Mari Boine - en fryd på scenen

(Oslo/PULS): - Ingen skal få meg til å tro at det å bombe et av verdens fattigste land, hjelper mot noe. Jeg er skamfull over å bo i et land som støtter dette, sa Mari Boine, og mottok intens applaus. Så sang hun Buffy Saint-Marie sin Eagle man som ekstranummer.


Mari Boine / /


Da hadde vi vært med fra Sameland på ørnens vinger, til Sør-Afrika og en frustrert hvit mann som ikke taklet å få sorte som sine likemenn, i en musikalsk reise.

Mari Boine er engasjert og engasjerer. For en østlending som aldri har satt sine ben i Sameland, kan to drøye timer med samisk tekst være en prøvelse, men Mari Boine fremfører teksten slik at hun formidler innhold selv til oss som ikke skjønner ordene. Naturen var tilstede i Mari Boines musikk i går – tung jordfast rytme holdt musikken nede i naturen, mens flytende gitarer og svevende fløytelyder tok oss med i den samiske mystikken. For vi var med på en reise i samelandets mystikk og mytologi.

Store, lille vevre Mari Boine, innehar en stor styrke, og inngår ikke kompromisser. Hun er ujålete i sin fremstilling av musikken – går konsekvent inn på musikkens premisser. Stemmen hennes er ren og vakker, samtidig som den er kraftfull og farlig.

Med seg på Rockefeller hadde hun et band som var som skreddersydd for henne. Det var seks par intenst lyttende ører tilstede på scenen. Bassist Svein Schultz og perkusjonist Kenneth Ekornes holdt et solid komp gjennom hele konserten, mens Roger Ludvigsen på gitar (med og uten bue) og Richard Thomas på saksofon, fløyte, perkusjon og elektronikk fylte inn der det skulle fylles inn. I tillegg bidro de med solide solistiske innslag, særlig Richard Thomas som hadde noen soli på saksofon som ga konserten spenning og variasjon. Med seg hadde de også den utmerkede Carlos Zamata Quispe på fløyte og strenginstrumenter.

Mari Boine er en fryd på scenen. Med lun humor og politisk engasjement oppnådde hun etter hvert en fin kontakt med det entusiastiske publikummet.

- Det er ikke mange likheter mellom meg og statsministeren, sa Boine, men vi stoler på Ludvigsen. – Men min Ludvigsen (gitar) er ikke medlem av frimurerlogen eller inhabil når det gjelder sild.

Og strålende vakker var hun da hun sang om ørnen som fløy til sine brødre, og hun spredte ut sine røde sjalbekledte vinger og fløy rundt og rundt på scenen.

En konsert med Mari Boine og bandet hennes er en intens opplevelse som sitter i lenge etterpå.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Brobyggeren Mari Boine

(11.09.24) Mari Boine vender tilbake til det store lydbildet med «Alva». Denne gangen har hun vært i studio med fullt band. Lydsporene som siver mot deg er messende, og de skaper en nærmeste suggererende stemning.


PiP: Magiske Mari Boine

(16.06.24) Jeg har i perioder lyttet mye til Mari Boine, selv om det er noen år siden sist. Hvorvidt jeg oppdaget henne via Jan Garbarek, eller om det var motsatt, har forlengst gått i glemmeboken. Jeg har hatt både «Leahkastin» (1994) og «Goaskinviellja» (1993) på cd. Selv om jeg ikke har skjønt noe av tekstene, så har det vært noe så fantastisk stort ved musikken hennes.


Bildespesial: Mari Boine & Bugge Wesseltoft

(01.11.23) Selvfølgelig måtte de avslutte med «Gula Gula», nå som trio. Bugge Wesseltoft & Mari Boine & Ella Marie Hætta Isaksen.


Kongsberg: Mari Boine erstatter Cassandra Wilson

(19.03.02) Amerikanske Cassandra Wilson har fått flyskrekk etter 11. september 2001. Hun planlegger en båttur til Europa, men skipet kommer dessverre ikke tidsnok fram til konserten hun skulle holde på Kongsberg. Inn kommer Mari Boine. Mange vil nok mene programmet med dette er blitt enda bedre.


Mari Boine: Remixed

(07.01.02) Som i all kunst er både form og innhold viktig i musikken. Putter man for mange melodiske ideer inn i en og sammte låt, blir resultatet gjerne ustrukturert. Dette er eksempel på det stikk motsatte. En haug remixere har i bunn og grunn tatt for seg et refreng signert Mari Boine, og så "kledd" det i mer eller mindre hippe beats. Resultatet er blitt drepende kjedelig. Bare form, intet innhold.


Knall rifftung rock’n’roll med The Hives!

(18.10.25) Blinkende westerninspirerte smokingdresser, frekk, eksplosiv rock n roll med punk energi og vittige kommentarer. The Hives ledes av en av verdens mest karismatiske og selvsikre frontfigurer – og han fronter et stramt, veloljet band. Vi koste oss glugg med rockeklisjeer og rifftung garasjerock som fungerer også i 2025.


Vidar Lønn-Arnesen (1940-2025)

(17.10.25) Vidar Lønn-Arnesen er død. En av landets mest markante forkjempere for populærmusikken er borte.


Oh Lord! Som Paal Flaata synger Elvis!

(17.10.25) Han er en makeløs flink sanger. Herregud - Paal Flaatas barytonrøst er hjerte og smerte, herfra inn i evigheten.


Raven Blacks deilige heksebrygg

(15.10.25) Goth, metal, klassisk og teater. Himla kult!


D'Angelo (1974-2025)

(14.10.25) R&B- og soul-legenden D'Angelo har gått bort etter en kamp mot kreft i bukspyttkjertelen. Han ble 51 år gammel.


Hvilket album fra Suzanne Vega!

(14.10.25) Mye mystisk skal skje de neste ukene om ikke dette albumet vil ligge på min Topp 10 for 2025. For en låtskriver Suzanne Vega er! Og for en formidler hun er!