Needlepoint – til kjernen av progrock
Det er noe med progrockerne. De er så jævlig gode til å spille!
De presenterte seg første gang gjennom et bass-riff som på mystisk vis lurte seg inn i 4/4-takt. «Reynard» (2010) var jazzrock. De utvikla seg til å bli et progrock-band – og illustrerende nok; alle coverne deres ser ut som omslagene til et nytt Genesis-album.
Noen forsøker å finstille siktet, og mener at Needlepoint er et proto-prog-band. Meningsløst, spør du meg. For hva er proto-prog? Alt fra The Beatles anno «The White Album» til Frank Zappa. Proto-prog er en like løssluppen sjanger som americana.
Men Needlepoint er prog!
Needlepoint er full av elegante taktskift, like elegant melodiføring og ditto instrumentering. De er ikke så melodivennlige som Genesis var (før de ble et reint pop-band), men er heller ikke vanskelig tilgjengelige. Men du behøver å komme på «innsida» av musikken, før du får fullt utbytte av den.
I "Large As Lakes" sender de en vennlig tanke til "Selling England By The Pound", Genesis-albumet fra 1973.
Tankene mine går til Gentle Giant og King Crimson – og ikke minst til det sjukt glemt Sykofant.
Keyboardisten Erlend Slettevoll fortjener noen ekstra linjer. Han er ny i bandet, men er kjent for sitt samarbeid med størrelser som Steinar Raknes, Kjetil Møster og Petter Wettre i The Core. I Needlepoint er han allestedsnærværende, på orgel og piano – keyboards.
Liker du Motorpsycho? Da anbefaler jeg at du gir Needlepoint en sjanse.
Start gjerne med «Where You Two Once Held Hands». Hvis du ikke liker dette, kan du like gjerne droppe hele greia.
Del på Facebook | Del på Bluesky