De kler hverandre, Mari Boine og Bugge Wesseltoft

Bugge Wesseltoft var produsent for Mari Boine på Gávcci Jahkejuogu/Eight Seasons (2002). Nå er de likeverdige partnere, på ei helt annerledes plate. Borte er all mulig elektronikk, tilbake står Mari Boines røst og Bugges akustiske piano.


Alt Bugge Wesseltoft foretar seg som «akkompagnatør» er faktisk ikke like vellykka, som den gang det gikk galt i hans samarbeid med Bertine Zetlitz. Dette er i sannhet noe ganske annet.

Mari Boine er ansvarlig for så godt som alle komposisjonene, men helhetsinntrykket preges selvfølgelig av hennes eneste tonefølge – Bugges piano. Den endelige utforminga av låtene er således resultat av et sirlig sammenføyd samarbeid.

For første gang gir Boine ut en studioversjon av «Elle», lydsporet fra Nils Gaups «Kautokeino-opprøret». Vakkert og lyrisk – og det er kanskje hun som så vidt agerer perkusjonist?

Lyrisk er forresten en presis karakteristikk av albumet som sådan. Bugge tar seg god tid, som om han hele tida venter ut vokalistens vâre poesi. Jeg er dessverre ikke i stand til å forstå samisk, men det er grunn til å anta at lyrikken som vanlig handler om naturen, og sikkert også om nært vennskap.

«If Tomorrow’s Mine» bryter opp en smule. Sangen er skrevet i samarbeid med Haakon-Marius Pettersen, og inkluderer diverse strengeinstrumenter utover pianoet (som i «Mihá»). Albumets høydepunkt.

Det låter nok som en klisjé, men denne gangen er det helt sant. På «Amame» opptrer Bugge Wesseltoft og Mari Boine som hånd i hanske. De gjør en mini-turné i månedsskiftet oktober november (Oslo, Skien, Bergen, Tromsø, Molde). Garantert høytidsstund.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.