Stereophonics kan da mye bedre enn dette
Når bandet kommer fra Wales og debuterer I 1997, er det nesten uunngåelig at trådene dras I retning The Manic Street Preachers. Men i tilfellet Stereophonics og Manics er det så godt som bare geografien som er sammenfallende.
Bandets 13. album inneholder ikke mer enn åtte låter, og tikker i sin helhet inn på under halvtimen. Da er det skuffende at de store høydepunktene uteblir.
Stereophonics anno 2025 er veldig mainstream pop/rock. Singelen «There’s Always Gonna Be Something” er catchy nok, men skal ikke rulle mer enn et par ganger før den i mine ører mest av alt er irriterende.
Komponist og definitiv frontmann Kelly Jones synger helt OK, men låter denne gang enda flatere enn han har for vane. Det har nok sammenheng med at låtmaterialet jevnt over dessverre er temmelig grått og kjedelig.
En liten opptur med "Seems Like You Don't Know Me"? Too little, too late. Sorry.
Del på Facebook | Del på Bluesky