Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner

Tons of Rock: Sklitakling er på ballen

Sklitakling er et festlig, relativt nytt band fra Bergen som speller høyenergisk, søplete poppønkerock.


Sklitakling / Tons of Rock, Ekebergsletta / 27.06.24


Og det er akkurat så kult og tøft som det høres ut. For min del ble det en solid dose med dem før Doro, og enda mer etter Doro. Konserten før var litt tam og stille, om man kan kalle poppønk det. Etter var det et helt annet energinivå. «De er blitt varme i trøya og tør prate fra scenen», fortalte treforskeren. Kult, repliserte jeg, dette høres jo bedre ut! «Nei, de skal være sinte, ikke glade, for det låter så mye fetere når de er sinte»

Med en slik logikk må man bare si seg enig. Ferske band trenger gjerne noen konserter før de gir alt fra første sekund. Arild beskrev deres selvtitulerte debutskive slik: «Hvis du liker pønk/pop på speed/garage rock er du faktisk nødt til å få med deg dette albumet.» Og jeg er så hjertens enig.

Dette er et band du bør få med deg. De er unge og kule og har masse energi og gøts og driv og lager faktisk rimelig kule låter. Live er de en bitteliten eksplosjon på scena og det kommer neppe til å ta veldig mange konserter før de er så varme i trøya at treforskeren også blir fornøyd fra første sekund.

Sklitakling er et bergensband, tross alt.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Tons of Rock: Gluecifer på sparebluss

(02.07.24) De spilte ikke direkte dårlig, men all energien var borte.


Tons of Rock: I Am Morbid som Morbid Angel

(02.07.24) I Am Morbid består av tidligere Morbid Angel-medlemmer David Vincent og Pedro "Pete" Sandoval, og speller Morbid Angel-låter som de skal spelles.


Tons of Rock: Bokassa - storslagent!

(01.07.24) Trioen på toget var godt fornøyd med årets festival. Da vi gikk av på Oslo S og satte kursen for shuttle bussene, fant vi raskt ut at i dag var trikk greia. «Alle skal se Bokassa!» Tydeligvis trosset festivalgjengerne både fyllesjuke og sol for å få med seg trønderne.


Tons of Rock: Batushka på slavisk liturgisk

(01.07.24) Noen band er mer morsomme å fotografere enn andre, enten fordi de har et forrykende energisk sceneshow eller fordi de er fryktelig teatralske. Sistnevnte spiller ikke nødvendigvis musikk jeg lytter til hjemme. Av og til skjønner jeg ikke hvorfor de er populære, for jeg synes musikken er intetsigende.


Tons of Rock: To syn på Empire State Bastard

(01.07.24) Tons of Rock er en fantastisk festival som dekker alt som kan krype og gå av rock- og metallgenre, og da sier det seg nesten selv at det finnes band man ikke liker. Eller ikke skjønner – og Empire State Bastard er en av dem.


Tons of Rock: Katatonia - vel verdt å vente på

(01.07.24) Svensk deathproggothmetall av ypperste klasse.


Tons of Rock: Palaye Royale – rockeposører som faktisk kan spille

(01.07.24) Sjøl kaller de seg «fashion-art rock band», og jeg må si meg enig. Hver av musikerne ser ut som de kommer fra vidt forskjellige genre, uten at det hindrer dem i å spille fletta av de fleste.


Tons of Rock: Motorpsycho gjør aldri en dårlig konsert

(01.07.24) Endelig har hobbyen «gåpåMotorpsychokonsert» begynt å nå 90-tallets nivåer. Nå kan vi telle én gang i fjor, en gang i 2022, jeg skal til Fredrikstad og se dem om et par måneder sammen med De Utvalgte på Gamle Fredrikstad Mekaniske Verksted, «Det siste værste», og nå på Tons of Rock.


Tons of Rock: ZZ Top - funksjonell gubberock

(30.06.24) Mellom Avantasia og ZZ Top rakk jeg en liten matpause med treforskergjengen. «Gubberock» var temaet, hvordan alle så så mye eldre ut før og hvordan faren hennes er knappe fire år eldre enn de to gjenværende i ZZ Top og hvor gamle var de egentlig da de var massive med «Legs», «Gimme All Your Lovin'» og «Sharp Dressed Man»? For da så de jo skikkelig gamle ut.


Tons of Rock: Sola skinner med Valentourettes!

(29.06.24) Valentourettes, as. Jokke skulle fylt 60 år i år, og da skal det feires. Ikke at Valentourettes trenger noen grunn til å ikke spelle, bare så det er sagt. Denne dagen feiret de konsert nummer 650. Få band kan skilte med å være like hardtarbeidende. Jokke er en nasjonalskatt og personlig synes jeg det er sjitkult at de holder arven hans i live som de gjør.


Tons of Rock: Historietime med SKYND

(29.06.24) Festivalens tredje dag startet med en historietime, om noen av de mer grufulle «true crime»-historiene som har skjedd de siste femti årene. Australske SKYND består av vokalist Skynd og multi-instrumentalisten Father, de har holdt på siden 2017. Jonathan Davis (Korn) er fan, og har vært med på en av låtene deres.


Tons of Rock: Tsjuder - dødmetall med vakre melodilinjer

(29.06.24) Dødmetall er ikke en genre jeg lytter til hjemme, dog setter jeg alltid stor pris på dyktige band live. Jeg hadde egentlig bare tenkt å få med meg litt av Tsjuder, men gitarmelodiene som rant gjennom «støyen» var så vakre at de trollbandt meg.


Tons of Rock: Gledelig gjenhør med Extreme

(28.06.24) «When you turn 58, sitting down is like having a f*cking orgasm.» Nuno Bettencourt kan få sagt det. At mannen aldeles ikke ser ut som han er den alderen, snarere tjue år yngre, er hans egen feil. Det gjør heller ikke Gary Cherone, bare så det er sagt, det må være noe spesielt med vannet i Boston.


W.A.S.P. Gamle provokatører på sjarmoffensiv

(28.06.24) Åttitallet var fullt av heavy band som provoserte, ifølge de middelaldrende, kristne, hvite kjerringene i USA. Særlig W.A.S.P. var i deres søkelys. For veldig mange unge var provokasjonen et slags kvalitetsstempel – jo høyere de atale utyskene skrek, jo bedre måtte det per def være.


Tons of Rock: Black Debbath på hjemmebane

(27.06.24) Det er ingen selvfølge at Tons of Rock åpnes av av Black Debbath. Rykter tilsier at de har spilt på 12 av ti mulige festivaler (også de som måtte kanselleres grunnet et virus). Personlig synes jeg de egentlig burde fått ros for å ha holdt ut med oss publikummere i alle disse årene. Jeg kan ikke tenke meg hvor grusomt vanskelig det er å stå der oppe, ha ansvaret for å vekke til live et hav av rockere på Ekebergsletta, og vite at festivalens fremtid står og faller på dem!


Tons of Rock: Māorimetall for massene

(27.06.24) Mitt første møte med Māori-rockerne i Alien Weaponry var da de spilte support for Gojira i Oslo Spektrum i 2022, og siden har jeg vært fan. Gleden var derfor stor da de ble annonsert på årets Tons of Rock.


Tons of Rock: Europe holder 40års jubileum med sine nærmeste venner

(27.06.24) Europe, as. Jeg er nesten fristet til å kopiere teksten fra sist jeg så dem, på Tons of Rock. Det er to år og tre dager siden.


Tons of Rock: Energiske Saxon

(27.06.24) Den minste hemmeligheten i verden er at det bandet jeg gleder meg mest til å se på årets Tons of Rock er Judas Priest. Da sier det seg nesten selv at Saxon også er ganske høyt oppe på prioriteringslista!


La deg gjerne sklitakle av Sklitakling!

(07.12.23) Sklitakling er streit pønk, hvis det er noe som heter det. Og bergenserne er gode.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.