Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner

Elfenbenmagi med Ingrid Olava

“When in Rome” - når man først har greid å uforvarende komme seg på Ingrid Olava konsert (jeg skulle bare se Ævestaden, jeg) så får man nesten prøve å få til en anmeldelse. Heldigvis gikk det veldig greit at jeg tok bilder, “men helst ikke fra pit'en” og det er helt greit for meg. Jeg vet hvor irriterende det kan være med fotografer som bare står i veien.


Ingrid Olava / Parkteateret / 10.09.23


Jeg har aldri hatt noe forhold til henne. Hennes versjon av “Her kommer vinteren” syntes jeg var grell og irriterende og i en verden der det finnes så fantastisk mye musikk er det enkelt å velge bort det kjedelige. At hun samarbeidet med Madrugada økte ikke interessen.

Men hu har ny skive, ”Blomster og post” som Arild mente var bra og når jeg først har beveget meg opp til Olaf Ryes plass er det bare teit å dra uten å høre litt. Bare litt, altså, jeg skal skrive anmeldelser og er litt trøtt og det er søndag og lang dag i morgen. Jeg skal bare høre ei låt til.

Av og til er det veldig godt å kunne innrømme at man har tatt litt feil. Hun kommer på scenen i svart fløyelsjakke (som etter hvert fjernes til en mindre varm svart singlet) og svart bukse. Her er ingen primadonnanykker. Hun smiler og skjuler ansiktet i hendene og sier “Jeg rister litt fordi jeg er så glad, og kommer til å grine masse i kveld, jeg er skikkelig, skikkelig glad rett og slett!” og kanskje jeg båssatte henne med Ingebjørg Bratland fordi ung kvinnelig vokalist, men det tok ca. trekommasju sekunder før jeg innså at det var helt feil.

Ingrid Olava kan synge. På inn- og utpust. Dessuten driver hun med elfenbenmagi. I tillegg så er dama sjarmerende og personlig og nær. "Barna er et fint sted å titte når tida går for fort, for det går saktere for dem." Hun snakker mye, og det er hyggelig snakking, vi er i stua hennes men det er ikke som da Angel Olsen var på besøk, dette var bare trivelig.

Jordnær, empatisk, nervøs, søt, smilende, morsom. Og veldig, veldig, veldig flink til å synge og spille piano. Ingrid har kanskje ikke stupetårn på Hurum, men hun er fra Lillehammer og vet hvordan det er å falle fritt – og jeg fikk litt følelsen av at hun tidvis følte seg midt i svevet der hun satt. "Det er så mye pene folk her, skru ned lyset, jeg blir helt stressa over alle de pene menneskene. Det er hvertfall 70 personer her som kjenner meg veldig godt og det er veldig skummelt og veldig moro".

På Hurum er hun nabo med Thea & The Wild og Cato Salsa. Da var det selvfølgelig naturlig å spørre om de ville være med på skiva, og frem kommer Thea og setter seg. Ingrid Olava forteller om hvordan denne låta ble til og hvilke potensielle titler hun hadde vurdert. “Når man er forelska blir man litt fundamentalist, på en måte.” Thea sa hun var "glad jeg ikke hørte de alternative titlene først"!

Kanskje man kan kalle det elfenbentangentfilosofi?

Jeg ser at Arild etterlyser øvrige navn på strømmetjenester. Etter all rosen bandet fikk i kveld, tror jeg ikke det er Ingrid Olava som har bestemt at de ikke skal stå der. Trommer, kontrabass, cello og fiolin – helt perfekt. Og det rocker. Det er råkult. Det tok litt tid før jeg gjenkjente trommis Erland Dahlen, men sist jeg så ham – da Nils Petter Molvær gjestet Hellviktangen sommeren 2021 – var det Dahlen som imponerte mest på scena. Nå var samtlige på scenen like bra.

Jeg hadde jo egentlig bare tenkt å høre ei låt til ... Og plutselig er det ekstranummer og slutt. Nå skal jeg ikke påstå at jeg skal hjem og laste ned diskografien hennes, men live – det er en fare for at jeg er å finne på neste konserten hennes i Oslo. Dette imponerte. Av og til er det veldig deilig å ta så grundig feil.

PS. Plateselskapet var raskt ute med å informere i etterkant av vår anmeldelse:

Viser til fin anmeldelse av Blomster & Post med Ingrid Olava.
Antar du ikke baserte på utsending fra oss som selvsagt la med
credits. Det har også Ingrid gjort men at dette ikke kommer opp på Spotify er
ukjent for meg. Det kommer tydelig frem i Tidal som jeg bruker og de henter
antageligvis denne informasjonen fra samme sted. Det er The Orchard
som er digital distributør.

Uansett og viktigst av alt. Her er credits.
Ingrid Olava: Piano/vokal
Jo Berger Myhre: Bass
Erland Dahlen: Trommer
Bugge Wesseltoft: Fender Rhodes
Lise Sørensen Voldsdal: Fiolin
Kaja Fjellberg Pettersen: Cello
Tekst og musikk av Ingrid Olava
Produsert av Ingrid Olava
Co-produsert av Bjarne Stensli
Mikset av Bjarne Stensli
Mastret av George Tanderø
Cover foto: Erle Kyllingmark

Problemet er at også jeg bruker Tidal. I min versjon glimrer fortsatt "credits" med sitt fravær. Vi er på saken. -Rønsen


Del på Facebook | Del på Bluesky

En stillferdig reise med Ingrid Olava

(06.09.23) Hun forhaster seg ikke, men nå er ventetida over. Ingrid Olava er her med sitt femte album.


Kunsten å lage cover-album

(18.03.18) Litt smått, liksom? Å synge låter andre har skrevet og gjort populære? Det behøver ikke å være sånn.


Øya: Fortryllende Olava

(12.08.10) (Oslo/PULS): Hun kom, så trollbandt hun publikum i 45 minutter. Så forlot hun scenen med en tåre i øyekroken. Det var det flere av oss i publikum som hadde også.


Ingrid Olava: The Guest

(21.02.10) Ingrid Olavas «The Guest» er en eneste stor nytelse.


Ingrid Olava: Juliet's Wishes

(22.04.08) Dette er ikke en "lovende debut". "Juliet's Wishes" er et voksent og fullendt produkt, ei plate som måtte beskrives som oppsiktsvekkende vellykka - helt uavhengig av om utøveren var et ubekrevet blad eller hadde et langt liv i musikken bak seg. Sensasjonelt bra, frøken Olava!


Ingrid Olava: Only Just Begun (sgl)

(17.01.08) Her kommer Ingrid Olava. Og hun har bare såvidt begynt.


We are The Goon Squad ... og som de kom!

(11.01.26) Årets første konsert for min del, og standard er satt. En feiring av David Bowie. Jeg håper at det blir på Rockefeller neste år!


Eventyrlig morsomt om The Beatles i Norge!

(09.01.26) Vil du ha ei coffee table-bok om The Beatles? Ei bok alle som har noen år på baken bare MÅ begynne å bla i? Sigbjørn Stabursvik kommer deg til unnsetning.


En basalt fundamentert suksess

(07.01.26) Poesi, tilsatt musikk. Det er vel strengt tatt oppskriften på all populærmusikk? Steinar Raknes og Lars Saabye Christensen gjør dette til en ganske annen kunstform.


Staxrud Allstars fyrte av nyttårsraketten

(04.01.26) Ingen hadde det så moro som musikerne selv, og aller mest Eivind Staxrud, når musikeren fra Ås inviterte til AC/DC med noe attåt. Det som skilte denne konserten fra andre cover- og tributeband var det vanvittige stjernelaget på scenen, og at enkelte hadde direkte relasjoner til låtene.


Våre anmelderes 10 på Topp 2025

(31.12.25) PULS-toppen 2025? Selvfølgelig har vi ikke greid å samle oss. Men vi finner faktisk to album på tre forskjellige lister - Alan Sparhawks "Alan Sparhawk with Trampled by Turtles", Swans' "Birthing" og Seigmens "Dissonans".


Rund gjerne året av med Richard Ashcroft

(30.12.25) En av indie-popens store melankolikere, ikke minst en melodisnekker av rang. I forkant av jula slenger Richard Ashcroft et riktig så kosete album inn under treet.