Needlepoint – til kjernen av progrock

Det er noe med progrockerne. De er så jævlig gode til å spille!


De presenterte seg første gang gjennom et bass-riff som på mystisk vis lurte seg inn i 4/4-takt. «Reynard» (2010) var jazzrock. De utvikla seg til å bli et progrock-band – og illustrerende nok; alle coverne deres ser ut som omslagene til et nytt Genesis-album.

Noen forsøker å finstille siktet, og mener at Needlepoint er et proto-prog-band. Meningsløst, spør du meg. For hva er proto-prog? Alt fra The Beatles anno «The White Album» til Frank Zappa. Proto-prog er en like løssluppen sjanger som americana.

Men Needlepoint er prog!

Needlepoint er full av elegante taktskift, like elegant melodiføring og ditto instrumentering. De er ikke så melodivennlige som Genesis var (før de ble et reint pop-band), men er heller ikke vanskelig tilgjengelige. Men du behøver å komme på «innsida» av musikken, før du får fullt utbytte av den.

I "Large As Lakes" sender de en vennlig tanke til "Selling England By The Pound", Genesis-albumet fra 1973.

Tankene mine går til Gentle Giant og King Crimson – og ikke minst til det sjukt glemt Sykofant.

Keyboardisten Erlend Slettevoll fortjener noen ekstra linjer. Han er ny i bandet, men er kjent for sitt samarbeid med størrelser som Steinar Raknes, Kjetil Møster og Petter Wettre i The Core. I Needlepoint er han allestedsnærværende, på orgel og piano – keyboards.

Liker du Motorpsycho? Da anbefaler jeg at du gir Needlepoint en sjanse.

Start gjerne med «Where You Two Once Held Hands». Hvis du ikke liker dette, kan du like gjerne droppe hele greia.


Del på Facebook | Del på Bluesky

En skjult skatt i dalen

(29.01.21) På tide å bla fram Caravan samleskiva og børste støv av Canterbury prog’en igjen. Norske Needlepoint broderer med barokk harpsikord, fiolin, fløyte og Olaf Olsens rullende lokomotiv.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.