Folkemusikk og (relativt) tung rock i skjønn forening
Dette funker glimrende. Folkemusikk møter relativt tung rock. Men de som måtte mene at dette er noe helt nytt, må tenke om igjen.
Ævestaden er litt av en favoritt her i PULS. Les hva Siri skreiv i fjor. Vi har dessverre ikke vært like oppmerksomme i tilfellet Kanaan. Men kort oppsummert: Kanaan er et progressivt rockeband med røtter i progrock og jazzrock – men veldig langt unna hva de fleste av oss vil oppleve som «jazz».
Ideen med å blande tradisjonell folkemusikk og rock har faktisk lange tradisjoner i Norge. Det er 50 år siden Folque. Og se hva bergensbandet Saft fikk til i samarbeid med felespilleren Sigbjørn Bernhoft Osa i Holmenkollen i 1973!
Kanskje hadde Mike Scott sett disse opptakene da han inviterte fiolinisten Steve Wickham inn i The Waterboys?
Samarbeidet mellom Kanaan og Ævestaden er særdeles vellykka. Det musikalske uttrykket er hovedsakelig instrumentalt, men de vokale innslagene låter frigjørende – også når de framføres med religiøst innhold. Og her fins vakre pusterom som «Vartjenn».
Er det en banjo som ligger i bunnen av «Dalebu Jonsson»? Etterfulgt av fele og korsang – og et frenetisk trommespill!
Hvis jeg var konsertarrangør, ville jeg gått for en festival med tre band på scenen: Kanaan/Ævestaden, Needlepoint og Sykofant. Hvilken aften det kunne blitt!
Del på Facebook | Del på Bluesky