Mye spennende musikk i Kanaans land!

Hva er dette? Progrock? Jazzrock? Rock? Psykedelia? Stoner? Jazz?


Jeg har tidligere tillatt meg å diskutere forholdet mellom disse begrepene, tidvis med utgangspunkt i Jaga Jazzist. Noen mener sikkert at dette er debatt-tema for nerder. OK, da er jeg i denne sammenhengen nerd – hvilket jeg lever godt med.

«Return To The Tundrasphere» fra fjorårets «Earthbound» (Spellemannprisen i kategorien «rock) var i bunn og grunn rein metal.


Sånn kan man fortsette å kategorisere Kanaan, men du skjønner hvor jeg vil hen. Dette er en trio som spiller tung og hard improvisert rock. Kanskje er dét faktisk den rette betegnelsen?

De som i utgangspunktet sokner til jazzmiljøet, vil antageligvis i første omgang tenkte i retning Elephant9. Andre vil høre Shining.

På årets album har Kanaan underveis est ut til en kvartett. Synth-fantomet Håvard Ersland (Klossmajor) er hjertelig til stede (som dette bandets Ståle Storløkken) - sammen med Ask Vatne Strøm (gitar), Ingvald André Vassbø (trommer) og Eskild Myrvold (bass).

Det blir mange referanser her, men noen ganger er denne øvelsen faktisk ganske opplysende. Husker du King Crimsons «21st Century Schizoid Man»? Da er du på sporet!

Jeg har ikke så mye mer å tilføye. Dette er knall. Om du lurer på om jeg har rett – start med «Hyperstate».

PS. Lurer du på hva Kanaan er? Store Norske Leksikon: Kanaan er et gammelt navn på landet mellom Syria og Sinai, langs Middelhavets østkyst. Området omfatter også dagens Israel, Palestina, Libanon og høylandet langs elven Jorda, noen ganger også det sørlige Syria.

Så veit du det!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Folkemusikk og (relativt) tung rock i skjønn forening

(26.10.24) Dette funker glimrende. Folkemusikk møter relativt tung rock. Men de som måtte mene at dette er noe helt nytt, må tenke om igjen.


Det lukter svidd i Hard Luck Street

(16.07.26) Klar – ferdig – gå! I Hard Luck Street er det hurtiggående boogie og rock’n’roll som gjelder.


Misty Coast til lyden av mågesgrig

(15.07.26) Akkurat passe sløyt, men aldri kjedelig eller langtekkelig.


Pil & Bue - tungt, melodisk, rått

(15.07.26) Finnmarksduoen lager rett og slett imponerende bra rock.


Fixation til topps under Måkeskrik

(15.07.26) Jeg har ekstremt sansen for band som greier å kombinere sarte melodier og støy, der alle instrumentene er like viktige og får vist seg frem like mye.


Poor Bambi - mangslungen støyrock

(14.07.26) På Måkeskrik behøvde man ikke savne rocka damer på scenen!


Funky pop-punk med en god core-groove? Yes!

(14.07.26) Et problem med Sørlandets hovedstad er at det kommer så himla mye bra musikk herfra. Luksusproblem, altså - og egentlig burde jeg følge litt ekstra med på nye band derfra.