Mye spennende musikk i Kanaans land!

Hva er dette? Progrock? Jazzrock? Rock? Psykedelia? Stoner? Jazz?


Jeg har tidligere tillatt meg å diskutere forholdet mellom disse begrepene, tidvis med utgangspunkt i Jaga Jazzist. Noen mener sikkert at dette er debatt-tema for nerder. OK, da er jeg i denne sammenhengen nerd – hvilket jeg lever godt med.

«Return To The Tundrasphere» fra fjorårets «Earthbound» (Spellemannprisen i kategorien «rock) var i bunn og grunn rein metal.


Sånn kan man fortsette å kategorisere Kanaan, men du skjønner hvor jeg vil hen. Dette er en trio som spiller tung og hard improvisert rock. Kanskje er dét faktisk den rette betegnelsen?

De som i utgangspunktet sokner til jazzmiljøet, vil antageligvis i første omgang tenkte i retning Elephant9. Andre vil høre Shining.

På årets album har Kanaan underveis est ut til en kvartett. Synth-fantomet Håvard Ersland (Klossmajor) er hjertelig til stede (som dette bandets Ståle Storløkken) - sammen med Ask Vatne Strøm (gitar), Ingvald André Vassbø (trommer) og Eskild Myrvold (bass).

Det blir mange referanser her, men noen ganger er denne øvelsen faktisk ganske opplysende. Husker du King Crimsons «21st Century Schizoid Man»? Da er du på sporet!

Jeg har ikke så mye mer å tilføye. Dette er knall. Om du lurer på om jeg har rett – start med «Hyperstate».

PS. Lurer du på hva Kanaan er? Store Norske Leksikon: Kanaan er et gammelt navn på landet mellom Syria og Sinai, langs Middelhavets østkyst. Området omfatter også dagens Israel, Palestina, Libanon og høylandet langs elven Jorda, noen ganger også det sørlige Syria.

Så veit du det!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Folkemusikk og (relativt) tung rock i skjønn forening

(26.10.24) Dette funker glimrende. Folkemusikk møter relativt tung rock. Men de som måtte mene at dette er noe helt nytt, må tenke om igjen.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.