Middelmådig Stereophonics for fullsatt So What!
Walisiske Stereophonics spiller til utsolgte konserter i London. Da fyller man også fort So What! en torsdagskveld. Det betyr dessverre ikke at de samtidig gjør noen ekstraordinær konsert.
Stereophonics / /
Det låt tett, og mange av deres musikalske historier er riktig fine. Oppsiktsvekkende var det også at utførelsen lå rimelig nært opp til hvordan det høres ut på plate, men i motsetning til de fleste andre band tar Stereophonics låtene en anelse ned; heller det - enn å rufse dem til live.
De virket rett og slett å være i det lune hjørnet denne kvelden. Vi fikk selvfølgelige noen uptempo låter, og de hjalp i stor grad til med så vidt å dra konserten over terskelen fra det middelmådige og langdryge. Vokalist Kelly Jones var god, men som helhet nådde Stereophonics ikke den magien som tilstrebes i ekte britrock.
Fortvil dog ikke, for andre-albumet Performance And Cocktails er i handelen i første halvdel av mars, og det er ikke umulig at det er... nettopp; et magisk lite perlealbum.
Del på Facebook | Del på Bluesky
Bunnsolide Stereophonics
(09.05.25) De kom seint på banen som et slags britpop-band, men de forvalter arven særdeles godt.
Stereophonics - stadig gangbar britrock
(06.03.22) Et slags samle-album. Likevel det stikk motsatte av "greatest hits". En glup idé.
Hokka sprer positivitet fra de finske skogene
(25.04.26) Ikke The Rasmus, ikke Blind Channel. Hokka har historiske røtter, men ser fremover.
Rålekkert, Robben Ford
(23.04.26) Bunnsolid fra Robben Ford, og som forventa. Musikalsk mangfoldig og ekstremt variert.
Kanonkveld med Kiefer Sutherland
(21.04.26) Dønn ærlig, bunn solid rock med inspirasjon fra americana og køntri, men dette rocker.