Veronica Maggio: Prinsesse som leverer

(Oslo/PULS): Prinsessesituasjonen i Sverige er ørlite ute av kontroll om dagen. Godt da at de har en popprinsesse som gjør det skarpt.


Veronica Maggio / /


Visst er hun noe umoden fremdeles, da hun presterer å si noe som "nå har vi hatt et par dårlige konserter, så jeg håper denne blir bra", til publikum relativt tidlig i den 60 minutter lange oppvisningen.

For det var en oppvisning, ikke minst fra publikum sin side som kunne tekstene til Veronica Maggio like godt som damen selv. Vel og merke låtene fra ...Och Vinnaren Är, og ikke hennes første plate Vatten Och Bröd.


VERONICA MAGGIO: 60 minutters retropop-oppvisning på Rockefeller. FOTO: ODD INGE RAND.

Men når den lille damen drar til med "Gammal Sång", "17 År" og ikke minst stemningshøydepunktene "Måndagsbarn" og "Stopp" er det full fest på Rockefeller.

Kanskje aller mest i salen, for Maggio har fremdeles en del mer å gå på fra scenekanten. Bandet forøvrig, var knakende godt skrudd sammen med to keyboardister og et stødig komp av bass og trommer. Og ikke savnet vi gitaren et eneste sekund.


NÖJD?: Man får håpe at Maggio ble fornøyd, selv om hun proklamerte "Jag blir aldrig nöjd" på slutten. FOTO: ODD INGE RAND.

"Aldrig nöjd, jag blir aldrig nöjd", sang Veronica Maggio til slutt, men jeg tror nok at Veronica var nöjd med denne kvelden. Det norske publikumet (som sikkert var fullt av svensker) løftet iallefall henne skyhøyt.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Veronica Maggio - the girl next door

(12.08.24) Lørdagen på Øya kunne ikke fått en bedre åpning enn Veronica Maggio.


Gothindustrialgrungegazemetalcore

(29.10.26) Algoritmene sendte meg forleden til Maria Brink. Det som skulle bli In This Moment ble dannet i 2005 av gitarist Chris Howorth og vokalist Brink, de ga ut debutskiva i 2007 og «Witch» er deres niende skive. De er tydelig inspirert av Nine Inch Nails - i så stor grad at de har gitt ut tre eller fire coverlåter.


Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken


Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.


Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.


Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.


Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.