Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen

Black Debbath: Kritisk debattklima i Fredrikstad

25-åringen Black Debbath var blant de yngre deltakerne på Tøihusplassen da Månefestivalen ble innledet for vår del. Festivalen var gjenstand for en del kritikk fra de noe eldre, både i avisa og på Facebook.


Black Debbath / Månefestivalen, Fredrikstad / 28.07.23


Vi kan kanskje rydde det av veien først som sist: René Svendssen, sjefredaktør i Fredriksstad blad, sammenlignet Månefestivalen anno 2023 med Ricochects-låta «Slo-Mo Suicide», som jeg ikke trenger å utdype nærmere. Kritikken går på at festivalen ikke er «mainstream» nok, og at dette fører til for få folk og for lite trøkk på festivalplassen.

Månefestivalen hadde 2500 besøkende på fredag og lørdag, men hadde 3500 på torsdagsarrangementet OBOS på Månen, et arrangement OBOS-medlemmer betalte 200 kroner for. Dette står i sterk kontrast til todagerspasset til Månefestivalen, som kostet ti ganger mer. Selv har jeg nok større tro på at østfoldingene prioriterer lavterskeltilbudet til et par hundrelapper i dyrtiden, enn at dette har å gjøre med for få «mainstream»-navn under hovedarrangementet.

Uansett: Black Debbath var ikke der for å delta i den debatten, de var der for å spille rock med Flying V-gitarer. Innledningsvis låt det veldig slapt, fordi anlegget ikke var på. Jeg mistenker at dette ikke var meningen, men satte stor pris på «pyroshowet» de fyrte av underveis, med flammemalte papplakater – for første gang satte jeg pris på en form for pyro i dagslys.

De fikk etter hvert orden på lyden, og låt ganske brukbart, skal man tro de anerkjennende nikkene fra publikum, som mente at alt var bedre før. Fint for dem at Black Debbath har stjålet riffene sine fra 70- og 80-tallets tungrock, tenkte jeg i mitt stille sinn, mens Black Debbath spilte «Hvor i helvete blir det av Satan?» fra "Age Of Kørka", den siste plata deres. Denne låta står igjen som et av ettermiddagens høydepunkter.

Det desiderte bunnpunktet ble nådd da bandet tok av seg de minimale Ola-shortsene sine, og utrolig nok hadde enda mindre truser under, alle sammen. Vi stakkars publikummere måtte kaste på oss solbrillene våre for ikke å bli blendet av de bleke lårene på scenen, som trolig var blant dem som hadde sett minst sol på Månefestivalen denne ettermiddagen.

Et Black Debbath-show er kaotisk, og inneholdt både kviss, stripping, keytar og forsøk på allsang med teksten utdelt på 50 ark, fram til det ble avsluttet med «Den femte statsmakt». For all del, det var en ålreit måte å innlede festivalen på, men «mainstream» er det i hvert fall ikke.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Tons of Rock: Black Debbath på hjemmebane

(27.06.24) Det er ingen selvfølge at Tons of Rock åpnes av av Black Debbath. Rykter tilsier at de har spilt på 12 av ti mulige festivaler (også de som måtte kanselleres grunnet et virus). Personlig synes jeg de egentlig burde fått ros for å ha holdt ut med oss publikummere i alle disse årene. Jeg kan ikke tenke meg hvor grusomt vanskelig det er å stå der oppe, ha ansvaret for å vekke til live et hav av rockere på Ekebergsletta, og vite at festivalens fremtid står og faller på dem!


25 år med Black Debbath

(04.06.24) De påstår riktig nok at de hater jubileer. Men dette jubileet skal feires!


Ida Maria: Perfekt start på festivaldagen

(03.08.23) Etter en rockete fredag var det mange slitne hoder å se på Tøihusplassen, og da passet det ypperlig at karismatiske Ida Maria var på plass for å tvinge folk i gang allerede i halv fem-tiden lørdag ettermiddag.


Daufødt - Månefestivalens mest spennende booking, men hvorfor var alle i baren?

(02.08.23) Kristiansand-bandet Daufødt har vært en bransjesnakkis siden før pandemien, men fikk det tøft i Fredrikstad, der publikum knapt var å se på Tøihusplassen.


Halvfullt på hjemmebane for Ricochets

(02.08.23) Det å stå på festivalscenen i hjembyen sin må være en av de mest takknemlige oppgavene som finnes for en rockevokalist. Trond Andreassen så ut til å stortrives sammen med Månefestival-publikummet.


Svensker på harrytur over grensa

(02.08.23) Skatepunkerne i Millencolin tok den korte veien over grensa for å spille på Månefestivalen, og det er ikke så mye mer å si enn at de gikk på jobb under sedvanlige forhold.


Gluecifier: – Erre noen som vil ha tilbake Østfold?!

(02.08.23) Norges selvutnevnte rockekonger, Oslo-bandet Gluecifer, gjorde det meste rett da de gjestet Fredrikstad og Månefestivalen. De greide faktisk å få liv i en ganske glissen festivalplass.


Bildespesial: Naga Siren på Månefestivalen

(31.07.23)


Bildespesial: Aurora på Månefestivalen

(31.07.23)


Bildespesial: Han Herman på Månefestivalen

(29.07.23) Han Herman. Kritikerfavoritt og spådd en lysende karriere. I september har han sitt debutantball på byLarm, men et par hundre personer på Månefestivalen kan skryte av at de oppdaget Han Herman før alle andre. Puls har bildene.


Bildespesial: Hoffmaestro på Månefestivalen

(29.07.23) Mannsterke Hoffmaestro leverer en vital blanding av ska, punk og rock. Etter gjennombruddet i 2005 har de et utall konserter i ryggen. Fredag gjorde de Månefestivalen. Puls har bildene.


Bildespesial: Sylia & The Sailers på Månefestivalen

(28.07.23) Månefestivalen i Fredrikstad er i gang. Vi har satt vår fotograf på jobben, og sender ham i en nærmest ustanselig rundgang til festivalens utallige evenement. Veldig mange bildespesialer er med andre ord i kjømda.


Bildespesial: Timbuktu på Månefestivalen

(28.07.23)


Bildespesial: Hkeem på Månefestivalen

(28.07.23)


Bildespesial: Jørgen Dahl Moe på Månefestivalen

(28.07.23)


Black Debbath - et varig duplexband

(30.06.22) En rockefestival i Oslo må nødvendigvis ha et gigantisk trekkplaster til å åpne festivalen, og da er vår egne, kjære Black Debbath (Bøler) selvskrevet til rollen. Det er viktig med litt tung, tung, politisk, akademisk stoner rock.


Black Debbath spiller Tons of rock

(11.06.20) Festivalen er riktig nok avlyst, men det stopper ikke Black Debbath.


Gjør UD nok for norske gangstere i utlandet?

(25.01.13) De har nese for det dagsaktuelle, det skal de ha.


Black Debbath tolker Ibsen på Øyafestivalen

(24.03.06) I anledning Ibsen-året har Øyafestivalen sørget for et eget bestillingsverk for å hylle forfatteren. Festivalledelsen kan love uvante vinklinger og tung rock med høy litterær kvalitet i Middelalderparken.


Duplex '98: Galskap på tur

(08.10.04) (Bergen/Puls): Mer eller mindre kjente band fra Duplex-stallen kom sammen på USF Verftet forrige helg i forbindelse med Hulens 35-årsjubileum. Den store headlineren var overraskelsen på lørdag, og Overraskelsen sviktet ikke.


Black Debbath: Den Femte Statsmakt

(03.05.04) Det er fortsatt tungt, det er fortsatt politisk, og det er fortsatt rock det dreier seg om i Black Debbath-leieren. Og, kanskje det viktigste; det er fortsatt grisefete låter. ”Den Femte Statsmakt” er et politisk partiprogram hvor humor, mer eller mindre viktige problemstillinger, og bortimot 24 karat tungrock er satt sammen til en pangmikstur. Hadde politikerne på Tinget vist like mye engasjement hadde det kanskje vært håp for noen og enhver.


Underholdende og god Debbath

(05.10.01) (Tromsø/PULS): Humor-rockerne i Black Debbath spilte på SubSirkus i Tromsø i går kveld - for en noe glissen forsamling bestående av hardrock-diggere som ville ha god rock, såvel som fnisete ungdommer som ønsket seg morsomheter. Begge grupperinger fikk sine ønsker oppfylt.


Black Debbath: Mongo Norway (sgl)

(12.03.01) De skryter fortsatt uhemma av å ha fått Spellemannprisen for årets beste tungrock-skive 1999 - og den historien kjenner vi jo etter hvert godt. Nå foreligger første utspill fra full-lengderen som altså kommer i kjølvannet av "Tung, Tung Politisk Rock" - albumet som ble mest kjent for perler som "Problemer Innad i Høyre" og "King Of Norway".


Black Debbath - Mongo Norway (sgl)

(12.03.01) Det er en hel del mennesker som mener at Black Debbath for lenge siden burde lagt humoren til side for å fokusere på musikken sin, som faktisk er sjokkerende bra. Og de som trodde dette ville skje tok feil, for her er "Mongo Norway".


Puls TV: Black Debbath kommenterer Quarten.

(07.07.00) Se og hør Black Debbath uttale seg om dusjforheng, gardiner og sørlandspietisme. Tre høyst seriøse filmsnutter i Quicktime format.


Så kom humoren

(05.07.00) Hvis åpninga på tirsdagen var preget av alvor, ble onsdagen sparka i gang med totalt motsatt fortegn. Black Debbath, med "Bare" Egil Hegerberg og Aslak Guttormsgaard i spissen, satte både desibelmålern og latterdøra på vidt gap.


På møte med Black Debbath

(28.09.99) Ethvert bandprosjekt Egil Hegerberg er involvert i, kan kalle seg hva som helst, og fansen vil likevel snuse opp hvem som står bak. Hadde de kalt seg Gjalla, Rompe eller såvel Lenestol, ville det nok likevel blitt like fullt på John Dee som det var denne kvelden. Og det er vel fortjent, for makan til kreative folk skal man lete lenge etter.


Black Debbath: Tung, Tung Politisk Rock

(27.09.99) Dette er stort. I motsetning til mange av de andre bandprosjektene til Duplex-folka er ikke musikken til Black Debbath helt tullete. Dette er faktisk blytung 70-talls hardrock. Litt Doors psykedelisk, men mest Black Sabbath, kanskje? Også har de sterke meninger.


Black Debbath

(02.09.99) Nå har dansbandsgeneralen – ja, mye mer da, men akkurat nå; med Kikki Danielsson & Ole Ivars - Audun Tylden kasta seg over tungrocken. Det handler om det nye prosjektet til Bare Egil Hegerberg, Black Debbath.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.