Carlos Santana: Divine Light

Det er liksom ikke noen grunn til å tukle med det; gitarspillet vi får servert på "A Love Supreme" av både Carlos Santana og John McLaughlin tilhører evigheten og muligens åndeligheten.


Carlos Santana har siden slutten av 60-tallet vært en sentral figur i forskjellige deler av musikkverdenen. Bill Laswell har også vært sentral, dog ikke så lenge og ikke i samme grad blant det store publikum. Når så sistnevnte har tatt for seg en viktig del av Santanas musikk og tolka og remixa den på sitt høyst personlige vis, samtidig som Santanas stemme i stor grad er beholdt, så er det vel neppe overraskende at dette har blitt spennende saker.

Musikken er henta fra de meget originale solo-utgivelsene til Carlos Santana fra 1973 og 1974, "Love Devotion Surrender" i samarbeid med en annen gitarlegende, John McLaughlin, og "Illuminations", med Alice Coltrane som sentral samarbeidspartner. Dette var musikk skapt i kjølvannet av Santanas åndelige "oppvåkning" og oppdagelse av John Coltranes musikk og ikke minst sjel.

Alt dette førte til musikk med en inderlighet og dybde av svært sjelden karakter. Både Coltrane, Dalai Lama og Hazrat Inayat Khan står sitert på CD-omslaget, personligheter som har betydd og betyr mye for Santana. Dessuten har guruen Sri Chinmoy helt siden 1972 vært en stor inspirator, og var avgjort en viktig åndelig veileder for den musikken som ligger til grunn for den reisa vi får være med på her.

Bassist, produsent og studiosjef par excellence Bill Laswell, har altså plukka fritt fra de to nevnte platene. For noen år siden viste han med "behandlinga" si av Miles Davis' musikk fra slutten av 60-tallet og begynnelsen av 70-tallet at han samtidig som han "tok" den i utgangspunktet geniale musikken i nye retninger, så gjorde han det med den respekt utgangspunktet krevde.

Slik har også Laswell behandla Santana og hans musikk. Hele veien er det Santanas høyst gjenkjennelige og tøffe gitarspill som ligger sentralt i lydbildet. Det er liksom ikke noen grunn til å tukle med det; gitarspillet vi får servert på "A Love Supreme" av både Santana og McLaughlin tilhører evigheten og muligens åndeligheten. Det finnes flere eksempler på det her - dette er kanskje så nær Carlos Santana har kommet sin egen kjerne gjennom hele sin karriere og sitt liv.

Det sies på CD-omslaget at dette er Bill Laswells tolkninger av Carlos Santanas musikk. Det er nok både rett og riktig, men når utgangspunktet er så sterkt og tildels genialt som her, så bruker man både nennsom hånd og finfølelse hvis man er utstyrt med følehorn. Bill Laswells følehorn er mange - og i aller beste stand.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Carlos Santana i kanonform!

(18.10.21) Kan det komme positive nyheter fra en mann som debuterte som album-artist for godt og vel 50 år siden? Carlos Santana – merk deg navnet!


Santanas stempel

(02.06.12) Han kan faget sitt. Dermed også alle triksa. Fint låter det, uansett!


Santana: Etter den søte kløe kommer den sure svie

(30.10.10) (Bergen/PULS): Gitarlegenden Santana har fremdeles et av verdens mest distinkte gitarsound, men konserten i Vestlandshallen flopper på låtvalg.


Santana: Shaman

(15.11.02) Er det lov å si at jeg aldri har likt Santana - selv om jeg faktisk er gammel nok til å ha vokst opp med hans aller første plate, way back in '69? For meg har det blitt i overkant latin-hei-og-hå, liksom. Jeg har i og for seg ikke noe imot bastskjørt - for all del, det kan være lekkert - men det har blitt for mye kastanjetter for meg. Men "Shaman" er et glitrende stykke musikalsk verk.


Drecker og Molvær vertskap i snøhule

(31.01.01) Under årets by:Larm i Tromsø vil bl.a. Anneli Drecker og Nils Petter Molvær bidra under årets bestillingsverk, Global Tempera. Sammen med musikere fra USA, Tuva og Tunisia skal de bryte musikalske grenser og knytte globale bånd.


Bill Laswell: Dub Chamber 3

(28.07.00) Bassisten, komponisten, lydskaperen og ikke minst produsenten Bill Laswell er blant klodens mest spennende musikanter. Derfor er det helt naturlig at han og Nils Petter Molvær nå samarbeider.


Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.