Westside Cowboy – herlig tradisjonelt

De pløyer ikke ny mark, men forvalter den enkle tradisjonsrocken på elegant vis.


Hvis du lurer på hvor bandet har henta navnet fra, så forklarer de i et intervju med Musikkmagasinet i Klassekampen. Vi skal tilbake til tida da toget kom til New York. Skinnene gikk rett gjennom byen, og folk ble meid ned av lokomotivene som pløyde seg i vei. Løsninga blei å leie inn noen pensjonerte cowboyer til å ri på hesteryggen foran togene for å dytte folk til side.

Men Westside Cowboys kommer da vitterlig fra Manchester? Ganske riktig, men mye av inspirasjonen henter de fra ganske enkle sanger i folkelig nord-amerikansk og britisk musikk.

Westside Cowboys er en tradisjonell gitarkvartett – Reuben Haycock (gitar), Jimmy Bradbury (gitar), Aoife Anson (bass), Paddy Murphy (trommer). Alle synger, og den kvinnelige bassisten bidrar så absolutt til at dette bandet låter smått annerledes.

Soundet er fritt for nymotens teknologi. To gitarer, bass og trommer. Punktum. Da er det kanskje ikke rart at de ikke går av veien for å hintet til gamle helter – som Bob Dylan, John Lennon og Creedence Clearwater Revival i «Big Wheels».

Du vil finne en ganske nærliggende musikalsk referanse i Death Cab For Butie. Fint låter det, okkesom.

Her har du åpningskuttet i en høyenergisk live-utgave:



Del på Facebook | Del på Bluesky

Stones Throw låter fortsatt som framtiden

(06.10.26) I 2026 fyller verdens kanskje mest elskelige plateselskap 30 år. Har du ennå ikke oppdaget det, er tiden definitivt inne.


En forsmak - The Impossible Green

(05.10.26) The Impossible Green lager enkel, lytteverdig, "så komplisert at det høres enkelt ut"-musikk.


Meshell Ndegeocello strekker i fortiden

(04.10.26) Meshell Ndegeocello river klassikerne fra hverandre, og bygger dem opp på nytt.


Europe, as - for ei gladskive!

(03.10.26) Stemmen til Tempest er enorm og Norums fingre produserer de råeste, tøffeste og mest intense riffene. Her finnes ikke én kjedelig eller intetsigende låt.


GURO graver seg ned til røttene

(02.10.26) Ti år etter debutalbumet "Du har mæ" er GURO tilbake med sitt andre studioalbum. Roots er en tittel som sitter usedvanlig godt, for dette er en plate som både musikalsk og tematisk graver i røttene, både i familie, kjærlighet og tilhørighet.


brenn. - er de kanskje litt forsiktige?

(30.09.26) Pønk, pop og rock. Sjarmen er der fortsatt, og de skjønner åpenbart godt hva de holder på med.