Ung mann, voksen musikk

(Oslo/PULS): En konsert jeg stilte med blanke ark på, dette. Etter diverse anbefalinger tok jeg turen innom So What! for å oppleve Conor Oberst, AKA Bright Eyes. Det ble et kort, men interessant bekjentskap.


Bright Eyes / /


Conor Oberst er bare 22 år gammel, men allerede en dreven kar i bransjen, etter mange år som artist. Bright Eyes har tre skiver på samvittigheten, hvorav den siste er den kritikerroste "Lifted, Or The Story Is In The Soil So Keep Your Head To The Groundkom" fra tidligere i høst. I fjor spilte han etter sigende en fantastisk gig for under hundre mennesker på So What!, mens gårsdagens konsert var for fullt hus.

En ganske trøtt gjeng entrer scenen litt over elleve. Oberst småprater litt med publikum før bandet setter i gang. Vi snakker om en mann i singer/songwriter tradisjonen, som framfører sine skakkjørte låter som kanskje kan kalles noe sånt som countryinspirert garagerock. Uansett hvilken bås man skal plassere Bright Eyes i, så er det uten tvil en stor låtskriver vi har foran oss på den lille scenen på So What!. Han blir av mange sammenlignet med særingen Will Oldham, men jeg tør påstå at Conor Oberst, basert på det jeg hørte i går, er vel så bra som mr. Oldham.

Bandet han har med seg er ikke akkurat stilreint, men mer enn gode nok til å skape en sjarmerende, men samtidig litt dyster stemning. For tekstene til Oberst er stort sett henta fra de mørkere sidene av livet, noe som jo gjelder de aller fleste band og artister som kan defineres i samme sjanger.

En knapp time med godlåter var beholdningen i går, men det skal da nevnes at to andre band også spilte tidligere denne kvelden - så at publikum ikke orka å juble nok til å få lurt fram noen ekstranumre, kan kanskje være forståelig?

Til tross for at fjorårets konsert ifølge de invidde var mye bedre enn gårsdagens, ga den undertegnde mersmak.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Bright Eyes: Down in the Weeds, Where the World Once Was

(26.08.20) Ni år har gått siden forrige Bright Eyes-album «The People’s Key», men bandsjef Conor Oberst har langt ifra ligget på latsida. Flere soloalbum og fiffige bandkonstellasjoner har det blitt, senest sammen med Phoebe Bridgers i Better Oblivion Community Center. Nå er det igjen Bright Eyes som gjelder, og det er en glede å melde at det tiende albumet lever opp til alle forventninger.


Hove 07 - Bright Eyes

(30.06.07) Et uskyldskledt Bright Eyes stod for avslutningen på onsdagens fabelaktige musikkprogram på Hovefestivalen. Og en kunne ikke hatt en bedre avslutning enn dette. Conor Oberst har blitt en habil liveartist i løpet av de siste årene, og gjorde igjen sine saker utmerket.


Bright Eyes: Cassadaga

(22.05.07) Hyperproduktive Conor Oberst returnerer til rampelyset med et album der country-preget er sterkere enn noensinne.


Bright Eyes til Oslo i mars

(01.02.07) Conor Oberst & co gjør en ekslusiv konsert på Cosmopolite i Oslo torsdag 22. mars. Her gjelder det nok å være kjapp på labben om man skal skaffe seg en billett.


Nytt album fra Bright Eyes

(22.12.06) Etter å ha sluppet to glimrende studioalbum og et livealbum i løpet av 2005, tok Conor Oberst seg en liten pause. Likevel dukket det opp en samling med b-sider og rariteter fra den produktive singer/songwriteren nå i høst. I april slipper han et splitter nytt studioalbum som har fått tittelen "Cassadaga".


Bright Eyes med ny skive

(24.05.04) Gutteromsmusikeren Conor Oberst har nærmest hellig status etter den episke lofi-suksessen "Lifted, Or, the Story Is in the Soil, Keep Your Ear to the Ground" (2002). Nå er han i full gang med oppfølgerplata "I'm Wide Awake It's Morning", som han spiller inn med sin vante produsentmakker Mike Mogis.


Her Space Holiday: Ambidextrous

(30.08.01) Slowcore-konseptet Her Space Holidays er kanskje mest kjent for albumtitelen Home Is Where You Hang Yourself fra i fjor. I forkant av det neste albumet, kommer en samling med remikser HSH - aka Marc Bianchi - har gjort for andre, deriblant Elastica, Bright Eyes og norske Christer Jensens Micromars. Flere av låtene er eksklusive for dette albumet, men gjør det plata noe mer atraktiv?.


Smertefull tristesse

(09.11.00) (Oslo/PULS): Det var to reiseslitne band som fikk æren av starte feiringen av jubilanten So What!'s sjette år denne kvelden. Ikke fler enn 50-60 sjeler hadde tatt seg bryet til å besøke kjeller'n i Grensen denne kvelden, og det var den største skuffelsen.


Bright Eyes: Fevers And Mirrors

(06.11.00) Connor Oberts er mannen bak Bright Eyes. En ung fyr som startet sin musikalske løpebane i 1994, som 14-åring. Etter to album og en rekke singler er nå denne plata ute, som har fått talentspeiderne i Sony til å skjønne at de har å gjøre med en meget spesiell fyr. Det forhandles visst om platekontrakt om dagen.


Bill Laswell: Dub Chamber 3

(28.07.00) Bassisten, komponisten, lydskaperen og ikke minst produsenten Bill Laswell er blant klodens mest spennende musikanter. Derfor er det helt naturlig at han og Nils Petter Molvær nå samarbeider.


Gothindustrialgrungegazemetalcore

(29.10.26) Algoritmene sendte meg forleden til Maria Brink. Det som skulle bli In This Moment ble dannet i 2005 av gitarist Chris Howorth og vokalist Brink, de ga ut debutskiva i 2007 og «Witch» er deres niende skive. De er tydelig inspirert av Nine Inch Nails - i så stor grad at de har gitt ut tre eller fire coverlåter.


Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken


Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.


Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.


Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.


Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.