Mye spennende musikk i Kanaans land!

Hva er dette? Progrock? Jazzrock? Rock? Psykedelia? Stoner? Jazz?


Jeg har tidligere tillatt meg å diskutere forholdet mellom disse begrepene, tidvis med utgangspunkt i Jaga Jazzist. Noen mener sikkert at dette er debatt-tema for nerder. OK, da er jeg i denne sammenhengen nerd – hvilket jeg lever godt med.

«Return To The Tundrasphere» fra fjorårets «Earthbound» (Spellemannprisen i kategorien «rock) var i bunn og grunn rein metal.


Sånn kan man fortsette å kategorisere Kanaan, men du skjønner hvor jeg vil hen. Dette er en trio som spiller tung og hard improvisert rock. Kanskje er dét faktisk den rette betegnelsen?

De som i utgangspunktet sokner til jazzmiljøet, vil antageligvis i første omgang tenkte i retning Elephant9. Andre vil høre Shining.

På årets album har Kanaan underveis est ut til en kvartett. Synth-fantomet Håvard Ersland (Klossmajor) er hjertelig til stede (som dette bandets Ståle Storløkken) - sammen med Ask Vatne Strøm (gitar), Ingvald André Vassbø (trommer) og Eskild Myrvold (bass).

Det blir mange referanser her, men noen ganger er denne øvelsen faktisk ganske opplysende. Husker du King Crimsons «21st Century Schizoid Man»? Da er du på sporet!

Jeg har ikke så mye mer å tilføye. Dette er knall. Om du lurer på om jeg har rett – start med «Hyperstate».

PS. Lurer du på hva Kanaan er? Store Norske Leksikon: Kanaan er et gammelt navn på landet mellom Syria og Sinai, langs Middelhavets østkyst. Området omfatter også dagens Israel, Palestina, Libanon og høylandet langs elven Jorda, noen ganger også det sørlige Syria.

Så veit du det!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Folkemusikk og (relativt) tung rock i skjønn forening

(26.10.24) Dette funker glimrende. Folkemusikk møter relativt tung rock. Men de som måtte mene at dette er noe helt nytt, må tenke om igjen.


Gothindustrialgrungegazemetalcore

(29.10.26) Algoritmene sendte meg forleden til Maria Brink. Det som skulle bli In This Moment ble dannet i 2005 av gitarist Chris Howorth og vokalist Brink, de ga ut debutskiva i 2007 og «Witch» er deres niende skive. De er tydelig inspirert av Nine Inch Nails - i så stor grad at de har gitt ut tre eller fire coverlåter.


Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken


Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.


Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.


Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.


Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.