Carlos Santana: Divine Light

Det er liksom ikke noen grunn til å tukle med det; gitarspillet vi får servert på "A Love Supreme" av både Carlos Santana og John McLaughlin tilhører evigheten og muligens åndeligheten.


Carlos Santana har siden slutten av 60-tallet vært en sentral figur i forskjellige deler av musikkverdenen. Bill Laswell har også vært sentral, dog ikke så lenge og ikke i samme grad blant det store publikum. Når så sistnevnte har tatt for seg en viktig del av Santanas musikk og tolka og remixa den på sitt høyst personlige vis, samtidig som Santanas stemme i stor grad er beholdt, så er det vel neppe overraskende at dette har blitt spennende saker.

Musikken er henta fra de meget originale solo-utgivelsene til Carlos Santana fra 1973 og 1974, "Love Devotion Surrender" i samarbeid med en annen gitarlegende, John McLaughlin, og "Illuminations", med Alice Coltrane som sentral samarbeidspartner. Dette var musikk skapt i kjølvannet av Santanas åndelige "oppvåkning" og oppdagelse av John Coltranes musikk og ikke minst sjel.

Alt dette førte til musikk med en inderlighet og dybde av svært sjelden karakter. Både Coltrane, Dalai Lama og Hazrat Inayat Khan står sitert på CD-omslaget, personligheter som har betydd og betyr mye for Santana. Dessuten har guruen Sri Chinmoy helt siden 1972 vært en stor inspirator, og var avgjort en viktig åndelig veileder for den musikken som ligger til grunn for den reisa vi får være med på her.

Bassist, produsent og studiosjef par excellence Bill Laswell, har altså plukka fritt fra de to nevnte platene. For noen år siden viste han med "behandlinga" si av Miles Davis' musikk fra slutten av 60-tallet og begynnelsen av 70-tallet at han samtidig som han "tok" den i utgangspunktet geniale musikken i nye retninger, så gjorde han det med den respekt utgangspunktet krevde.

Slik har også Laswell behandla Santana og hans musikk. Hele veien er det Santanas høyst gjenkjennelige og tøffe gitarspill som ligger sentralt i lydbildet. Det er liksom ikke noen grunn til å tukle med det; gitarspillet vi får servert på "A Love Supreme" av både Santana og McLaughlin tilhører evigheten og muligens åndeligheten. Det finnes flere eksempler på det her - dette er kanskje så nær Carlos Santana har kommet sin egen kjerne gjennom hele sin karriere og sitt liv.

Det sies på CD-omslaget at dette er Bill Laswells tolkninger av Carlos Santanas musikk. Det er nok både rett og riktig, men når utgangspunktet er så sterkt og tildels genialt som her, så bruker man både nennsom hånd og finfølelse hvis man er utstyrt med følehorn. Bill Laswells følehorn er mange - og i aller beste stand.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Carlos Santana i kanonform!

(18.10.21) Kan det komme positive nyheter fra en mann som debuterte som album-artist for godt og vel 50 år siden? Carlos Santana – merk deg navnet!


Santanas stempel

(02.06.12) Han kan faget sitt. Dermed også alle triksa. Fint låter det, uansett!


Santana: Etter den søte kløe kommer den sure svie

(30.10.10) (Bergen/PULS): Gitarlegenden Santana har fremdeles et av verdens mest distinkte gitarsound, men konserten i Vestlandshallen flopper på låtvalg.


Santana: Shaman

(15.11.02) Er det lov å si at jeg aldri har likt Santana - selv om jeg faktisk er gammel nok til å ha vokst opp med hans aller første plate, way back in '69? For meg har det blitt i overkant latin-hei-og-hå, liksom. Jeg har i og for seg ikke noe imot bastskjørt - for all del, det kan være lekkert - men det har blitt for mye kastanjetter for meg. Men "Shaman" er et glitrende stykke musikalsk verk.


Drecker og Molvær vertskap i snøhule

(31.01.01) Under årets by:Larm i Tromsø vil bl.a. Anneli Drecker og Nils Petter Molvær bidra under årets bestillingsverk, Global Tempera. Sammen med musikere fra USA, Tuva og Tunisia skal de bryte musikalske grenser og knytte globale bånd.


Bill Laswell: Dub Chamber 3

(28.07.00) Bassisten, komponisten, lydskaperen og ikke minst produsenten Bill Laswell er blant klodens mest spennende musikanter. Derfor er det helt naturlig at han og Nils Petter Molvær nå samarbeider.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.