Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner

Tons of Rock: Black Debbath på hjemmebane

Det er ingen selvfølge at Tons of Rock åpnes av av Black Debbath. Rykter tilsier at de har spilt på 12 av ti mulige festivaler (også de som måtte kanselleres grunnet et virus). Personlig synes jeg de egentlig burde fått ros for å ha holdt ut med oss publikummere i alle disse årene. Jeg kan ikke tenke meg hvor grusomt vanskelig det er å stå der oppe, ha ansvaret for å vekke til live et hav av rockere på Ekebergsletta, og vite at festivalens fremtid står og faller på dem!


Black Debbath / Tons of Rock, Ekebergsletta / 24.06.24


Black Debbath fyller 25 år i år. Slikt skal man overhodet ikke feire, langt mindre gjøre noe poeng av. Det var ingen ballonger å se (dog dukket det opp en enslig en blant en publikummer under Saxon) og pyroen var rimelig hjemmemekka. Jeg tror ikke jeg tør skrive hjemmesnekra, for jeg så ikke en eneste spiker.

Langt viktigere var det at firkløveret fra Bøler – Lars Lønning, Egil Hegerberg, Aslag Guttormsgaard og Ole Petter Andreassen – viste oss siste mote innenfor flytevester og sleeves. Personlig er jeg grådig interessert i slik mote og ble meget imponert! Satser vi på «legsleeves» neste år? Eller hva det enn heter?

I motsetning til Petter som så dem på Månefestivalen i fjor, var anlegget på fra første note. Jeg tror ikke noe var slapt i går. Det låt hvertfall rimelig tajt.

Tons of Rock elsker Black Debbath, og jeg tror jammen bandet elsker oss også. Det er bare å glede seg til høsten, for da kommer jubileumsalbumet "Bortkastet hardrock", og neste år satser jeg på at de står øverst på Tons of Rock-plakaten. For aller, aller, aller første gang elns (som altså betyr eller noe slikt, -Red).

Låtliste: Hipp hipp! Vi hater jubileum! // Motörhedda Gabler // (Han Er En) Gaffeltrøkk Driving Man // Hvor i helvete blir det av Satan? // Traditional Food // Min kone forlot meg mens jeg sto og fiska // Nei til runkesti på Ekeberg! // Voggesang til trønderen // Tons of rock // Den Femte Statsmakt


Del på Facebook | Del på Bluesky

Tons of Rock: Gluecifer på sparebluss

(02.07.24) De spilte ikke direkte dårlig, men all energien var borte.


Tons of Rock: I Am Morbid som Morbid Angel

(02.07.24) I Am Morbid består av tidligere Morbid Angel-medlemmer David Vincent og Pedro "Pete" Sandoval, og speller Morbid Angel-låter som de skal spelles.


Tons of Rock: Bokassa - storslagent!

(01.07.24) Trioen på toget var godt fornøyd med årets festival. Da vi gikk av på Oslo S og satte kursen for shuttle bussene, fant vi raskt ut at i dag var trikk greia. «Alle skal se Bokassa!» Tydeligvis trosset festivalgjengerne både fyllesjuke og sol for å få med seg trønderne.


Tons of Rock: Batushka på slavisk liturgisk

(01.07.24) Noen band er mer morsomme å fotografere enn andre, enten fordi de har et forrykende energisk sceneshow eller fordi de er fryktelig teatralske. Sistnevnte spiller ikke nødvendigvis musikk jeg lytter til hjemme. Av og til skjønner jeg ikke hvorfor de er populære, for jeg synes musikken er intetsigende.


Tons of Rock: To syn på Empire State Bastard

(01.07.24) Tons of Rock er en fantastisk festival som dekker alt som kan krype og gå av rock- og metallgenre, og da sier det seg nesten selv at det finnes band man ikke liker. Eller ikke skjønner – og Empire State Bastard er en av dem.


Tons of Rock: Katatonia - vel verdt å vente på

(01.07.24) Svensk deathproggothmetall av ypperste klasse.


Tons of Rock: Palaye Royale – rockeposører som faktisk kan spille

(01.07.24) Sjøl kaller de seg «fashion-art rock band», og jeg må si meg enig. Hver av musikerne ser ut som de kommer fra vidt forskjellige genre, uten at det hindrer dem i å spille fletta av de fleste.


Tons of Rock: Motorpsycho gjør aldri en dårlig konsert

(01.07.24) Endelig har hobbyen «gåpåMotorpsychokonsert» begynt å nå 90-tallets nivåer. Nå kan vi telle én gang i fjor, en gang i 2022, jeg skal til Fredrikstad og se dem om et par måneder sammen med De Utvalgte på Gamle Fredrikstad Mekaniske Verksted, «Det siste værste», og nå på Tons of Rock.


Tons of Rock: ZZ Top - funksjonell gubberock

(30.06.24) Mellom Avantasia og ZZ Top rakk jeg en liten matpause med treforskergjengen. «Gubberock» var temaet, hvordan alle så så mye eldre ut før og hvordan faren hennes er knappe fire år eldre enn de to gjenværende i ZZ Top og hvor gamle var de egentlig da de var massive med «Legs», «Gimme All Your Lovin'» og «Sharp Dressed Man»? For da så de jo skikkelig gamle ut.


Tons of Rock: Sola skinner med Valentourettes!

(29.06.24) Valentourettes, as. Jokke skulle fylt 60 år i år, og da skal det feires. Ikke at Valentourettes trenger noen grunn til å ikke spelle, bare så det er sagt. Denne dagen feiret de konsert nummer 650. Få band kan skilte med å være like hardtarbeidende. Jokke er en nasjonalskatt og personlig synes jeg det er sjitkult at de holder arven hans i live som de gjør.


Tons of Rock: Historietime med SKYND

(29.06.24) Festivalens tredje dag startet med en historietime, om noen av de mer grufulle «true crime»-historiene som har skjedd de siste femti årene. Australske SKYND består av vokalist Skynd og multi-instrumentalisten Father, de har holdt på siden 2017. Jonathan Davis (Korn) er fan, og har vært med på en av låtene deres.


Tons of Rock: Tsjuder - dødmetall med vakre melodilinjer

(29.06.24) Dødmetall er ikke en genre jeg lytter til hjemme, dog setter jeg alltid stor pris på dyktige band live. Jeg hadde egentlig bare tenkt å få med meg litt av Tsjuder, men gitarmelodiene som rant gjennom «støyen» var så vakre at de trollbandt meg.


Tons of Rock: Gledelig gjenhør med Extreme

(28.06.24) «When you turn 58, sitting down is like having a f*cking orgasm.» Nuno Bettencourt kan få sagt det. At mannen aldeles ikke ser ut som han er den alderen, snarere tjue år yngre, er hans egen feil. Det gjør heller ikke Gary Cherone, bare så det er sagt, det må være noe spesielt med vannet i Boston.


W.A.S.P. Gamle provokatører på sjarmoffensiv

(28.06.24) Åttitallet var fullt av heavy band som provoserte, ifølge de middelaldrende, kristne, hvite kjerringene i USA. Særlig W.A.S.P. var i deres søkelys. For veldig mange unge var provokasjonen et slags kvalitetsstempel – jo høyere de atale utyskene skrek, jo bedre måtte det per def være.


Tons of Rock: Sklitakling er på ballen

(28.06.24) Sklitakling er et festlig, relativt nytt band fra Bergen som speller høyenergisk, søplete poppønkerock.


Tons of Rock: Māorimetall for massene

(27.06.24) Mitt første møte med Māori-rockerne i Alien Weaponry var da de spilte support for Gojira i Oslo Spektrum i 2022, og siden har jeg vært fan. Gleden var derfor stor da de ble annonsert på årets Tons of Rock.


Tons of Rock: Europe holder 40års jubileum med sine nærmeste venner

(27.06.24) Europe, as. Jeg er nesten fristet til å kopiere teksten fra sist jeg så dem, på Tons of Rock. Det er to år og tre dager siden.


Tons of Rock: Energiske Saxon

(27.06.24) Den minste hemmeligheten i verden er at det bandet jeg gleder meg mest til å se på årets Tons of Rock er Judas Priest. Da sier det seg nesten selv at Saxon også er ganske høyt oppe på prioriteringslista!


25 år med Black Debbath

(04.06.24) De påstår riktig nok at de hater jubileer. Men dette jubileet skal feires!


Black Debbath: Kritisk debattklima i Fredrikstad

(02.08.23) 25-åringen Black Debbath var blant de yngre deltakerne på Tøihusplassen da Månefestivalen ble innledet for vår del. Festivalen var gjenstand for en del kritikk fra de noe eldre, både i avisa og på Facebook.


Black Debbath - et varig duplexband

(30.06.22) En rockefestival i Oslo må nødvendigvis ha et gigantisk trekkplaster til å åpne festivalen, og da er vår egne, kjære Black Debbath (Bøler) selvskrevet til rollen. Det er viktig med litt tung, tung, politisk, akademisk stoner rock.


Black Debbath spiller Tons of rock

(11.06.20) Festivalen er riktig nok avlyst, men det stopper ikke Black Debbath.


Gjør UD nok for norske gangstere i utlandet?

(25.01.13) De har nese for det dagsaktuelle, det skal de ha.


Black Debbath tolker Ibsen på Øyafestivalen

(24.03.06) I anledning Ibsen-året har Øyafestivalen sørget for et eget bestillingsverk for å hylle forfatteren. Festivalledelsen kan love uvante vinklinger og tung rock med høy litterær kvalitet i Middelalderparken.


Duplex '98: Galskap på tur

(08.10.04) (Bergen/Puls): Mer eller mindre kjente band fra Duplex-stallen kom sammen på USF Verftet forrige helg i forbindelse med Hulens 35-årsjubileum. Den store headlineren var overraskelsen på lørdag, og Overraskelsen sviktet ikke.


Black Debbath: Den Femte Statsmakt

(03.05.04) Det er fortsatt tungt, det er fortsatt politisk, og det er fortsatt rock det dreier seg om i Black Debbath-leieren. Og, kanskje det viktigste; det er fortsatt grisefete låter. ”Den Femte Statsmakt” er et politisk partiprogram hvor humor, mer eller mindre viktige problemstillinger, og bortimot 24 karat tungrock er satt sammen til en pangmikstur. Hadde politikerne på Tinget vist like mye engasjement hadde det kanskje vært håp for noen og enhver.


Underholdende og god Debbath

(05.10.01) (Tromsø/PULS): Humor-rockerne i Black Debbath spilte på SubSirkus i Tromsø i går kveld - for en noe glissen forsamling bestående av hardrock-diggere som ville ha god rock, såvel som fnisete ungdommer som ønsket seg morsomheter. Begge grupperinger fikk sine ønsker oppfylt.


Black Debbath: Mongo Norway (sgl)

(12.03.01) De skryter fortsatt uhemma av å ha fått Spellemannprisen for årets beste tungrock-skive 1999 - og den historien kjenner vi jo etter hvert godt. Nå foreligger første utspill fra full-lengderen som altså kommer i kjølvannet av "Tung, Tung Politisk Rock" - albumet som ble mest kjent for perler som "Problemer Innad i Høyre" og "King Of Norway".


Black Debbath - Mongo Norway (sgl)

(12.03.01) Det er en hel del mennesker som mener at Black Debbath for lenge siden burde lagt humoren til side for å fokusere på musikken sin, som faktisk er sjokkerende bra. Og de som trodde dette ville skje tok feil, for her er "Mongo Norway".


Puls TV: Black Debbath kommenterer Quarten.

(07.07.00) Se og hør Black Debbath uttale seg om dusjforheng, gardiner og sørlandspietisme. Tre høyst seriøse filmsnutter i Quicktime format.


Så kom humoren

(05.07.00) Hvis åpninga på tirsdagen var preget av alvor, ble onsdagen sparka i gang med totalt motsatt fortegn. Black Debbath, med "Bare" Egil Hegerberg og Aslak Guttormsgaard i spissen, satte både desibelmålern og latterdøra på vidt gap.


På møte med Black Debbath

(28.09.99) Ethvert bandprosjekt Egil Hegerberg er involvert i, kan kalle seg hva som helst, og fansen vil likevel snuse opp hvem som står bak. Hadde de kalt seg Gjalla, Rompe eller såvel Lenestol, ville det nok likevel blitt like fullt på John Dee som det var denne kvelden. Og det er vel fortjent, for makan til kreative folk skal man lete lenge etter.


Black Debbath: Tung, Tung Politisk Rock

(27.09.99) Dette er stort. I motsetning til mange av de andre bandprosjektene til Duplex-folka er ikke musikken til Black Debbath helt tullete. Dette er faktisk blytung 70-talls hardrock. Litt Doors psykedelisk, men mest Black Sabbath, kanskje? Også har de sterke meninger.


Black Debbath

(02.09.99) Nå har dansbandsgeneralen – ja, mye mer da, men akkurat nå; med Kikki Danielsson & Ole Ivars - Audun Tylden kasta seg over tungrocken. Det handler om det nye prosjektet til Bare Egil Hegerberg, Black Debbath.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.