Black Debbath: Den Femte Statsmakt
Det er fortsatt tungt, det er fortsatt politisk, og det er fortsatt rock det dreier seg om i Black Debbath-leieren. Og, kanskje det viktigste; det er fortsatt grisefete låter. Den Femte Statsmakt er et politisk partiprogram hvor humor, mer eller mindre viktige problemstillinger, og bortimot 24 karat tungrock er satt sammen til en pangmikstur. Hadde politikerne på Tinget vist like mye engasjement hadde det kanskje vært håp for noen og enhver.
Black Debbath serverer blues-basert, smilebåndtøyende, lattermuskeltrimmende, og ikke minst, til de grader fengende rikssynsing og generelle skråblikk på og rundt dagens moderne samfunn. Den Femte Statsmakt er i mine ører riktignok ikke så umiddelbart engasjerende som deres tidligere utgivelser, men den kommer snikende litt etter litt, før den sitter som støpt etter en fem-seks gjennomhøringer. Her er det vanskelig å ikke la seg sjarmere, og umulig å ikke bli revet med. Lars Lønning innehar den ultimate heavy metal-stemmen, det høres rett og slett dønn riktig ut, og han står ikke mye tilbake for Ozzy i sine glansdager. Det i kombinasjon med bunnsolid låtmateriale gjør at dette blir noe mer enn bare en morsom sak.
Høydepunktene står i kø; den iørefallende Min kone forlot meg mens jeg sto og fiska (Just mens jeg dro en skrei),Ja og nei til EF, den i disse SMS-tider høyaktuelle Styrk Norskfaget!, og sist men ikke minst min personlige favoritt; Vi må redde Geirfuglen! (En faunapolitisk kraftsalve):
Vi må redde geirfuglen folkens, før den går ad undas
For uten geirfuglen vil torsk og brisling miste sitt næringsgrunnlag
Og det vil bli svart hav i Barentshavet
Isen ved polene vil smelte, det vil gå hull i ozonlaget og ørkenspredningen vil skyte fart.
Her må det prompte tas affære før det er for seint.
Hvordan skal vi så oppsummere det hele? Joda, dette er en feel-good plate de lux, ei skive du kan le til, danse til, drikke til, eller kort og godt lene deg tilbake å drømme deg bort et øyeblikk til;
Jeg føler meg som en pelikan med nebbet fullt av fisk, en lett bris leker med fjærene mine. Jeg hører riktignok ikke hjemme på disse breddegrader, men vel vitende om at Black Debbath passer på at det er orden og rettferdighet i det langstrakte landet som ligger under meg, seiler jeg på en oppadgående luftstrøm med lette vingeslag inn i en gryende solnedgang. Jeg er trygg. Det er også min venn geirfuglen...den gikk memlig ad undas på 1800-tallet, så ikke noe galt kan skje med den lengre. Ålrait.
Del på Facebook | Del på Bluesky