Stereophonics: Performance And Cocktails
Som popband i avdelinga for rock har de alt. Etter å ha servert Performance And Coctails er Steerophonics bare en hårsbredd av en tilfeldighet unna Oasis-status.
Som enhet er de bare en trio, men de henter inn (sparsom) keyboardhjelp. Som alltid ligger suksessen hovedsaklig i at bandet som sådan fungerer. De helt spesielle ingrediensene er som følger:
Kelly Jones er en vokalist extraordinaire; en klassisk rocksanger. Noen som husker Gary Holton, eller Mike Peters (han fra salige Alarm)?
De er noen skikkelige rever i kunsten å bygge opp låter, arrangere. Ta Hurry Up And Wait som eksempel, og du skjønner hva jeg mener.
De har skjønt det magiske i møtet mellom øspøs-gitarer og sånne som bare klinger i åpne strenger.
De har låter som er... wow! Ikke for mye utenom-dikkedarer i akkordrekkene, men likevel nok til at låtene ikke blir... av typen Status Quo, for eksempel.
Alt dette gjør Performance And Coctails til et sant Nirvana av ei rockplate. Til sommeren spiller de sammen med The Black Crowes og Aerosmith, og Jørgen Roll du som skal ha britpop-scene på Norwegian Wood...
Del på Facebook | Del på Bluesky