitne band som fikk æren av starte feiringen av jubilanten So What!'s sjette år denne kvelden. Ikke fler enn 50-60 sjeler hadde tatt seg bryet til å besøke kjeller'n i Grensen denne kvelden, og det var den største skuffelsen.


Bright Eyes: Fevers And Mirrors

(06.11.00) Connor Oberts er mannen bak Bright Eyes. En ung fyr som startet sin musikalske løpebane i 1994, som 14-åring. Etter to album og en rekke singler er nå denne plata ute, som har fått talentspeiderne i Sony til å skjønne at de har å gjøre med en meget spesiell fyr. Det forhandles visst om platekontrakt om dagen.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.