Westside Cowboy – herlig tradisjonelt

De pløyer ikke ny mark, men forvalter den enkle tradisjonsrocken på elegant vis.


Hvis du lurer på hvor bandet har henta navnet fra, så forklarer de i et intervju med Musikkmagasinet i Klassekampen. Vi skal tilbake til tida da toget kom til New York. Skinnene gikk rett gjennom byen, og folk ble meid ned av lokomotivene som pløyde seg i vei. Løsninga blei å leie inn noen pensjonerte cowboyer til å ri på hesteryggen foran togene for å dytte folk til side.

Men Westside Cowboys kommer da vitterlig fra Manchester? Ganske riktig, men mye av inspirasjonen henter de fra ganske enkle sanger i folkelig nord-amerikansk og britisk musikk.

Westside Cowboys er en tradisjonell gitarkvartett – Reuben Haycock (gitar), Jimmy Bradbury (gitar), Aoife Anson (bass), Paddy Murphy (trommer). Alle synger, og den kvinnelige bassisten bidrar så absolutt til at dette bandet låter smått annerledes.

Soundet er fritt for nymotens teknologi. To gitarer, bass og trommer. Punktum. Da er det kanskje ikke rart at de ikke går av veien for å hintet til gamle helter – som Bob Dylan, John Lennon og Creedence Clearwater Revival i «Big Wheels».

Du vil finne en ganske nærliggende musikalsk referanse i Death Cab For Butie. Fint låter det, okkesom.

Her har du åpningskuttet i en høyenergisk live-utgave:



Del på Facebook | Del på Bluesky

Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken


Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.


Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.


Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.


Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.


Haken mangler en gitar ...

(22.10.26) «Flinkisprog» kalte progdama det, og det er absolutt en passende betegnelse - for de er himla dyktige.