Carlos Santana: Divine Light

Det er liksom ikke noen grunn til å tukle med det; gitarspillet vi får servert på "A Love Supreme" av både Carlos Santana og John McLaughlin tilhører evigheten og muligens åndeligheten.


Carlos Santana har siden slutten av 60-tallet vært en sentral figur i forskjellige deler av musikkverdenen. Bill Laswell har også vært sentral, dog ikke så lenge og ikke i samme grad blant det store publikum. Når så sistnevnte har tatt for seg en viktig del av Santanas musikk og tolka og remixa den på sitt høyst personlige vis, samtidig som Santanas stemme i stor grad er beholdt, så er det vel neppe overraskende at dette har blitt spennende saker.

Musikken er henta fra de meget originale solo-utgivelsene til Carlos Santana fra 1973 og 1974, "Love Devotion Surrender" i samarbeid med en annen gitarlegende, John McLaughlin, og "Illuminations", med Alice Coltrane som sentral samarbeidspartner. Dette var musikk skapt i kjølvannet av Santanas åndelige "oppvåkning" og oppdagelse av John Coltranes musikk og ikke minst sjel.

Alt dette førte til musikk med en inderlighet og dybde av svært sjelden karakter. Både Coltrane, Dalai Lama og Hazrat Inayat Khan står sitert på CD-omslaget, personligheter som har betydd og betyr mye for Santana. Dessuten har guruen Sri Chinmoy helt siden 1972 vært en stor inspirator, og var avgjort en viktig åndelig veileder for den musikken som ligger til grunn for den reisa vi får være med på her.

Bassist, produsent og studiosjef par excellence Bill Laswell, har altså plukka fritt fra de to nevnte platene. For noen år siden viste han med "behandlinga" si av Miles Davis' musikk fra slutten av 60-tallet og begynnelsen av 70-tallet at han samtidig som han "tok" den i utgangspunktet geniale musikken i nye retninger, så gjorde han det med den respekt utgangspunktet krevde.

Slik har også Laswell behandla Santana og hans musikk. Hele veien er det Santanas høyst gjenkjennelige og tøffe gitarspill som ligger sentralt i lydbildet. Det er liksom ikke noen grunn til å tukle med det; gitarspillet vi får servert på "A Love Supreme" av både Santana og McLaughlin tilhører evigheten og muligens åndeligheten. Det finnes flere eksempler på det her - dette er kanskje så nær Carlos Santana har kommet sin egen kjerne gjennom hele sin karriere og sitt liv.

Det sies på CD-omslaget at dette er Bill Laswells tolkninger av Carlos Santanas musikk. Det er nok både rett og riktig, men når utgangspunktet er så sterkt og tildels genialt som her, så bruker man både nennsom hånd og finfølelse hvis man er utstyrt med følehorn. Bill Laswells følehorn er mange - og i aller beste stand.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Carlos Santana i kanonform!

(18.10.21) Kan det komme positive nyheter fra en mann som debuterte som album-artist for godt og vel 50 år siden? Carlos Santana – merk deg navnet!


Santanas stempel

(02.06.12) Han kan faget sitt. Dermed også alle triksa. Fint låter det, uansett!


Santana: Etter den søte kløe kommer den sure svie

(30.10.10) (Bergen/PULS): Gitarlegenden Santana har fremdeles et av verdens mest distinkte gitarsound, men konserten i Vestlandshallen flopper på låtvalg.


Santana: Shaman

(15.11.02) Er det lov å si at jeg aldri har likt Santana - selv om jeg faktisk er gammel nok til å ha vokst opp med hans aller første plate, way back in '69? For meg har det blitt i overkant latin-hei-og-hå, liksom. Jeg har i og for seg ikke noe imot bastskjørt - for all del, det kan være lekkert - men det har blitt for mye kastanjetter for meg. Men "Shaman" er et glitrende stykke musikalsk verk.


Drecker og Molvær vertskap i snøhule

(31.01.01) Under årets by:Larm i Tromsø vil bl.a. Anneli Drecker og Nils Petter Molvær bidra under årets bestillingsverk, Global Tempera. Sammen med musikere fra USA, Tuva og Tunisia skal de bryte musikalske grenser og knytte globale bånd.


Bill Laswell: Dub Chamber 3

(28.07.00) Bassisten, komponisten, lydskaperen og ikke minst produsenten Bill Laswell er blant klodens mest spennende musikanter. Derfor er det helt naturlig at han og Nils Petter Molvær nå samarbeider.


Gothindustrialgrungegazemetalcore

(29.10.26) Algoritmene sendte meg forleden til Maria Brink. Det som skulle bli In This Moment ble dannet i 2005 av gitarist Chris Howorth og vokalist Brink, de ga ut debutskiva i 2007 og «Witch» er deres niende skive. De er tydelig inspirert av Nine Inch Nails - i så stor grad at de har gitt ut tre eller fire coverlåter.


Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken


Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.


Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.


Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.


Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.