Tons of Rock: Motorpsycho gjør aldri en dårlig konsert
Endelig har hobbyen «gåpåMotorpsychokonsert» begynt å nå 90-tallets nivåer. Nå kan vi telle én gang i fjor, en gang i 2022, jeg skal til Fredrikstad og se dem om et par måneder sammen med De Utvalgte på Gamle Fredrikstad Mekaniske Verksted, «Det siste værste», og nå på Tons of Rock.
Motorpsycho / Tons of Rock, Ekebergsletta / 26.06.24
Arild tok opp debatten om «de fire store» for åtte år siden. Personlig har mine «fire store» vært litt annerledes enn de fleste, men da basert på hvilken innvirkning de har hatt på norsk (og utenlandsk) musikk. Når jeg ser gjennom gamle artikler, er tendensen klar for Motorpsycho:
De er komplett ute av stand til å gjøre noe middels eller dårlig. Uansett om det er konsert eller skive, uansett hvem som anmelder, det er steinbra. Tidvis mer krevende, av og til veldig lett tilgjengelig, men aldri dårlig eller uinteressant eller intetsigende.
Tilbake til dagens konsert, første bandet på Vampire Stage på første dagen. Stabile, rocka, satte listen for dagen, og publikum elsker dem. På en festival der enkelte norske band ikke hadde helt dagen, sto trønderne stødig som alltid. Jeg vil parafrasere Arild fra 2016 og skrive «Poenget er at «Here be Monsters» MOTORPSYCHO maner til refleksjon».
Ja. Nytelse og refleksjon. Av og til får man ikke sett konserter ferdig, fordi det er overlapping med andre scener, men heldigvis har jeg noen hjelpere som kommer med innspill. «Vi står støtt til de går av!» javel? «Neiii! Jeg skal jaffal danse» okei, da. «De spilte for kort!» det er festival «Men likevel! Det er Motorpsycho, jo, de burde spelt minst halvannen time!»
Låtliste: Psychonaut // The Quick Fix // Hey Jane // Rock Bottom (UFO cover) // Mountain // X-3 (Knuckleheads in Space) // Hyena // Into the Sun (Grand Funk Railroad cover)
Del på Facebook | Del på Bluesky
Motorpsycho - det er vanskelig å finne ord
(07.04.25) Motorpsychos n’te skive «Motorpsycho» kom i februar, og Arild skrev «(...) er Motorpsycho en slags perpetuum mobile prosess. Ingen konsert er helt lik den foregående, og ingen plate er helt lik den foregående.» Og jeg er så enig.
Tons of Rock: Gluecifer på sparebluss
(02.07.24) De spilte ikke direkte dårlig, men all energien var borte.
Tons of Rock: Black Debbath på hjemmebane
(27.06.24) Det er ingen selvfølge at Tons of Rock åpnes av av Black Debbath. Rykter tilsier at de har spilt på 12 av ti mulige festivaler (også de som måtte kanselleres grunnet et virus). Personlig synes jeg de egentlig burde fått ros for å ha holdt ut med oss publikummere i alle disse årene. Jeg kan ikke tenke meg hvor grusomt vanskelig det er å stå der oppe, ha ansvaret for å vekke til live et hav av rockere på Ekebergsletta, og vite at festivalens fremtid står og faller på dem!
Tons of Rock: Europe holder 40års jubileum med sine nærmeste venner
(27.06.24) Europe, as. Jeg er nesten fristet til å kopiere teksten fra sist jeg så dem, på Tons of Rock. Det er to år og tre dager siden.
Mesterverkenes mesterverk
(09.09.17) Motorpsycho topper seg sjøl. Og det meste som ellers er skapt i rock-universet.
De to store i norsk rock?
(01.08.16) Hvor viktige er Motorpsycho? Og hvor viktige har de vært for norsk rock?
Motorpsycho på utstilling
(04.12.02) Lørdag 7. desember. Årets siste platemesse. Dagen vil stå i Motorpsychos tegn.
Motorpsycho på Rockefeller
(24.09.99) Gladmelding til hovedstadsfolket: Fredag 15. oktober spiller Motorpsycho på Rockefeller.
Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag
(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.