W.A.S.P. Gamle provokatører på sjarmoffensiv

Åttitallet var fullt av heavy band som provoserte, ifølge de middelaldrende, kristne, hvite kjerringene i USA. Særlig W.A.S.P. var i deres søkelys. For veldig mange unge var provokasjonen et slags kvalitetsstempel – jo høyere de atale utyskene skrek, jo bedre måtte det per def være.

---

W.A.S.P. / Tons of Rock, Ekebergsletta / 27.06.24

Av Siri Bjoner // 28.06.24

---

Vi som bodde i litt mer normale områder syntes det hele var rimelig morsomt. «Parental Guidance»-klistremerkene var latterlige. Og sett med 2024-briller, er det bare søtt, egentlig. I dag hyles det høyt om transmenn og -kvinner, menn som bruker sminke og stæsjer håret og hallo, hvor var disse kritikerne da musikkverdenen var oversvømt av artister som Twisted Sister, Poison og Whitesnake?

Av alle disse grufulle, sjokkprovoserende åttitallsbanda var W.A.S.P. litt i en særstilling. De gamle kjerringene hata bandet (kanskje også grunnet navnet). Personlig brydde jeg meg aldri om staffasjen, men jeg syntes andre band hadde bedre låter så var aldri noen stor fan.

«Blackie sitter på en stol gjennom hele konserten!» fortalte medfotografen. Jaja, tenkte jeg, det er lenge siden åttitallet, band som Mötley Crüe og Guns n’Roses er knapt parodier på seg selv. Uansett, det er sol og festival og jeg skal dekke så mange band som mulig gjennom festivalen.

Og han sitter på en stol gjennom mesteparten av konserten. Det stemmer. «Vi spelte konsert i Spania i fjor og en spansk lege brakk ryggen min, men vi skulle fullføre turnéen uansett så da fullførte vi selv om jeg hadde brukket rygg og to prolapser, for fansen er viktigst, vi skal holde det vi lover.»

Åkaj, prolapser kan jeg relatere til. Aktelsen for bandet steg flerfoldige hakk. At et så gigantisk band har så mye respekt for fansen at de spiller mot legens råd, da blir jeg imponert. Når det i tillegg låter like bra som for førti år siden, kan Blackie Lawless gjerne synge hele konserten fra en seng for min del.

I motsetning til Crüe og G’n’R låt dette faktisk forbanna bra. Jeg hadde glemt hvilken fantastisk stemme Lawless har. Dette låt rett og slett sjitbra. Mike Duda er stødig med bassen, Doug Blair briljerer på gitar og Aquiles Priester holder rytmen stødig. Blair spilte for øvrig på en gitar med roterende sagblad. Litt harrystaffasje må man tåle!

Selvfølgelig ble det masse allsang. Publikum fikk alt de ønsket. Jeg kom på hvorfor W.A.S.P. egentlig datt litt ut for meg: Jeg synes låtene er tidvis litt ensformige. Men som alltid, live er de fleste band sabla mye mer enn låtmaterialet, og denne konserten imponerte!

Låtliste: Blind in Texas // L.O.V.E. Machine // The Real Me (The Who cover) // The Idol // Chainsaw Charlie (Murders in the New Morgue) // Miss You // Wild Child // I Wanna Be Somebody

---

Del på Facebook | Del på Bluesky