Carlos Santana: Divine Light

Det er liksom ikke noen grunn til å tukle med det; gitarspillet vi får servert på "A Love Supreme" av både Carlos Santana og John McLaughlin tilhører evigheten og muligens åndeligheten.


Carlos Santana har siden slutten av 60-tallet vært en sentral figur i forskjellige deler av musikkverdenen. Bill Laswell har også vært sentral, dog ikke så lenge og ikke i samme grad blant det store publikum. Når så sistnevnte har tatt for seg en viktig del av Santanas musikk og tolka og remixa den på sitt høyst personlige vis, samtidig som Santanas stemme i stor grad er beholdt, så er det vel neppe overraskende at dette har blitt spennende saker.

Musikken er henta fra de meget originale solo-utgivelsene til Carlos Santana fra 1973 og 1974, "Love Devotion Surrender" i samarbeid med en annen gitarlegende, John McLaughlin, og "Illuminations", med Alice Coltrane som sentral samarbeidspartner. Dette var musikk skapt i kjølvannet av Santanas åndelige "oppvåkning" og oppdagelse av John Coltranes musikk og ikke minst sjel.

Alt dette førte til musikk med en inderlighet og dybde av svært sjelden karakter. Både Coltrane, Dalai Lama og Hazrat Inayat Khan står sitert på CD-omslaget, personligheter som har betydd og betyr mye for Santana. Dessuten har guruen Sri Chinmoy helt siden 1972 vært en stor inspirator, og var avgjort en viktig åndelig veileder for den musikken som ligger til grunn for den reisa vi får være med på her.

Bassist, produsent og studiosjef par excellence Bill Laswell, har altså plukka fritt fra de to nevnte platene. For noen år siden viste han med "behandlinga" si av Miles Davis' musikk fra slutten av 60-tallet og begynnelsen av 70-tallet at han samtidig som han "tok" den i utgangspunktet geniale musikken i nye retninger, så gjorde han det med den respekt utgangspunktet krevde.

Slik har også Laswell behandla Santana og hans musikk. Hele veien er det Santanas høyst gjenkjennelige og tøffe gitarspill som ligger sentralt i lydbildet. Det er liksom ikke noen grunn til å tukle med det; gitarspillet vi får servert på "A Love Supreme" av både Santana og McLaughlin tilhører evigheten og muligens åndeligheten. Det finnes flere eksempler på det her - dette er kanskje så nær Carlos Santana har kommet sin egen kjerne gjennom hele sin karriere og sitt liv.

Det sies på CD-omslaget at dette er Bill Laswells tolkninger av Carlos Santanas musikk. Det er nok både rett og riktig, men når utgangspunktet er så sterkt og tildels genialt som her, så bruker man både nennsom hånd og finfølelse hvis man er utstyrt med følehorn. Bill Laswells følehorn er mange - og i aller beste stand.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Carlos Santana i kanonform!

(18.10.21) Kan det komme positive nyheter fra en mann som debuterte som album-artist for godt og vel 50 år siden? Carlos Santana – merk deg navnet!


Santanas stempel

(02.06.12) Han kan faget sitt. Dermed også alle triksa. Fint låter det, uansett!


Santana: Etter den søte kløe kommer den sure svie

(30.10.10) (Bergen/PULS): Gitarlegenden Santana har fremdeles et av verdens mest distinkte gitarsound, men konserten i Vestlandshallen flopper på låtvalg.


Santana: Shaman

(15.11.02) Er det lov å si at jeg aldri har likt Santana - selv om jeg faktisk er gammel nok til å ha vokst opp med hans aller første plate, way back in '69? For meg har det blitt i overkant latin-hei-og-hå, liksom. Jeg har i og for seg ikke noe imot bastskjørt - for all del, det kan være lekkert - men det har blitt for mye kastanjetter for meg. Men "Shaman" er et glitrende stykke musikalsk verk.


Drecker og Molvær vertskap i snøhule

(31.01.01) Under årets by:Larm i Tromsø vil bl.a. Anneli Drecker og Nils Petter Molvær bidra under årets bestillingsverk, Global Tempera. Sammen med musikere fra USA, Tuva og Tunisia skal de bryte musikalske grenser og knytte globale bånd.


Bill Laswell: Dub Chamber 3

(28.07.00) Bassisten, komponisten, lydskaperen og ikke minst produsenten Bill Laswell er blant klodens mest spennende musikanter. Derfor er det helt naturlig at han og Nils Petter Molvær nå samarbeider.


Hvilken triumf, Karin Krog!

(02.02.26) Har hun noen gang sunget bedre? Jeg tillater meg å tvile. Karin Krogs «Tomorrow’s Yesterday» er en sangskatt av de sjeldne.


Lucinda Williams hever røsten

(01.02.26) Snakk om å finne tidsånden, være i takt med sin samtid. Lucinda Williams blir ikke invitert til Det hvite hus så lenge Donald J. Trump holder hus i 1600 Pennsylvania Avenue NW.


Elvelangs, med pedal steel

(31.01.26) I det musikalske vokabularet fins et ord som heter programmusikk. Det betyr ofte at musikken framkaller bilder av naturen og alle dens fenomener for lytteren. Du skjønner at vi befinner oss i iskaldt farvann når du hører musikken til «Orions belte», eller hva? Til tonene av «Langeleik» strømmer elvene, sakte.


En konsert med Fights går fort unna!

(29.01.26) Kom deg på neste konsert. Du er herved advart: Jeg kan love deg en kveld proppfull av energi, gode låter og heidundrandes moro.


Knall kveld med "Tour de Force"

(29.01.26) Rock på trompet? Tanken er så absurd at jeg bare måtte forsøke, mener Ole Edvard Antonsen. Resultatet ble «Tour de Force», en eventyrlig platesuksess som i 1992 befant seg i godt over 100.000 norske hjem!


Støy med sarte melodier - Foetus

(27.01.26) Årets første skive er herved kjøpt. Lenge har det versert rykter om ny Foetus-skive og jeg har ventet i spenning. At den utelukkende skulle komme på Bandcamp hadde jeg ikke fått med meg, men etter å ha hørt førstelåta bare måtte jeg handle litt.