Mari Boine - en fryd på scenen

(Oslo/PULS): - Ingen skal få meg til å tro at det å bombe et av verdens fattigste land, hjelper mot noe. Jeg er skamfull over å bo i et land som støtter dette, sa Mari Boine, og mottok intens applaus. Så sang hun Buffy Saint-Marie sin Eagle man som ekstranummer.

---

Mari Boine / /

Av Ann Iren Øderby // 29.10.01

---

Da hadde vi vært med fra Sameland på ørnens vinger, til Sør-Afrika og en frustrert hvit mann som ikke taklet å få sorte som sine likemenn, i en musikalsk reise.

Mari Boine er engasjert og engasjerer. For en østlending som aldri har satt sine ben i Sameland, kan to drøye timer med samisk tekst være en prøvelse, men Mari Boine fremfører teksten slik at hun formidler innhold selv til oss som ikke skjønner ordene. Naturen var tilstede i Mari Boines musikk i går – tung jordfast rytme holdt musikken nede i naturen, mens flytende gitarer og svevende fløytelyder tok oss med i den samiske mystikken. For vi var med på en reise i samelandets mystikk og mytologi.

Store, lille vevre Mari Boine, innehar en stor styrke, og inngår ikke kompromisser. Hun er ujålete i sin fremstilling av musikken – går konsekvent inn på musikkens premisser. Stemmen hennes er ren og vakker, samtidig som den er kraftfull og farlig.

Med seg på Rockefeller hadde hun et band som var som skreddersydd for henne. Det var seks par intenst lyttende ører tilstede på scenen. Bassist Svein Schultz og perkusjonist Kenneth Ekornes holdt et solid komp gjennom hele konserten, mens Roger Ludvigsen på gitar (med og uten bue) og Richard Thomas på saksofon, fløyte, perkusjon og elektronikk fylte inn der det skulle fylles inn. I tillegg bidro de med solide solistiske innslag, særlig Richard Thomas som hadde noen soli på saksofon som ga konserten spenning og variasjon. Med seg hadde de også den utmerkede Carlos Zamata Quispe på fløyte og strenginstrumenter.

Mari Boine er en fryd på scenen. Med lun humor og politisk engasjement oppnådde hun etter hvert en fin kontakt med det entusiastiske publikummet.

- Det er ikke mange likheter mellom meg og statsministeren, sa Boine, men vi stoler på Ludvigsen. – Men min Ludvigsen (gitar) er ikke medlem av frimurerlogen eller inhabil når det gjelder sild.

Og strålende vakker var hun da hun sang om ørnen som fløy til sine brødre, og hun spredte ut sine røde sjalbekledte vinger og fløy rundt og rundt på scenen.

En konsert med Mari Boine og bandet hennes er en intens opplevelse som sitter i lenge etterpå.

---

Del på Facebook | Del på Bluesky